Ethvert menneske som avviker fra samfunnsnormene vil før eller siden måtte ta et oppgjør med seg selv i forhold til omgivelsene. Slik de homoseksuelle gjennomgår av prosesser, fra selverkjennelsen til å gløtte ut av skapet og stå fram med sin legning foran venner, familie, kollegaer og de nærmeste omgivelsene, må også mange BDSM-ere gjennom det samme med sin legning. Få heterofile vaniljemennesker gjennomgår en lignende prosess, og har like godt gjennomtenkt seksualitet som vi som er «avvikere» fra samfunnsnormen. Dette er delvis på det personlige plan, men også på det seksualpolitiske. Homsenes kamp om anerkjennelse kjenner vi alle til. Å medvirke i en forening som Rogaland BDSM-Klubb vil også være å delta i den samme kampen om anerkjennelse. Syftet/formålet til en klubb som oss er nettopp av seksualpolitisk art gjennom opplysningsarbeid og positiv informasjon for å demme opp for de fordommer, uvitenhet og feil oppfatninger storsamfunnet har om BDSM. Vi skal se på endel av disse feiloppfattelsene og har plukket ut de fem (5) vanligste:
1. Det kan kureres.
Uten å fleipe med deres «seriøse» hensikter, så må man jo bare ta med en klype salt dem som påstår at de har en helbredende kur mot ethvert avvik. Alle forstår vel at mirakelkurer mot ens seksualitet bare gjør skade og ikke fører til noe godt. Enten det nå er fra en flaske med forløsende dråper eller håndspåleggelse og forbønn.
Profesjonelle «hjelpere» med gode hensikter til tross, når det gjelder spørsmål om såkalt tabu-sex, så er de ofte like feilinformert som alle andre. Psykologer og helsepersonell er fullstendig uvitende om hva vårt seksuelle «avvik» handler om.
Kureringstanken baseres IKKE på utprøvde og vitenskapelige metoder. Det finnes ingen vitenskapelig belegg for at «avvik» kan kureres. De som påstår noe annet lyver. Man kan rett og slett ikke kurere en legning forankret i et menneskes autonomi. Man kan riktignok påvirkes igjennom hjernevaskingsmetoder, men det er som du forstår i så fall en innlært blokkering (reversert sosialiseringsprosess) og er naturstridig.
Det er kun en håndfull utdannelsesinstitusjoner i verden i dag som gir en fullverdig innsikt i seksuelt «avvik» av vår legning, ellers er de fleste psykolog- og psykiatriutdannelser skrale på dette punkt. Selv ikke våre såkalte sexologer her i Norge har kompetansegrunnlag til å gi råd og veiledning som er tilfredsstillende.
Der finnes altså ingen vitenskapelig dekning for at «kinky-people» kan kureres for sine lyster (les: legning). likevel er det gjort gjentatte forsøl på å kurere folk fra sine «lidelser», med katastrofale resultater, opprørte sinn, og følelsesmessig utmattelse når det lovede resultatene uteblir – mirakelet som aldri kom.
I beste fall kan våre psykologer og sexologer lære en vanskeligstilt å hanskes med sine lyster. Å fortrenge å leve ut sine behov.
Men å lære å hanskes med følelsene (eventuelt. behovene) sine kurer jo ingen legning. Isteden vil en fornektelse bare lede til nye og enda større problem enn de opprinnelig var for den enkelte.
Om du har problemer med å akseptere din legning og interesse for BDSM, så tro altså ikke på at noen mirakelkur eller annen helbredelse finnes. Du må lære og leve med dine behov, forstå dens natur, og innrette deg deretter.
Opplyste og skolerte helsepersonell kan ikke hjelpe deg med noen helbredelse. Isteden kan deres arbeide med sin klient (pasient?) til å finne et moralsk akseptert og følelsesmessig positivitet, slik at de kan leve hverdagen lettere i takt med sine behov.
2: Det skyldes en traumatisk barndom
Til tross for avansert og moderne genetisk forskning, har utviklingen i seksuell forskning vært heller laber.
En av de tingene vitenskapen og de kloke hoder ikke kan forklare er hvorfor og hvordan seksuelle avvik, eller perversjonen for den slags skyld, blir formet.
