Jeg sov så godt denne natten! Drømte om Anders, Finn, Veronika og Øystein. Spennende mennesker, og så forskjellige. Finn og Veronika var kanskje litt skumle for meg, de hadde makt og visste å bruke det. De klarte å ta riktig avgjørelse i riktig øyeblikk. De bommet aldri. Hvorfor visste Veronika at jeg ville like å kose med henne? Hva med Finn? Han valgte seg Øystein og fikk det akkurat som han ville. Så dukket han opp på vaktrommet i går morges, i grevens tid, for å ta meg bakfra. Det var nesten mystisk… Men i dag hadde jeg fri! Jeg skulle ta Claudia, bilen min, og vi skulle ut herfra fort!
Men først; inn i dusjen! Jeg kjente at jeg bare måtte barbere meg! Jeg er egentlig mørk og bleiker håret. Likner ikke på la Cicciolina akkurat, selv om jeg synes hun er en tøff dame.
Det er ikke noe særlig med mørk mus og langt lyst hår, og jeg er derfor nøye med barberinga. Jeg hentet gélen og høvelen og satte meg ned i dusjen med beina fra hverandre. Geléen gjorde huden så glatt at jeg nøt av å kjæle med musa mi. Jeg glemte nesten barberingen, og måtte ta meg sammen. Jeg brukte høvelen nøyaktig og var snart hårløs og deilig glatt. Jeg skylte skumrester med dusjhodet, og passet på å sikte på klitten, slik at jeg igjen fikk en deilig og varm følelse.
Det var bare halvparten igjen av 500-lappen fra dagen før, og selv om jeg kun hadde jobbet i 5 dager, bestemte jeg meg for å sjekke med direktøren om han kunne gi meg noe forskudd på lønna. Jeg vet; det virket ikke sannsynlig, men med litt sjarm, hvem vet hva jeg kunne oppnå?
Jeg banket på direktørens dør. Jeg trodde jeg hørte en lyd, men var ikke sikker. Derfor bestemte jeg meg for å åpne og gikk inn med hodet først…
Det var et flott gammeldags kontor med røde, lubne skinnmøbler og brune eikemøbler. Gulvet var av mørkt tre, og hadde tunge, burgunder gardiner i vinduene. Hadde følelsen av å komme inn på Sherlock Holmes værelse i 221B Baker Street. Manglet bare fiolinmusikk og lukt av pipetobakk…
Direktoren var ikke inne og jeg bestemte meg for å snu. I det jeg tok i døren hørte jeg en stemme, Veronikas stemme. Jeg snudde meg igjen men så ingen. Kanskje var det et ekstra rom her, og nysgjerrig som jeg var, så prøvde jeg å finne ut av dette. Fant inngangen til et lite bad, men ikke noe mer.
Hørte Veronika som sa til Finn at hun syntes den hårløse håndverkeren var så deilig at hun nesten aldri hadde sett maken!
Hva var dette for noe? Hun kunne da ikke si dette i direktørens kontor!
Finn svarte at hun fikk nok sjansen igjen i ettermiddag, da guttene ikke var ferdig med terrassen.
Hjelp, overvåking! Direktøren overvåket hotellet!
Jeg gikk rett til datamaskinen og flyttet på musa. Da så jeg det, klare bilder av Svanesuiten. Veronika i gjennomsiktig neglisjé og Finn med et håndkle rundt magen.
Kinnene mine brant, jeg måtte sette meg. Direktøren visste alt om det som foregikk i Svanesuiten, kanskje i hele hotellet! Han visste helt sikkert hva jeg hadde gjort to dager tidligere, og kanskje om Øystein, Finn og meg i bakrommet også! Jeg klarte ikke å tenke og ble bare sittende å stirre på skjermen med runde store øyne og hånda for munnen.
Jeg vet ikke hvor lenge jeg satt der, men døren åpnet seg og direktøren kom inn. Han ble stående ved døren og stirret på meg, bleik i ansiktet.
«Jeg, jeg skulle bare… spørre deg om noe…» begynte jeg, men klarte ikke å fortsette
«hva er dette for noe?» datt det ut av meg.
Direktøren var ille berørt og jeg forsto plutselig hvilken maktposisjon jeg var kommet i.
«Eva!» sa han «Hva gjør du i mitt kontor?»
«Beklager,» svarte jeg «jeg ville bare snakke med deg om lønn, men vi bør kanskje snakke om noe annet?»
«Eva, pass på hva du skal si, husk at jeg vet en del om deg og den prostitusjonsvirksomheten du driver på hotellet mitt! Du kan miste jobben!»
