Grisungen

Det var ein full mann som låg i veigaveita og hadde somna. Og så hang greia hans ute.
Så kom det ei ung jente som hadde vore i byen og kjøpt gryn for mor si. Ho vekte opp mannen og spurde:
– Hva er det som er der?
– Å, det er ein grisunge
– Å nei, er det det! Spiser den gryn?
– Eg tenkjer da de sa mannen
Så tok ho noko gryn i handloven og held fram for han.
– Nei, hans spiser ikkje, sa ho.
– Legg gryna på skrevet ditt, så skal du få sjå ha et, sa mannen.
Ja, ho hadde opp kjolen og la gryna på skrevet. Dermed klemde han på ho.
– Hau-au, ha-a-au, sa jenta
– Å, du treng ikkje vera redd, det er berre grisungen som fomlar etter gryna, sa mannen.
Da så jenta kom heim med gryna, så var ho borte og fann noko søt mjølk. Den hadde ho i eit lite traug og heldt det beinimellom.
– Tsa,tsa,tsa, vesle-gris. Vesle-gris! Tsa,tsa,tsa! Sa ho
– Jeg mener du er gal jeg, datter mi, sa mora. Åssen er det du bærer deg?
– Å, jeg traff en full mann på veien, som hadde en liten grisunge og den rant i meg. Nå vil jeg ha den ut igjen, sa ho.

Av: Asbjørnsen & Moe