Brannmannen – del 1

Hun satt i ventehallen på flyplassen og knuget vesken inntil seg. Endelig hadde hun forlatt ham, mannen som var i ferd med å bryte ned livsgnisten hennes. Nå skulle hun starte sitt nye liv. Uroen pirket og noe vendte seg i henne. Ensom. Hun var så uendelig ensom nå. Fri, men så knusende alene. Flyet hennes gikk om en halvtime. Ettermiddagssola brøt igjennom skyene og druknet ventehallen og passasjerene der i sitt sjenerøse rødoransje lys. Alt kan skje nå, sa hun til seg selv. Ikke gråt, la hun til. Hun hadde grått nok alle de ensomme nettene i seng med sin arrogante ekskjæreste. Han hadde brukt henne, i sengen som overalt ellers, tatt det han ville ha og aldri gitt noe tilbake. Hun var ikke sikker på om hun egentlig likte sex lenger i det hele tatt. Det hadde vært andre før ham, men han hadde fått så mange av hennes beste år.

          Ingen kan elske deg, hadde han sagt til henne med kald stemme.

          Ingen vil ha deg slik du er.

          Dra til helvete, hadde hun svart.

 

Da slo han henne, for første gang. Slaget ble en vekker for henne, hun forlot ham.

 

Nå satt hun her på vei vekk med sine få eiendeler, sin levende og ennå unge kropp. Sitt ødelagte, men ennå håpefulle hjerte. Hun så på klokken. Tjue minutter til flyet går…I neste øyeblikk skjærer en ulende alarm gjennom den hete ettermiddagsluften og en engelsk kvinne- stemme ber alle passasjerer om å evakuere området. Hun kjenner irritasjonen bre seg, faen heller, hvorfor må alt være så vanskelig bestandig? Hun vil reise nå, og det er da vitterlig ingen tegn til katastrofe…mer rekker hun ikke tenke før hun registrerer at det velter tykk røyk inn i ventehallen. Røyken ser ut til å komme fra alle og ingen steder, den svir i øynene og i halsen. Hun hoster og reiser seg, med ett er hun redd. Ikke bare redd, mens hun snubler mot noe grønt hun tror er et nødutgangsskilt vokser uroen i henne til panikk. Hosting og skrik fyller sansene hennes, en mann løper inn i henne uten å unnskylde seg og hun faller. Hun blir liggende sammenkrøpet på gulvet. Hun gråter nå, hun hulker og skriker av angst og håpløshet.

-Jeg ville leve, tenker hun fortvilet. Jeg ville vekk, men han unner meg det ikke. Han ville drepe meg. Hun ser ham for seg, det hånlige uttrykket, den kalde stemmen. Det er han som er skyld i dette, tenker hun i sitt forvirrede og fortvilte sinn. Så skulle det altså ende slik. Hun er i ferd med å forsvinne nå, i den tette, illeluktende tåken.

 

Med ett kjenner hun at hun blir løftet opp fra gulvet. Sterke armer omslutter den viljeløse, kroppen hennes. Hun blir holdt, hun blir båret vekk. En vennlig stemme er der, sier noe hun ikke hører. Den lyder beroligende. En engel, er det en engel? Han er kledd i svart. Hun er reddet av en sort engel. En mørkkledd engel med vakker stemme bærer henne ut av det røykfylte helvetet og inn i tryggheten. Den milde kveldsluften i det blå mørket utenfor er som balsam for de såre lungene hennes. Hun klynger seg til sin livredder, vil ikke slippe ham. Han må fortsette å bære henne vekk.

-Ikke gå fra meg, hvisker hun.

Hennes verden er totalt i ruiner, nå har hun endelig nådd den absolutte bunn. Hun har ikke kontroll over noen ting lenger. Hun holdt på å dø i kveld. Nå drikker hun rå natteluft og klynger seg til en fremmed mannskropp som om han var en livbøye på et frådende hav.

 

Flere andre kommer til. Disse englene er oransjekledde og effektive, de snakker til henne med høye og tydelige stemmer. Kan hun si hva hun heter? Hvor var hun påvei? Har hun pårørende inne på området? Hun gjenvinner nok kontroll over sinn og stemme til å hoste frem noen svar. De oransjekledde undersøker henne, hun forsvinner inn i en ambulanse, mister den mørke redningsmannen av syne. De oransjekledde konkluderer med at hun har kommet fra det uten større skader. Noen skrammer etter fallet og litt hostete etter å ha pustet inn røyken er hun, men det hun først og fremst trenger nå er en god natts søvn, får hun høre. Alt annet kan vente til i morgen, sier en kvinne og stryker henne på ryggen. Hun begynner å hulkegråte i det samme.