Fram til i dag har de ikke kunnet påvist verken genetiske eller organiske spor som kan forklare fetisjme eller sadomasochisme. Heller ikke finns det noen indikasjoner på at oppdragelse eller erfaringspreferanser kan forklare fenomenet – vår legning.
Den mest populære forklaringsmodellen for seksuell adferd er likevel en kombinasjon av et disponibelt arveanlegg og hvilke erfaringer vi gjør oss, skal sammen danne vår seksuelle identitet. Altså påstår de at det er både genetisk arv og et sosialt arv. Uten at det er vitenskapelig dekning for det pr. i dag.
Men vi skal ikke utelukke at det i en gitt fremtid kan påvises genetiske årsakssammenhenger i en eller annen form for disposisjon i arveanleggene våre, og/eller at det engang i fremtiden kan læres mye mer om i hvilken grad mellom-menneskelige forhold i tidlig barndom kan påvirke vår seksuelle orientering. Vi kan altså ikke le av slike teorier ettersom vi ikke vet nok pr. i dag og ikke kan vite hva fremtiden kan bringe av forskning.
Men inntil videre finnes det ikke noe grunnlag for å påstå at genetisk eller sosialt arv har noe med hvordan vår orientering (legning) dannes. De som pr i dag hevder slike påstander sprer altså bare gal informasjon og misleder hele årsakssammenhengen.
At det dermed kan forklares med en traumatisk barndom er derfor det reneste sludder!
3: Mennesker med avvikende lyster og behov har psykiske problem!
Tja, det er fristende og svare både JA og NEI.
Der er ingen bevis som tilsier at folk med uvanlige seksuelle fetisjmer og lyster/behov har dårligere sosiale funksjoner enn andre. Men det finnes unntak, f.eks. ekstreme masochistene som tenner på selvpåført helseskader, eller fot-fetisjter som impulsivt stjeler andres sko for øyeblikkelig behovstilfredsstillelse. Eller de som som UNNGÅR bevisst de moralske retningslinjene BDSM-ere vanligvis står for, som: Sikkerhet, forsiktighet, trygghet, tillit, fornuft, gjensidig aksept og enighet.
BDSM-ere er ikke en mer eksponert for en svakere psyke enn de som tenner på vanlig sex.
Likevel er det ingen hemmelighet at personer med en avvikende seksuell adferd oppsøker psykiatriske tjenester enn de andre. Dette skyldes jo nettopp de andes seksualmoral som ikke inkluderer vår, altså p.g.a den manglende aksept i storsamfunnet for det vi driver med. At vår viktigste sider i seksuallivet vårt ikke tåler dagens lys og må holdes skjult. Ja mange skjuler det til og med for sine ektefeller som ikke lever i et BDSM-forhold.
Ja det er mange vanskeligheter, og det er mange skjær i sjøen for mange. Forvirret over sine følelser, er uten stand til å holde på et forhold som ikke inkluderer BDSM.
Disse «kliniske vanskelighetene» setter jo likhets tegn mellom det å være BDSM-er med det å bli en generalisert gruppe som har vansker med stabile forhold/ekteskap.
Verst er ensomhetsfølelsen om å være alene om sine lyster og behov, vansker med å finne en partner som matcher denne legningen. Ingen liker å føle seg avvist. man treffer en person man liker og trives med også går alt rett vest når man forteller om sin legning. Dette volder mange problem – denne ensomhetsfølelsen – det å ikke ha noen å dele sine tanker med – det å være alene og stilltiende med sine innerste seksuelle lyster kan bli svært hardt for mange. Og av den grunn oppsøkes psykologer for samtaleterapi.
Fortsatt er det mange som aldri blir kjent med andre som har slik legning, og når storsamfunnet avviser de ytterligere ved å stemple deres legning som «syk», ja da er det fryktelig ensomt å sitte der med legningen sin, avvist, følelsesmessig unyttiggjort, føle seg uelsket og sett på som en vederstyggelighet.
Dermed har mange BDSM-ere psykiske (nevrotiske) problemer. men årsaken til plagene er ikke at de er BDSM-ere, men at de aldri kan få leve det ut. Det er altså ikke de psykiske problemene som gjør de til BDSM-ere, men «avviket» som fører til de psykiske problemene.
4 «Avvikere» kan ikke danne gode kjæresteforhold.
