Kaptein Henriksen flyttet seg til vinduet igjen. Ute var det kaldt, klart vintervær og ingen soldater å se. Fenrik Dal skulle vært her for fem minutter siden. Fenriken var dyktig, men Kaptein Henriksen var usikker på forholdet mellom Dal og Fenrik Knutsen. I det siste hadde disse to hengt sammen som erteris. I tillegg var de stadig å se sammen med to menige soldater. Det var OK at befalet hadde et godt forhold til de menige, men personlige vennskap ble ikke oppmuntret og i det siste hadde kapteinen begynt å lure på om det også kunne dreie seg om noe mer enn vennskap. Kvinnelig befal, som Dal og Knutsen burde dessuten vite å passe ekstra på – slik hun gjorde. Hun var ikke sikker på hvor hun hadde Dal. Var hun lesbe? Hun var raus med komplimenter, ofte nesten flørtende.
Henriksen hadde satt seg, men kunne ikke finne roen til å ta tak i alt papirarbeidet som ventet. Hun reiste seg og gikk til vinduet igjen. Med sine 37 år var hun en flott dame. Nesten 1,80 høy, muskuløs og i kjempeform, men samtidig kvinnelig med en nydelig rompe. Hun hadde nok hørt soldatene viske «flotteste rompa nord for moralsirkelen», og selv ikke den mest ukledelige uniformsjakke kunne skjule at brystene hennes var store og fremdeles faste. På oppstilling om sommeren, i bare skjorta, var det ikke vanskelig å holde oppmerksomheten fra hele kompaniet.
Hun kjente fantasien komme igjen. Mer og mer hadde hun begynt å forestille seg soldater som lå i køyene sine og drømte om henne. Soldater som i mørket sparket av seg undertøy og ronket, mens de drømte om rompa til kapteinen. Hun fantaserte at hun kom inn på rommet, så den nakne soldaten som lå der og ronket, gikk til senga hans, åpnet skjorta og lot han sprute ut over brystene. Hun drømte at rommet var fullt av nakne soldater som ronket, hun drømte at de ronket hverandre, at de sugde hverandre, at de kledde av henne, at de … Å herregud nå var hun helt lost igjen, klissvåt i buksa og ute av stand til å komme i gang med arbeidet.
Fremdeles ingen Fenrik Dal.
Her fikk hun ikke gjort noe.
Kaptein Henriksen tok på seg jakka og gikk ut i vinterkulda. Hun fikk heller se hvor det ble av fenriken. Hun gikk mot messebygget – kanskje Dal hadde lagt seg nedpå for å sove middag? Det er bare tre på ettermiddagen, men allerede bekmørkt i den nordnorske vinteren. Forbi verkstedbygget – det lyser svakt fra et kjellervindu. Det skulle da ikke være noen på verkstedet i dag? Henriksen låser seg inn. Lyser er ikke på i ganga – så er det vel bare noen som har glemt å slukke i kjelleren. Hun går ned trappa, skal til å gå på inn på lagerrommet hvor hun mener det lyser, men hører en lyd som får henne til å stanse. I stedet for å gå inn bøyer hun seg ned og kikker gjennom nøkkelhullet. Synet får det til å gå et søkk i henne. Inne i rommet ser hun Fenrik Dal på kne, splittnaken, i ferd med å suge en like naken soldat. Innenfor holder, så vidt hun kan se, Fenrik Knutsen på med å gi «sin soldat» samme behandlingen. Hun vil storme inn i dette umoralske og ureglementerte, men klarer ikke å slippe synet. Hun hører pulsen dunke i ørene, kjenner at hun blir våt igjen. Ser at de fire der inne legger seg ned, men da forsvinner de også ut av syne.
Forsiktig presser hun dørhåndtaket ned og skyver døren på gløtt – de har ikke en gang brydd seg med å låse! Nå ser hun de to fenrikene på rygg med hver sin soldat ivrig knullende oppå seg. Jentene ligger helt inntil hverandre og av og til bøyer Dal seg over Knutsen og de tungekysser heftig. De flotte rompene til soldatene arbeider taktfast, for hvert tak får hun et glimt av ballene som klasker frem og tilbake.
Med ett bestemmer hun seg, reiser seg og slenger døren opp «hva er det dere innbiller dere! – dere er befal – setter dere hele karrieren på spill bare for å få dere et knull?». De to guttene har slengt seg rundt, dekker seg med hendene, mens begge fenrikene sitter opp og ser bare fortvilet ut. «Vi mente ikke…, vi bare …, vær så snill ikke å rapportere oss». Henriksen er kommet helt inn i rommet nå, hun kan ikke fri seg fra å studere Dal litt nærmere, hun er virkelig lekker, og de to soldatene de har lekt seg med er … ja, akkurat som i drømmene hennes. «Hvorfor skulle jeg ikke rapportere slik ureglementert oppførsel?» «Vær så snill, vi gjør alt du vil…». Det slår henne at de har jo nettopp holdt på med alt hun vil. «Jaså … dere to kom hit» Henriksen peker på guttene. De to soldatene reiser seg og kommer nølende mot kapteinen. «Ta bort de fjollete hendene» kommanderer hun. Guttene adlyder, og står foran henne med hendene til siden og de, nå ikke mer enn halvstive, lemmene pekende ned og frem. Hun griper dem begge to, en i hver hånd. Dal og Knutsen ser fjetret på hvordan Kaptein Henriksen sakte ronker de to kjærestene deres. Det er tydelig at de to guttene liker behandlingen – snart er de begge like stive som de var. De er modigere nå, den ene av dem griper etter brystene til Henriksen, men hun stanser han med en skarp kommando. I stedet fortsetter hun å ronke dem – nå raskere. «Dal – reis deg og lås døra, for Guds skyld» sier hun, nå mer anstrengt i stemmen. Dal skynder seg bort til døra, og vil straks tilbake til Knutsen. Henriksen stanser henne på veien «kle av meg». Hun har fått guttene til å snu seg nå og beføler rompene deres, hun kniper dem, klapser dem, stryker dem i sprekken og av og til dytter hun en finger opp i dem og får dem til å grøsse av vellyst. Dal har fått av henne jakken og skjorta, hun åpner bh\'en og får for første gang se de nydelige brystene som hele leiren har drømt om. Hun kan ikke holde seg for å føle på dem, men blir bryskt avbrutt «ta av meg buksene også!».
