Hans fulle navn var Grev Donatien Alphonso Franccois de Sade og han ble født i 1740.
For evig og alltid er han blitt gjort udødelig gjennom sitt etternavn Sade, som hevdes å opphavet til ordet Sadisme.
De Sade sies å ha tjenestegjort i militæret i noen år, før han i 1763 giftet seg inn i en rik familie.
Om hans utskeielser tidlig i livet er lite kjent, for selv sa han minst mulig om hvilken gale ting han selv hadde gjort.
Sikkert er det i hvert fall at hvetebrøds dagene knapt var over før han begynte å lurer prostituerte med på seksuelle leker hvor smerte og seksuelt missbruk.
Greve tittelen viste seg å være ett tveegget sverd. Penger og makt ble en del av hverdagen hans, det ble lettere å få tak i prostituerte, samt å lure de med seg. Han var jo tross alt Greve.
På den annen side ble det stadig vanskeligere å holde hans handlinger hemmelig.
De første overgrepene greide hans nye familie å dysse ned, men etter hvert som det ble flere av de, ble det vanskeligere og vanskeligere.
I løpet av de neste årene hadde han en rekke korte fengselsopphold, men slapp relativt billig unna. Det var tross alt bare prostituerte han forgrep seg på.
Det toppet seg i 1784, hvor han ble sendt til Bastille for å sone på ubestemt tid.
Tiden i fengslet gikk stort sett med til å skrive.
Riktignok var han fengslet, men han var fortsatt greve og nøt godt av enkelte privilegier, som papir og penn.
Det var i løpet av disse årene han skrev sine verker Crimes of love og Adversities of virtue.
Han slapp ut derifra når massene stormet fengslet i 1789.
Sade støttet naturligvis revolusjonen, det var tross alt takket være den han kom seg fri, men pga. sin adelige bakgrunn var det bare så vidt han selv slapp unna giljotinen som utslettet stort sett hele familien han hadde giftet seg inn i.
Som fri mann fortsatte han å missbruke prostituerte, samt skrive historier av den spesielle sorten.
Hoved essensen var uten unntak pervers sex, tvang og brukt av makt.
Han gjorde også utallige forsøk på å få satt opp det han skrev på teatre, men måtte gang på gang innse at tiden ikke var moden for hans verker.
De siste årene av sitt liv tilbrage han på Charenton, ett asyl for sterkt sinnslidene.
Det sies at her greide han å overtale de andre innsatte til å delta i teater oppsetninger av hans bøker.
Marquis de Sade døde i 1814, ukjent for de fleste, omgitt av mennesker som var galere enn ham selv.
Hans verker ble ikke anerkjent i hans levetid, men senere vakte de oppsikt, noe som sørget for at hans navn ble opphavet til ordet Sadism. (sadisme på norsk)
Den første kjente bruken av dette engelske ordet skriver seg tilbake til 1888.
I senere tid er hans liv blitt filmatisert og mange av hans bøker oversatt til flere språk.
På norsk kjenner vi kun til historien Justine, som er oversatt av Jens Bjørneboe.