Selv om mange oppsøker psykiatrisk rådgiving som vi nevnte ovenfor, og ofte når de lever i et vanilla forhold og har det seksuelt problematisk med son vanilla-partner, så betyr det ikke at forholdet er problematisk ellers. Samtidig må vi være klar over at sex og samliv er en av de største årsakene til at folk søker profesjonell hjelp, og kanskje innleder en eller annen form for terapi. Dette skjer og vil fortsette å skje med mange, men det er likevel ikke den eneste grunnen til at forhold ikke holder. Det finnes like mange årsaker blant BDSM-ere over problematiske forhold som andre vanlige forhold har det.
Det rare er at når et vanlig samboerforhold/ekteskap feiler, så aksepterer dette som helt vanlig og som et naturlig resultat av vår moderne livsstil, mens når et BDSM-forhold feiler så skyldes det dere seksuelle legning. Merkelig!
Faktumet er jo at om et blandingsforhold ryker (hvor den ene parten er BDSM-er og den andre ikke) ryker på grunn av den enes spesielle legning, så er det tross alt bare halve årsaken. Man kan ikke bare skylde på den ene parten. begge har skyld i forhold som ryker, og i like stor grad. Den andre feiler jo fordi hun/han ikke kan dele eller er uvillig til å forstå den andres behov og legning. Dette handler rett og slett om et mislykket samspill, et kompatibilitets problem.
Med andre ord, BDSM påfører kun problemer der (p.g.a legningen altså) den ene parten har slike behov og den andre ikke. Ethvert par enten med den eller den legningen kan alltids ha andre problemer, også av seksuell karakter, men nå snakker vi hele tiden om skjevheten i BDSM-behovet. Problemet oppstår når den ene parten ikke kan akseptere den andres behov og legning og de ikke finner en akseptabel løsning på problemet.
Ikke alle vanilla ~ BDSM forhold har like store problem. Det finnes vanilla-partnere som forstår og aksepterer ens legning uten å ta del i det. Disse kan ofte overleve lenge – nettopp p.g.a denne forståelsen.
Rene BDSM-forhold derimot hvor de seksuelle behovene deles, har like forutsetninger som andre til å vare livet ut i kjærlighetens forpliktende gleder.
«En sadomasochist er et menneske med et vanlig følelsesregister. BDSM kommer som et tillegg til «normale» seksuelle følelser. Du lurer kanskje på om kjærligheten til et menneske og BDSM-praksis kan kombineres? Svaret er ja. Man føler, elsker på samme måte som andre bortsett fra på et punkt: Det er mye mer intenst og lidenskapelig. I et BDSM-forhold er åpenhet, tillit og respekt første bud. Å få lov til å være dominerende viser at den andre part gir deg så og si grenseløs tillit. Denne tilliten er basert på kunnskap om hverandre, man får vite om hverandres grenser og preferanser, og velger å stole på at grenser respekteres. Du vil innse betydningen av ordet nærhet, intimitet og lidenskap. Du vil også finne en egen verden i menneskesinnet, et helt spesielt landskap, og du vil få være med på den vakre opplevelsen det kan være å utforske dette landskapet hos din partner.»
5: BDSM-ere kan ikke bli tilfredsstilt av regulær (vanilje) sex.
Ikke bare blir de tilfredsstilt med det, men mange BDSM-ere har bare regulær sex og er fornøyd med det. Det er en misforstått oppfattelse av at BDSM-ere kun ikler seg lær og latex og sniker seg ut på snuskete og hemmelige klubber for å forlyste seg. Fordommene er mange. En annen forestilling folk har om BDSM-ere er at de er single, sære, og trekker på like sære barer for å dyrker sin sex. Og i den grad de har et familieforhold, så praktiserer de sin legning i all hemmelighet og borte fra heimen. FEIL! FEIL! FEIL!
De aller fleste BDSM-ere er middelklasse folk, med hus, hytte, volvo i garasjen, en kone og sine barn, hvor de 70-80 % av seksualiteten deres er helt vanlig sex, og ellers piffer det opp når begge har tid og anledning til mer gleder i henhold til sine legninger.
