Et uttrykk som brukes innen BDSM, hvor man overlater all «makt», all kontroll, til den dominante.
Det finnes ingen facit for hva som er «korrekt» TPE, da mange elementer inngår, og her (som på de fleste områder hva angår BDSM) er det den/de som er aktive, som selv setter sine egne rammer og regler. Men vanlig er at den dominante har alle eiendeler registrert på seg, alle bank-konti, og er den som tar seg av alle økonomiske disposisjoner, ut fra tanken om at en slave/slavinne ikke skal/kan eie noe.
Den dominante bestemmer om den underdanige skal arbeide utenfor hjemmet eller ikke, og godkjenner den underdaniges venner/omgangskrets og samvær med disse, samt eventuelle fritidssyssler utenfor hjemmet.
Noen går så langt at den underdanige ikke kan gjøre noe som helst uten spesiell tillatelse; ikke engang gå på toalettet, vaske seg, gre håret, spise/drikke, sette seg/legge seg/reise seg, velge hvilke klær/sko de vil bruke, velge hvem de skal ringe til/snakke med (og når dette skal skje), eller andre detaljer i hverdagen, uten å spørre den dominante hver enkelt gang.
Andre setter generelle regler som gir faste rammer for «akseptert oppførsel». Dette er regler som alltid gjelder, dersom ikke annen beskjed blir gitt.
Det kan f.eks. være ett sett regler som gjelder når de er alene, et annet sett regler når de har besøk.
Eller ett sett regler hjemme, og ett ute blandt andre.
Innenfor disse rammene kan den underdanige selv handle, uten å måtte spørre om hver enkelt detalj; f.eks. kan en regel være at den underdanige alltid skal reise seg når den dominante kommer inn i rommet, men at vedkommende kan begeve seg fritt i huset ut over dette.
Det samme kan gjøres med faste påkledningsregler, faste regler for mat/drikke, o.s.v.
Mange synes f.eks. at det å alltid måtte spørre om tillatelse til toalettbesøk, er upraktisk, og blir mer til mas/bryderi enn gavn for den dominante, slik at de ikke legger dette inn i et TPE-forhold, andre finner glede av å legge dette inn som et element.
Hvor strengt man sette rammene for hva som den underdanige må spørre om tillatelse til, og hvor mye makt den dominante har, er opp til den/de som inngår en TPE-avtale.
Det er viktig at man setter rammene slik at de er praktisk gjennomførbare, da de færreste har et liv som ikke involverer utenforstående/uvitende (i.h.h.t BDSM).
Man må være klar over at privat inngåtte avtaler som kommer i konflikt med landets lovgivning, ikke vil være gyldige i en eventuell rettssak.
En god TPE-avtale vil ivareta den underdaniges sikkerhet også dersom det skulle komme til et brudd i forholdet, slik at ikke vedkommende blir stående på «bar bakke» efter å ha tjent sin eier i en årrekke, og den dominante blir sittende med alle verdier.
Mange utformer avtalen slik at eventuelle verdier den underdanige bringer med seg inn i forholdet, blir tilbakeført til vedkommende ved et eventuelt brudd (noe som er i samsvar med f.eks. norsk lovgivning; det man bringer med seg inn i et forhold, er særeie/verdier vedkommende har krav på å få igjen, dersom vedien fortsatt finnes).
Andre setter tilside et visst beløp til den underdanige pr. år, på en egen konto. Dette kan være spesielt viktig dersom den dominante ikke ønsker at den underdanige skal arbeide utenfor hjemmet. På denne måten vil den underdanige ha en sikkerhet som kan erstatte f.eks. eventuelle pensjonsordninger som tapes ved ikke å være i lønnet arbeide.