«Prostitusjonsvirksomhet? Du er nå frekk, du overvåker dine kunder, også de mest mektige! Ikke bare kan du miste jobben, men du kan også svartelistes for alltid! Jeg risikerer sånn sett ingenting! Driver du med utpressing?» rant det bare ut av meg
«Nei», svarte direktøren. «Da jeg overtok jobben som direktør i fjor, fant jeg ut at det var lagt mikrokameraer og mikrofoner i Svanesuiten. Jeg vet ikke hva den forrige direktøren brukte det til, men jeg ble fort hektet på å se gjestene ha sex. Din prestasjon var utsøkt, forresten!»
«Jo takk», rødmet jeg «hva gjør vi nå?»
«Hva om dette forblir en hemmelighet mellom oss? Du kan komme for å kikke sammen med meg om du vil, det er mye spennende som skjer her i gården!»
«Nei takk, jeg kom hit for å få forskudd på lønn.»
Situasjonen var litt komisk, her satt jeg i direktørens skinnstol, og han stod på andre sida av pulten som en forskrekket skoleunge.
Vi ble avbrutt av et skrik. Direktøren kom raskt ved siden av meg og så på dataskjermen.
Finn lå på gulvet med Veronika sittende på hodet hans, hun stønnet av glede.
«Ser du?» sa direktøren, «dette er så pirrende at jeg ikke klarer å slå av skjermen!»
Jeg begynte å synes synd på direktøren og sexlivet hans. Han var tross alt en flott man i 50 årene.
«Ja, man blir jo ganske kåt av å se dem, men kikkertilværelsen er ikke noe for meg. Har du aldri sex?» Spørsmålet var jo frekt, men det datt ut av meg.
Blikket vekslet mellom skjermen og meg, han klarte ikke å konsentrere seg, og jeg måtte le.
En liten djevel i meg gjorde at jeg tok hånda mi og la den på skrittet hans, og jeg kjente en hard bule. Han rørte seg ikke, men pustet dypt inn og ut. Jeg masserte han litt utenpå buksa, mens jeg kikket på ansiktet hans. Han hadde et salig blikk, men så fremdeles på skjermen. Det skulle jeg jammen få ham til å slutte med!
Jeg knappet opp, åpnet glidelåsen og dro ned buksa hans. Pikken hans stakk opp under boksershortsen og jeg fortsatte å kjæle med den. For å slippe å bøye meg ned, lot jeg meg skli ut av stolen og ned på gulvet, og fikk ham selv til å sette seg på stolen.
Han dro selv boksershortsen ned i det han satt seg. Jeg snudde meg og slo av dataskjermen.
«Kikk heller på meg!» sa jeg, og det gjorde han.
Jeg bøyde meg over kukken hans med hodet på skrå da jeg slikket og sugde ham, så han fikk fin utsikt. Han smilte og sa at jeg var så deilig og ba meg om å fortsette. Jeg holdt på en stund, runket ham og lekte med ballene hans. Til slutt tok jeg hele pikken hans i munnen min, og han tok på skuldrene mine og jokket fram og tilbake. Han kom akkurat i dét det banket på døren.
Han skjøv meg under pulten, dro fram stolen og ropte «Kom inn!»
Det var Fru Ingvaldsen, hun var klar til å ta rengjøringen på kontoret.
Mens de snakket, slikket jeg ren direktørens pikk, som nå var blitt myk igjen. Jeg stakk tunga mi under forhuden og lekte med å kile og runke ham litt mer.
Direktoren sa han var litt opptatt med regnskapet og ba fru Ingvaldsen om å komme tilbake om en time, men han tok seg tid til å høre hvordan hun hadde det i dag. Han nøt øyeblikket.
Da hun gikk, fikk jeg komme ut av gjemmestedet mitt.
«Eva, min flotte Eva!» sa han. «Du er riktig deilig!»
«Ingenting er bedre enn ekte saker vet du, og jeg liker ikke overvåkinga di. Du fjerner utstyret og kablene; da blir jeg fornøyd!»
«Jada, men jeg må først finne ut hvordan jeg skal få gjort det. Svanesuiten må bli ledig først. Du skulle ha noe forskudd på lønn, sa du?»
Jeg hadde sikkert klart å presse penger ut av ham, men klarte ikke å gjøre det.
Han tok ut 2 000 kroner fra lommeboka og gav det til meg. For å markere at jeg ikke var en utpresser, tok jeg bare 1000 og ba ham notere det.
«Om det er noe jeg kan hjelpe deg med, kan du alltid komme til meg, Eva. Jeg skylder deg minst én tjeneste!»
Det gjorde han jammen, tenkte jeg, og jeg ville nok ha bruk for ham seinere. Men nå skulle jeg ta den lille Fiaten min og nyte livet utenfor hotellet resten av dagen.