Å leve ut et BDSM-liv 24/7 kreves så mye at de fleste BDSM-ere velger å la det være selv om de innerst inne kunne tenke seg det. Forordninger, praktiske innretninger etc. setter en naturlig begrensning, om de ikke lever det åpent ut i all familiesituasjon overfor barn og andre familiemedlemmer ellers.
her snakker vi om graden man ønsker å belemre andre med sin legning. Norske husbankhus og boligblokker egner seg dårlig til utstrakt BDSM-hverdag. Til det er veggene for tynne (dårlig med lydisolasjon), tidsperspektivet i vår moderne livsstil setter også visse begrensninger. hensynet til barna og barnas venner som er på besøk osv. osv. gjør alt dette forståelig.
Mange bor trangbodd og har ikke muligheter til å spesialinnrede egnet tumleplass, og da blir det sparsommelig utstyrt og lett å stable (les: gjemme) unna. dermed praktiseres BDSM livet mer sporadisk enn ønskelig og i perioder av livet nesten helt bort stablet. Lettere er det å ta det opp igjen når ungene er blitt store og flyttet fra redet.
Selvfølgelig finnes det fetisjter som kun oppnår seksuell tenning gjennom sin fetisjme. Dette ligger jo i fetisjmens natur at de KUN oppnår tenning når et objekt for deres fetisjme er tilstede (dette defineres jo en fetisjt).
Samtidig hevder fetisjtene selv at flertallet av fetisjter at de oppnår størst tilfredstillelse når objektet er til stede, og ikke en nødvendighet for selve tenningen, eller at de ikke oppnå orgasmer uten. En vesentlig forskjell dette som du ser.
Slik er det jo for homoseksuelle menn også (for å ta en mer forståelig sammenligning) at de kan gjennomføre og oppnå orgasme sammen med kvinner. Det gir dem bare ikke like stor tilfredstillelse som med likesinnede homser.
Det er det samme for oss andre «avvikere», vi oppnår alle en større tilfredstillelse når vi får fullt utløp for våre legninger og behov. Og har vi ikke alle praktisert regulær sex i flere år før vissheten om vår legning gradvis kom til overflaten og selverkjennelse?
Og helt på tampen; de fleste BDSM-ere benytter bondage, spanking, rollespill som del av forspillet for så å kuliminere i vanlig sex. For når det kommer til stykke, og man kommer til basis i all sex – så handler den om penetrering og et avsluttende samleie i de aller fleste situasjoner når det gjelder vår sex.
Konklusjon:
Der finnes andre oppfattelser som vi kunne ha omskrevet. Assosiasjoner mange uvitende har om at BDSM er for sjåvinister og koneplagere. I såfall kan man jo se for seg «dumme menn og troll til kjerringer», og hvem skal temme hvem? Og at de underdanige er underlegne forsakete veike kvinner som lar seg hundse med fordi de ikke har bedre vett. Jeg gremmes.
Det er vel med alle fordommer og feil oppfatninger at de er grunnløse og bygger på ren uvitenhet og manglende innsikt og forståelse. Tendensen til å fraskrive seg enhver aksept av noe fremmed og ukjent. Og det er her vi alle har et ansvar for hverandre, og gi våre medmennesker innsikt og forståelse.
Men der er lys i tunnelen. vi har lenge sett motesvingninger der de unge tar opp islett fra vår BDSM-verden. Ikke uvanlig med såkalt light-SM hvor ungdommen leker med håndjern, og går gjerne med collar-lignende smykker som del av motebildet.
vi ser også en større vilje blant de unge til å eksperimentere også innen det som før lå utenfor allfarvei, for å si det på den måten, og denne frigjortheten som er i ferd med å bre seg blant de yngste av oss har islett av noe som kan bane vei før større forståelse for alt som hittil er blitt regnet for å være kinky, perverst, avvikelser eller vederstyggligheter.
Når vi i disse artiklene bruker ord som avvikere om oss selv, så er det ikke fordi vi ser på oss sjøl som avvikere, men for å låne storsamfunnets egne uttrykk for å beskrive det vi vil frem til. De fleste BDSM-ere er stolte av og trygge på sin seksuelle identitet. Get the Pride!
Denne teksten er hentet fra nettsidene til Rogaland BDSM klubb og teksten er skrevet av El Comandante.
For å besøke Rogaland BDSM klubb kan du klikke HER!