          Stakkars liten, du ble nok ordentlig skremt. Er det noen vi kan ringe for deg?

          Nei…nei, hulker hun. Jeg har ingen. Det er ingen! gråterr hun og synker sammen på asfalten.

I det samme kunngjør en mann med ropert at alle de evakuerte reisende vil bli fraktet i drosje til et hotell i nærheten.

Hun kjenner en hånd på skulderen sin. En fast og varm hånd, en bølge av noe behagelig  skyller gjennom henne. Det er han.

-Jeg blir med henne, sier han. Stemmen hans er mørk og myndig, samtidig varm. Hun vil bare bli hos disse hendene og denne stemmen. Hvor hun drar hen har ingen betydning. Bare han ikke går fra henne.

 

Nå sitter han i en taxi og betrakter de bleke stjernene på vårhimmelen gjennom vinduet. En ukjent kvinne i en skitten, hvit sommerkjole lener hodet mot skulderen hans. Det vises ikke utenpå, men det er følelser i sving inne i ham nå. Han har som vanlig bare gjort jobben sin- slukke brann og redde liv, det er hva han lever og ånder for. Hva han er i ferd med å gjøre nå, det vet han ikke riktig. Han prøver å fortelle seg selv at han fortsatt bare gjør sin plikt, denne jenta er sannsynligvis i sjokk etter hans vurdering, ambulansepersonellet friskmeldte henne for lett. Han kunne bare ikke gå fra henne der hun satt på asfalten og gråt i sin lille, møkkete kjole og uten sko på føttene. De måtte hun ha mistet inne i ventehallen. Hun virket så inderlig fortvilet og overlatt til seg selv. Den ene hånden hennes hviler slapt på låret hans, han tar hånden hennes i sin og klemmer den. Hånden hennes er så liten, den forsvinner i den store neven hans. Hvordan kan han annet enn å nære omsorg for denne forkomne skapningen han reddet ut av røyken i kveld? Tyngden og varmen fra henne mot skulderen hans er absolutt behagelig. Omsorg, han føler omsorg for henne. En trang til å beskytte, ta vare på og trøste henne. Noe varmt rørte på seg inne i ham da han så inn i de vakre og fortvilte øynene hennes. Hun bad ham om å ikke forlate henne. Og nå har han ikke lyst til å gå fra henne, han heller. Han vil ta vare på henne, men hun vekker også andre følelser til live. Motvillig må han innrømme det for seg selv. På tross av forfatningen hun er i etter kveldens strabaser har han ingen problemer med å se at hun er en nydelig jente. Deilig er hun. Han har lyst på henne. Han kjenner skammen bite i kinnene med det samme han erkjenner dette for seg selv. Så jævlig uprofesjonelt av ham å tenke slikt. Han sitter her i mørket mens åkrer og gatelykter suser forbi og nyter hennes tause nærvær. Han kjenner at han slapper av for første gang på lenge med denne kvinnen inntil seg. Han registrer at han er i ferd med å bli hard. Hva er det hun gjør med ham?

 

Hun glir inn og ut av søvnen, mens taxien duver i vei langs den nattestille motorveien. Kunne hun bare reise slik for alltid, halvt sovende halvt våken. Hun kjenner seg så trygg nå, hun har aldri følt noe lignende før. Er det en drøm, tar han virkelig hånden hennes og holder henne fast? Ja, og hun føler ikke bare trygghet og ro, noe søtt og frydefullt og umulig sprer seg i blodet hennes. Mens hun hviler mot hans sterke skulder drømmer hun om å kjenne den nakne, varme huden hans. Hun vil krype inntil ham og forsvinne.

-Jeg vil ha deg, tenker hun og tanken er like umulig som den er søt og forbudt. Han gjør bare jobben sin. Han har sikkert både kone og barn som han snart skal tilbake til.

