Jeg slår av vekkerklokken med et smil. Jeg kryper tett inntil deg. Du
har ikke våknet, og kommer heller ikke til å gjøre det på et par
timer. Jeg ligger litt og stryker deg i håret, kjenner lukten av deg.
Titter på ansiktet ditt, og hvor deilig du er.
Jeg passer på at dynen ligger godt rundt deg, og kryper ned av sengen.
Selv om du ikke er våken, velger jeg å krabbe til badet.
Jeg er slaven din, og stolt av det.
Veien er ikke så lang, jeg er straks inne på badet. Jeg reiser meg og
titter meg selv i speilet. Håret står til alle kanter. Jeg smiler litt
for meg selv.
Jeg gransker ansiktet mitt. Om to timer våkner du, og da skal jeg være
en lekker slave for deg. Ikke et hår for mye, diskret pent sminket, ha
en fin hårsveis, være naken, velluktende, og ikke minst være deg
ydmyk.
Jeg titter inn i skapet og finner bare et handkle. Kommer på at resten
henger på snora. Velger å nøye meg med dette ene, og skrur på dusjen.
Jeg bruker god tid. Vannet renner nedover kroppen min, og jeg våkner til.
Vel ute av dusjen, velger jeg å bruke handkle på håret mitt. Setter
det fast i en turban, og går til speilet. Jeg vasker vekk dugget, og
titter på meg selv igjen.
Jeg napper litt bryn. Grøsser litt. Hele kroppen min har gåsehud. Det
var visst et modig valg å bare ta et handkle.
Jeg løsner handkle og tørker kroppen min. Håret får en omgang med
føneren. Da det endelig er tørket, lar jeg kroppen min kjenne den
varme luften også. Deilig…
En dobbeltsjekk med et speil og morgenlys viser at jeg har fått
fjernet alt hår.
Det resterende håret får en omgang med slettetang. Sminke blir lagt.
Kroppen får krem over seg, og litt parfyme.
Jeg dobbeltsjekker alt. Vil så gjerne være fin for deg.
Jeg titter på klokka som står på hylla over vasken. Ti minutter til
vekkerklokka vekker deg. Jeg legger meg igjen på alle fire og krabber
tilbake til soverommet.
Du sover fremdeles.
Jeg legger meg i slavestilling. Leggene i gulvet, samt pannen og
armene mine strekt mot deg.
De siste minuttene før klokken vekker deg føles som en evighet.
Da du endelig våkner, titter du fornøyd ned på gulvet.
For å tirre meg, velger du å trykke på slumreknappen, og sove noen minutter til.
Jeg ser deg ikke, men vet hva du gjør. Jeg venter tålmodig.
Det tar noe tid før du står opp. I og med at jeg var noe tidlig ute,
har jeg ligget slik i en halvtime når jeg kjenner føttene dine ved
siden min.
Du reiser deg og sier god morgen. Jeg svarer deg med å si det samme.
Jeg kjenner hånden din stryke over baken min. Så deilig det var å kjenne deg.
Du gir baken min et lite klaps, og går i dusjen.
Det er vanskelig å ha tålmodighet til å vente på deg, men jeg skal klare det.
Jeg løfter forsiktig et og et ben litt fra gulvet.
Leer meg ikke stort, bare avlaster litt. Jeg vet ikke helt om det jeg
gjør er lov, men viker i alle fall ikke fra plassen min. Allerhelst
vil jeg ligge helt rolig.
Innerst inne vet jeg vel at jeg ikke skal lee noe som helst på meg.
Jeg hører deg komme ut fra badet. Du ber meg følge etter deg, ned på kjøkkenet.
Tid for frokost.
Jeg krabber etter deg. Da vi kommer til trappen, prøver jeg først å
finne ut om jeg kan krabbe ned den. Jeg har ikke prøvd dette før. Den
er litt bratt, og jeg blir redd for å falle. En slave med brukkne ben
duger lite, så jeg spør om å få gå ned trappen.
Du gir meg noe oppgitt tillatelse, og jeg rødmer mens jeg går ned trappen.
Du står og venter på meg i bunnen.
Jeg stiller meg på det nederste trinnet, nærme deg.
Enda jeg står et trinn over deg, er du fremdeles høyere enn meg.
Jeg møter ikke blikket ditt, fester blikket mitt på skjorta di.
Vil ikke vise deg lite respekt ved å titte deg i øynene.
Du legger hånden under haken min. Vrir hodet mitt frem og tilbake. Du
ber meg spre bena. Jeg sprer bena.
