Sagaen fortsetter i den tredje boken i serien
Veien var den samme. Hesten også. Det eneste som var nytt, var den glade hannkatten som vimset rundt Stjernas trygge hover og så ut som han eide hele veien. En sort stripe gikk fra hode til hale. Ørene var mørke og ut fra stripen på ryggen gikk det et tigerstripete mønster på hver side av … Les mer
Bekken lagde en hul lyd der den rolig rant ut fra oasen med lav, klukkende latter. Småfugler sang og ekorn lekte i trærne rundt. Idyllen vibrerte som de små bølgene på vannskorpen. Side om side satt de med vann til brystet, med armene om hverandre og søkte trøst og styrke. – Hvorfor måtte vi være … Les mer
Det var som et deja vu. Følelsen av å ha opplevd det før, og det hadde de jo. Et avslappet tilbaketog på ryggen av en luntende hest. Nærheten av hverandre. Freden i sjelen. Varmen fra den andres kropp og fra hesten. Det var alltid en koselig måte å avslutte et oppdrag på, ting falt liksom … Les mer
"Jeg vet hvor fogden holder til," sa Sunniva da de snudde ryggen til det ukoselige fengselet og satte kursen ut av byen. De snudde samtidig ryggen til fire døde knekter uten å ofre dem en tanke. "Vi gjør det sammen, ikke sant?" "Det skal bli en glede," svarte Leyhla mørkt og fulgte etter sin nye … Les mer
Skyggene danset over de ujevne veggene, i en vemodig melodi der flammene holdt takten. Stearinlysene blafret, men varmen i rommet kom mest fra ildstedet på den ene veggen, peisen, der et bål brant med sprakende flammer. Jernstenger sto inne i ilden, rødglødende og klare til bruk. Det glitret av fuktighet her og der på de … Les mer
Trappene opp til Tidens Tempel virket ikke så evige nå. Skrittene kjentes mye lettere ut, med vissheten inne om at oppdraget var utført bra. Ahmeron smilte varmt til sin deilige kvinne da han åpnet den tunge, store eikedøra for henne. Allikevel, på tross av hans trang til å være gentleman i Tidens Tempel, klarte han … Les mer
Astrid Bakken sto og kjernet smør da Leyhla kom inn på kjøkkenet. Hun neiet til bondekonas rygg. «Jeg fikk beskjed av herr Bakken om å gå til kjøkkenet for å hjelpe til,» sa hun. «Er det noe de trenger hjelp til, fru Bakken?» «Kom og overta her litt,» svarte bondekona og rettet ryggen sliten mens … Les mer
Hånd i hånd gikk de, det eiendommelige paret. Den middelaldrende bonden så dem nedi veien lenge før de ankom gården. Allerede da hun gikk inn grinda som følget hennes åpnet for henne, så bonden tydelig hva slags skjønnhet det var. Da de gikk over tunet, sto han allerede på trappen og ventet. – Er det … Les mer
Leyhla hørte den tørre hosten allerede da Ahmeron åpnet den tunge eikedøren for henne. Hun gløttet bekymret på Ahmeron mens Lusifer smatt inn og småløp gjennom den store hallen med halen fornøyd til værs. Gamle, ærverdige lunger fyltes med støv igjen, og Leyhla skjønte hvor Coronus var, på tross av ekkoet som forvillet seg gjennom … Les mer
Den gode, lune varmen fra det store ridedyret brakte en egen fred i kroppen. Å sitte på ryggen av Stjerna var som en behagelig suggesjon. Den rytmiske vuggingen ble overført til Leyhlas kropp, som vugget behagelig i samme takt. Å sitte slik i nærkontakt med det store, fortrolige dyret, brakte ro til både sinn og … Les mer