Knutsen ser målløs på denne fantastiske forestillingen. Henriksen har snudd guttene rundt igjen, hun leker med brystvortene deres. Dal trekker av henne buksene. Henriksen vil ha soldatene til å ronke hverandre, men de nøler. «Skulle dere ikke gjøre alt jeg ville?» hun kniper dem hardt i brystvortene. Nølende griper de hverandres pikker, og ronker mens de ser Dal trekke av henne trusene også. Dal må bare prøve seg igjen. Hun kneler mellom Henriksens ben og bøyer seg frem for å slikke henne. «Sånn ja, det var bedre. Jeg tenkte meg du kunne den kunsten.» Hun leker med ballene til de to guttene. De fortsetter å ronke hverandre. De er så kåte nå at ingenting er flaut, ingen ting er galt – det kan ihvertfall ikke bli galere!
«Knutsen, kom hit du også. Slikk meg bak.» Knutsen reiser seg går rundt, setter seg på kne og beundrer den vakre rompa til Kaptein Henriksen. Den er virkelig den flotteste rompa nord for moralsirkelen! Knutsen legger en hånd på hver rompeball, stryker opp og ned, klemmer de faste ballene. Den er samtidig silkemyk og fast. Hun bøyer seg frem og lar tunga gli opp langs rompesprekken. Hun møter haken til Dal som lepjer som en hundevalp på andre siden. Så griper hun de faste rompeballene, skiller dem og presser tunga mot lukkemuskelen. For første gang hører hun Henriksen stønne « Herregud, ja!».
De to soldatene er som forhekset av synet, de ronker hverandre frenetisk og med stor glede. Henriksen griper begge guttene igjen – de behøver da ikke overdrive heller! Hun ronker – dvs hun holder dem bare hardt rundt pikkene, nærmest lammet av den behandlingen de to fenrikene gir henne.
Så kommanderer hun den ene soldaten ned på rygg. Hun løsriver seg fra slikkebehandlingen, skrever over soldaten og senker seg ned på den sprengte pikken hans. Hun rir han med lukkede øyne. De tre andre beundrer den vakre, muskuløse kroppen som arbeider intenst nytende. Så åpner hun øyene igjen, snur seg og ser på den andre soldaten «kom og ta meg du også». «Jamen, du holder jo på med …» «I rompa vel – guttevalp!». Han kommer til dem, vet ikke helt hvordan han skal få det til, men bøyer seg i stedet frem og begynner å slikke Henriksen i rompa. Det er ikke til å unngå at han også slikker skaftet til kameraten av og til. Så reiser han seg opp på kne griper kuken med høyrehånda og styrer over der han ser kameratens kuk forsvinne ut og inn. Han trykker i mot lukkemuskelen, men føler at det er for trangt – at han ikke tør presse på mer. «Men så kom igjen da, du må jo ta i litt» oppmuntrer Henriksen utålmodig. Så har ha hodet innenfor og kjenner at han kan støte videre. Det er fantastisk trangt, en helt annen klemmende følelse. Han trykker seg til bunns og blir værende å kjenne hvordan det klemmer rundt hele pikken. Kameraten som har ligget i ro begynner å støte igjen. De kjenner hverandres pikker gjennom en tynn vegg, ballene deres klasker mot hverandre. De knuller hverandre like mye som de knuller denne fantastiske kvinnen.
Dal og Knutsen har sammen beundret det opphissende synet av de to kukene som fyller Henriksen. De har befølt det som har vært tilgjengelige av kuk og baller på utsiden, men hører Henriksen stønne «kom og sug brystvortene mine». Henriksen er i ro nå og lar guttene styre takten, følelsen av begge to samtidig er så intens at hun ikke klarer bevege seg.
Så har de to fenrikene fanget hvert sitt bryst. De mørke brystvortene hennes er store som druer og de suger med vellyst som to sultne kalver. Soldaten som puler rompa til Henriksen kan ikke holde seg lenger, han pumper noen få tak og kommer som han aldri har gjort før. Han fyller kapteinens trangeste hull med mer sæd enn han trodde var mulig. Soldaten som ligger underst ser i et glimt mellom de to jentene Henriksen ansikt helt oppslukt av nytelse, hun stønner, hun grynter, hun skriker… – og han kommer også – pumper henne like full i det andre hullet. Henriksen kommer igjen … giv akt!
