I likhet med de andre artiklene i denne serien tar vi her for oss et emne som det normalt ikke snakkes så mye om…. Rett og slett fordi konsekvensene av det som her kommer frem strider mot det samfunnet har lært oss er moralsk riktig.
De fleste vet at når mannen får utløsning, så er bare en liten del av det som kommer ut sæd. Det som kanskje er ukjent for de fleste er at av 150-200 millioner sædceller (som tilsvarer det en mann gjennomsnittelig fyrer av i løpet av utløsningen) er det kun 1% av sædcellene som faktisk forsøker å nå og å befrukte egget. Resten av sædcellene har nemlig helt andre funksjoner… Ca 1% har som nevnt som mål å befrukte kvinnens egg.
Ca 80% av mannens sædceller har ett eneste mål for øyet: Å finne og drepe sædceller som har et annet opphav. Et annet opphav betyr ikke f.eks. en tidligere utløsning, men sædceller fra en annen mann. Ca 19% av sædcellene har som oppgave å blokkere for andre sædceller som forsøker å ta samme veien. De hindrer selvsagt heller ikke sæd fra sin egen «kilde», men dersom det skulle være en mann til som skulle sende sin ladning av gårde…
Dette innebærer at dersom en kvinne skulle ha sex med to (eller flere) menn som skulle få utløsning inne i henne, vil de forskjellige sædgruppene utkjempe en formidabel krig, med noen som blokkerer, noen som dreper og noen få som prøver å snike seg forbi. Man har grunn til å tro at den sæden som er utstyrt med de beste genene vil gå seirende ut av slaget og på den måten vil kvinne alltid være sikret å få et barn med gode gener. Menn med dårlige gener vil i det lange løp tape og forsvinne fra scenen. På sikt vil menneskerasen bli foredlet siden kun de sterkeste faktisk får befruktet kvinnens egg.
Men det stopper ikke der. Som nevnt innholder en utløsning normalt 150 til 200 millioner sædceller. Unntaket er når mannens underbevissthet (eller han er bevisst) tror at kvinnen nylig har hatt sex med andre menn. Da skyter nemlig produksjonen av sædceller fart og en utløsning kan fort innholde opptil 600 millioner sædceller. Dette skjer helt uavhengig av om mannen har «tømt seg» for la oss si 24 timer siden. Kroppen øker simpelthen produksjonen fordi ett eller annet sted i hjernen så kommer det en kommando om å gjøre det. Hvorfor? Svaret er at for å vinne et slag er det alltid smart å stille med flest mulig kampklare soldater… ideen er: «mine 600 knuser dine 200». Ikke bare produserer mannen en større mengde sædceller, han vil i de fleste tilfeller også få en kraftigere utløsning, med mer kraft i spruten, noe som gjør at hær nummer to fort kan nå igjen den første hæren selv om den har et relativt langt forsprang. I dette ligger faktisk noe av det som gjør swinging til en aktivitet mange liker, mer intens sex, kraftigere utløsninger og mer følelser. Det er også pga. den økte produksjonen av sædceller som forårsaker at en del par opplever at hun blir gravid først når forholdet går mot slutten og han underbevisst har en mistanke om at hun kanskje har seg litt på si.
Bør vel også ta med at kvinnen på sin side har en viss mulighet til å favorisere den ene mannen fremfor den andre… Rett og slett ved å velge tidspunktet for orgasme med omhu. Det er nemlig slik at sæd som befinner seg i kvinnens skjede FØR hun får orgasme får en klar fordel. Sæd som kommer etter kvinnens utløsning får en tilsvarende bakdel i og med at veien opp rett og slett blir smalere, noe som gjør at en stor del av ladning nummer to rett og slett vil gli ut igjen. Dermed vil ikke bare ladning nummer en få et kraftig forsprang; selv om det skulle komme til et fullt slag vil den første ladningen ha en klar fordel i og med at de er flere i antall…
Konklusjon: Samfunnet har for lengst akseptert at menn har et «behov» for å ha sex med nye kvinner. Etter sigende skyldes dette et medfødt behov for å spre sine egne gener. Dette er ikke bare akseptert, det er i hundrevis av år blitt brukt som forklaring på hvorfor menn er utro. Det som IKKE har vært akseptert er at det samme gjelder kvinner. Hun ønsker sex med flest mulig menn for å på den måten å sørge for at hennes barn blir utstyrt med de beste genene, beskyttet på best mulig måte og på den måten skikke barnet best mulig for fremtiden. I tidligere tider derimot var det antageligvis en forståelse for slikt, en forståelse som har blitt glemt eller kanskje mer korrekt: fortrengt.