Demonblod 2: Mørke skygger

Skyene som svever rundt dem, er ambrafarget og vakre. De er i alle størrelser og former, og svever over alt. Over dem, rundt, under… Som tykk bomull, som diffus tåke… Himmelen som skyene svever på, skifter fra den ene, duse, svake pastellfargen til den andre. Svak, udefinerbar, behagelig musikk lyder fra ingen steder. Som svak … Les mer

Stuebordet er dekket av levende lys i alle høyder og staker, både stearin og telys. To glass med rødvin står også på bordet, og gir flammene noe å speile seg i. Duken på bordet er i en litt lysere nyanse enn rødvinen. Det er en avslappende, trygg stemning i den lille stua til det spesielle … Les mer

Smilet er befriende og blendende vakkert i et ansikt fylt av lykke og fred. Øynene glitrer av glede, kjærlighet og nyvunnet frihet. – Hvordan visste du? – Ikke jeg. Maroli. – Å? Leyhla lar blikket gli bort til den grønnskimrende demonen, som ser på henne med et øyenbryn hevet. «Er du her enda, Maroli? Din … Les mer

Blikket som hviler på tv-skjermen stirrer på et punkt langt forbi de flimrende bildene. Det gjør ikke noe. Filmen er allikevel dårlig. Leyhlas tanker er et helt annet sted. Faktisk er de ikke noe sted i det hele tatt. Det er best sånn. Best å la være å tenke. Være tom i hodet, og nummen … Les mer

Morgenen er enda ung når Leyhla merker Marolis nærvær. Søvnløs har hun ligget og stirret ut i natten, tom innvendig etter alt som har skjedd. Hun har allerede rukket å avslå Ahmerons første forslag om å elske en gang til. Noe stemmer ikke innvendig, i sjelen. Hun må finne ut hvordan hun skal få det … Les mer

Hvileløs vandring fra rom til rom. Stillhet. Lytter, håper, ønsker… lengter. En og annen lampe er tent, stua ligger i et dunkelt lys. Gardinene er trukket for og hindrer det nyfødte dagslyset i å komme inn. Det er natten som er verst. Det er da minnene kommer. Når stillheten er påtrengende og omverdenen ikke kan … Les mer

Leyhla stirrer på Maroli som ligger i senga med lukkede øyne. Pannen, ansiktet og kroppen er drivvåt av svette. Brystkassen går med kraftige hiv, som om han nettopp har gjort en kraftanstrengelse. Leyhla legger nølende en hånd på armen hans. Øyelokkene skjelver litt før han åpner dem og ser sliten på henne. Han er ikke … Les mer

Det er mørkt i soverommet. Natten ligger utenfor vinduene og Leyhla sover. Ved siden av henne i senga sitter Ahmeron, bøyd over henne som da hun sov i sofaen. Han beskytter sin lille, dyrebare heks, pakker henne inn i et mentalt slør av søvn. Men denne gangen klarer ikke Ahmeron å holde drømmene unna. Leyhlas … Les mer

Musklene verker ikke. Hun kjenner ingenting. Bare total utmattelse etter den uvante kraftanstrengelsen og hun er glad for at Ahmeron kan løfte henne opp i de sterke, beskyttende armene sine og bære henne inn. Leyhla hadde ikke orket å gå et skritt. Hun ville ikke klart det. Hun legger bare armene kraftløst rundt halsen hans … Les mer

Leyhla svøper dynen rundt Anitas skjelvende kropp. Tårene renner fra venninnens øyne, men det kommer ikke en lyd der hun sitter sammenkrøpet i sofaen. Kinnene er røde av skam og håret er bustete. I fotenden sitter Maroli i skredderstilling. Naken og stolt, med ryggen rak og et selvtilfreds uttrykk i ansiktet som uten tvil kan … Les mer