Du setter deg på huk og inspiserer. Enda jeg har dobbeltsjekket alt,
blir jeg selvfølgelig nervøs for at du skal finne noe. Jeg er heldig.
Jeg har vært flink sier du.
Jeg smiler.
Du ber meg gå ned av trappen. Bena skal være spredd slik at avstanden
mellom dem er like bred som trappen.
Du forlater meg en liten stund og kommer tilbake med tau.
Du binder bena mine fast til hver side av trappen. Armene mine henger rett ned.
Du har pisken i hånden. En nihalet katt. Den er ikke liten og
beskjeden som den første du brukte på meg. Ettersom forholdet vårt
hadde vokst, hadde også pisker, samt diverse andre ting, også vokst.
Du titter på meg. Kommer nærmere.. Du stryker pisken over baken min og
biter meg lekent i øreflippen. Jeg prøver å ikke lage alt for mye lyd,
men du gjør meg så utrolig kåt.
Du hvisker meg i øret, og spør meg om jeg har noe å fortelle.
Jeg blir stille en stund.
Og svarer deretter at jeg ikke helt skjønner hva du mener.
Den ledige hånden din tar tak i håret mitt og trekker det bestemt
bakover. Du hvisker fremdeles, men er meget tydelig. Du sier at tøsen
du eier ikke er så dum.
Det er to uker siden vesletøsa har kommet med betroelser, og du nekter
å tro at hun har vært så lydig, så lenge.
Før jeg får sukket for meg, har du trukket deg litt tilbake, og den
nihalede treffer den nybarberte fitta mi hardt.
Tre slag til faller. To over brystene mine, et over magen.
Du stopper opp igjen, og sier at du ikke har tenkt å spørre to ganger.
Jeg gisper, tar meg litt inn igjen, forteller stille at jeg har lekt
alene en gang siden sist jeg tilstod, uten å si ifra. Det var for tre
dager siden da du var på jobb.
Jeg glemte bare å si ifra…
Du spør meg om jeg kom, og jeg nikker svakt. Skammer meg nå.
Du trekker deg litt unna igjen, og spør meg hvor mange piskeslag fitta
mi burde få som straff. Jeg underbyr med tjue slag, i håp om å slippe
billig unna.
Du svarer med at jeg skal ta femti, og telle ned slagene for deg.
Du er skuffet over meg, og lar fitta mi få det hardt.
Jeg hulker mens jeg teller. Det ene slaget er så hardt at jeg har
problemer med å holde balansen. Jeg tar for meg med hendene, og holder
meg i rekkverket på trappen.
Du slenger fra deg pisken på sofaen og tar opp ennå et tau.
Du går bak meg og binder hendene mine hardt fast på ryggen. Nå må jeg
stole på at bena mine holder meg der jeg skal.
Du finner frem en ballgag og fester den på meg.
Jeg er rød i ansiktet og andpusten. Jeg er klar over at jeg må ta
straffen min før noe annet skjer, det er vanskelig, men det er noe jeg
må. Jeg er din eiendom, og har ikke lyst til å være noe du skammer deg
over.
Igjen står du foran meg med pisken.
Du ber meg telle ned på nytt. De første slagene telles ikke når jeg så
fint klarte å avbryte deg.
Jeg nikker på hodet.
Jeg teller ned igjennom gagen.
Sikler.
Sliter med å holde meg på bena.
Rød i ansiktet, og andpusten.
De siste slagene er voldsomme, og sammen med sikkel, faller også noen tårer.
Jeg er så sliten.
Skjelver i bena, og tigger igjennom gagen om å få slippe mer straff nå
som jeg har tatt slagene mine.
Ikke at det jeg sier kommer fornuftig frem.
Du legger fra deg pisken..
Stryker meg i håret, roer meg ned. Du tørker kjærlig vekk tårene mine,
og stryker over resten av kroppen min, før du kliner sikkelet rundt i
hele ansiktet mitt.
Du tørker resten på armen min. Jeg takker deg så pent jeg kan for at
du har stoppet.
Du slipper bena mine fri fra tauet.
Du trykker hodet mitt nedover, og gir deg ikke før jeg står på kne
foran deg. Du ber meg gå i denne stillingen etter deg inn på
kjøkkenet, og jeg stabber etter beste evne etter deg.
Armer bundet på ryggen, en gag og et ansikt fullt av sikkel, og et
kjønn brennende varmt…
Fortsettelse kommer hvis det ønskes!
