|
Onan er en av de personene i bibelen som oftest forbindes med sex.
Det sies at han er gitt navnet til onani og at det var ved hans eksempel at Gud kjente onani «ulovelig».
Vel, bibelen er full av spennende historier, men gjennom tiden er mye blitt oversatt gjentatte ganger og tolket både hit og dit.
Historien om Onan finnes i Genesis 38:6-10 for de som ønsker detaljene….
De fleste kjenner bare den korte utgaven av historien, den om at Onan onanerte og derfor ble rammet av guds vrede, og drept.
En vanlig antagelse er at Onan onanerte både titt og ofte (noe han muligens også gjorde) og at det var derfor han falt i unåde.
Så enkelt er det dog ikke.
Onan var en av de tre sønnene til Judah, hans to brødre het Er og Shelah. Av grunner som ikke er nevnt valgte gud å drepe den svake og barnløse Er.
Judah beordret så Onan å sette barn på Tamar, Er’s kone.
(Det kan kanskje høres merkelig ut for oss, men den gang var en enke familiens ansvar og ved at Onan hadde sex med Er’s kone tok ham henne inn i sin familie.)
Dette ønsket ikke Onan, men han spilte med og lot som om han utførte sin plikt.
Om detaljene rundt det som skjedde sier bibelen lite, man vet ikke om de to noensinne hadde samleie, men man antar at han avbrøt samleiet og hadde utløsning utenfor kvinnens kjød.
På denne måten fullførte ikke Onan sine forpliktelser ovenfor familien og for denne udåden ble han slått til jorden.
Onan ble altså straffet for å ikke ha tatt seg av sine familieplikter, ikke for å ha onanert.
Ikke ett sted i historien står onani nevnt, så hvordan har det seg at onani i tusenvis av år blitt sett på som syndig og knyttet til historien om Onan?
Vel, grunnen er enklere enn man kanskje skulle tro.
De første kristne var få og for å bli ett sterkt folk, som faktisk hadde makt i verden, måtte de bli mange.
Ved å forby alle former for sex, med mindre målet var å få barn, sørget man for at folk fikk barn.
Mange barn.
Paradoksalt tillot jødene, som de fleste regner som guds sanne folk, og opphavet til de hellige skrifter, bruk av prevensjon allerede i år 100 F.kr.
Riktignok ble enhver familie forventet å fostre minst en sønn og en datter før man tok i bruk midler for å hindre ytterligere graviditeter, men deretter var det fritt frem.