Misjonæren, del 1

En gang for lenge siden var sex noe som kun eksisterte mellom ektefeller. Det var omtrent på den samme tiden som man trodde man kunne få hår i håndflatene, eller bli blind om man onanerte.

Definisjonen på sex var, samleie og samleie var synonymt med misjonærstillingen. Det hevdes fra enkelte hold at navnet har sitt opphav blant de kristne misjonærene, men det er av naturlige årsaker umulig å få bekreftet. Stillingen er vel kjent nok for de fleste, for de som ikke vet hva det er kan den best beskrives som følger: Kvinnen ligger på ryggen, mannen ligger utstrakt oppå henne, ansikt til ansikt og kjønn mot kjønn. Han styrer det hele ved å bevege hoftepartiet i det tempoet han til enhver tid ønsker. Så på 60 tallet begynte kvinnene å heve stemmen, de var lei av å ligge under ham, med hele hans vekt oppå seg og å sjelden få noe ut av samleiet. Kvinnene ville ha full tilfredsstillelse og da holdt ikke misjonærstillingen. Så sa de i hvert fall.

Tiden gikk, den seksuelle frigjøringen kom og svant, ett utall posisjoner ble prøvd ut, den ene mer fantasifull enn den andre, men ingen stilling som garanterte kvinnens orgasme ble funnet. Og enda verre, plutselig viste det seg at sex var en fysisk slitsom seanse. Antakeligvis var det mennene som tjente mest på at misjonæren gikk av moten, for ham som i alle tider har stått for bevegelsene (les: arbeidet), var det naturlig nok helt topp å kunne legge seg på ryggen med lemmet struttende til værs… så kunne jo hun ta seg av all jobben mens han bare lå og nøt. Naturlig nok så syntes ikke alle det var like flott med ett slikt rollebytte. Sakte men sikkert kom misjonæren på mote igjen og er vel den mest populære stillingen den dag i dag, selv uten noen lover som forteller at det er den eneste stillingen som faktisk er lovlig.

En av konsekvensene av den seksuelle frigjøringen, eller kanskje heller av kvinnens oppdagelse av at sex er en fysisk krevende akt, er også at det er ok å bare ligge å nyte. Både for ham og henne, men det er vanskelig for begge å ligge rolig å nyte samtidig, svært vanskelig vil de fleste hevde. Det må nesten bemerkes at enkelte mennesker, i det herrens år 2000, fortsatt står ved at misjonærstillingen er den eneste tillatte måten å ha sex på. For alt vi vet er også fullt mulig at det fortsatt er noen som tror at man blir blind, eller får hår i håndflatene av å onanere….

Men tilbake til misjonærstillingen og hvorfor den fortsatt er så populær. Misjonærstillingen har nemlig den fordelen at den kan varieres i det uendelige. Det er ikke en nødvendighet at han ligger oppå henne og hviler all sin vekt på henne. Bare det at han står på strake armer gjør stillingen til en ny opplevelse. Eller at han står på knærne, med overkroppen rett opp, kanskje med hennes ankler plassert på sine skuldre. Nå er det sikkert noen, helt sikkert menn, som syntes det høres fryktelig bortkastet ut med 10 varianter av en stilling, men det er det ikke. Langt ifra. De fleste har vel hørt om G-punktet, klitoris og en hel del andre punkter som egentlig ikke er annet enn knutepunkter med nerver. Det er når disse punktene blir stimulert kvinnen får mest ut av samleiet. Og ett faktum er at ved de rette ut-inn treffer penis knapt noe som helst. Muligens med unntak av livmorhalsen og det fremkaller neppe stønn av nytelse, mer sannsynlig er høye smerteskrik. Så poenget med de forskjellige variantene er egentlig så enkel at det er en måte å få penis til å berøre andre punkter, punkter som hun setter større pris på. Nå skal det heller ikke skyves under en stol at flere av variantene sørger for ekstra kraftig stimulering av også hans lem. Det har både fordeler og bakdeler som vi ikke skal gå nærmere inn på her, bare hinte om at litt trening i å holde igjen kanskje kan være på sin plass….