 

Hun kjenner seg støl og lemster når taxien omsider stopper utenfor hotellet. Hun kravler ut og natten er kald og uvennlig mot kroppen hennes. Hun holder armene rundt seg og hakker tenner. Hennes sortkledde engel, brannmannen står og betrakter henne med hendene i siden. Drosjesjåføren snakker med ei jente fra hotellet. Jenta smiler til henne og viser vei til rommet. Hun registrerer at brannmannen følger etter henne, rett bak. Hun går barbent på myke tepper inn i en lun korridor. Det er varmt. Tårene veller frem i de såre øynene hennes. Reddet, jeg er reddet, tenker hun. Samtidig lurer frykten for at eventyret skal være over og at helten skal vende tilbake til sitt vellykkede liv og forlate henne her nå som jobben er gjort. Den smilende jenta åpner døren inn til hotellrommet. Hun smiler svakt tilbake og går inn i et rom med dempet belysning og en svær seng med hvitt sengetøy. Hun synker ned på sengen og kjenner hvor sliten hun er. Den mørke mannen følger etter og lukker døren bak dem. Hjertet dundrer inne i henne. Trettheten forsvinner, hun ser på ham med vide, våkne øyne. Han møter blikket hennes med mørkeblå øyne gjennom en sort lugg. Skjorten er brettet opp til albuene, hun ser blodårene utvide seg på de sterke underarmene. Så utrolig fin han er, denne engelen hennes. Det er ham og henne nå. Verden utenfor er uten betydning. Det kan brenne opp alt sammen. Bare hun er trygg her, sammen med ham.

 

Han blir stående foran døra og bare ser på henne. Med ett føler han seg usikker. Vil hun egentlig at han skal gå? Han møter blikket hennes, og er det ikke noe i det som glitrer mot ham? På tross av alt. Øynene hennes trekker ham bort til sengen. Hun rekker hendene frem, han tar dem. Hun reiser seg og med ett er hun i armene hans. Ansiktet gjemmer hun mot brystet, armene hennes knuger ham inntil seg. Han stryker henne over håret lett og forsiktig. Det er bronsefarget i det vennlige lyset. Dette rommet, denne kvinnen han vil aldri ønske seg mer. Han samler og slipper det lange håret hennes med hendene og stryker henne i nakkegropen. Hendene hans fortsetter nedover ryggen og midjen og stopper like før den yppige baken hennes. Han lar hendene vandre oppover igjen, hardere og mer markant denne gangen. Noe vilt og lidenskapelig røres opp i ham. Han legger hendene sine rundt overarmene hennes og fanger inn formen på armene, de er glatte, myke, han holder henne fast, hun nagler ham med blikket. Munnen er halvåpen, leppene er fuktige. Han rører forsiktig ved den fristende munnen hennes med fingrene. Hun lukker øynene og kysser hånden hans. Vått, varmt og forsiktig. Han tror han blir gal. Hun er det deiligste han noen gang har vært i nærheten av. Det oppstår en pause der ingen av dem sier eller gjør noe. De bare ser på hverandre. Han vil kysse henne, men han våger ikke. Hun er for virkelig, for sårbar, for deilig, for skremmende.

-Jeg tror jeg trenger en dusj, sier hun endelig med rusten stemme. Hun løfter hendene mot nakken og prøver å åpne den vesle glidelåsen i ryggen. Den sitter fast og hendene hennes synker ned. Hun begynner med ett å skjelve ukontrollert. Hun er utslitt, han forstår vel det.  De har god tid. Han har lyst til å hviske det til henne, at de har all verdens med tid nå, men han gjør det ikke. Det ville virket absurd, ja hva enn han måtte finne på å si ville ikke gitt noen mening. Han kjenner henne ikke, likevel føles hun så nær og så umulig å forlate nå som han har funnet henne. Han finner glidelåsen øverst i kjolen og trekker den langsomt ned. Hun gjør ingen motstand, lar bare kjolen falle til gulvet. Under har hun undertøy i hvit silke. Han nøler, han vet ikke hva hun ønsker nå.

– Kle av meg, hvisker hun.

Han åpner bhen med en klossete bevegelse. Hjertet hans dunker helt oppe i ørene og nede i skrittet. Brystene som avdekkes er runde og faste. De små, mørke vortene peker lett oppover. Han greier ikke annet enn å stirre på den deilige kvinnen foran ham. Han legger hendene varsomt på hoftene hennes og trekker trusen nedover. Han våger ikke å la blikket følge hendene. Han kan ikke for at han har en steinhard, bankende ereksjon nå. Han håper de mørke buksene skjuler hva hun gjør med ham.

 

Han tar hånden hennes og leier henne inn på badet. Det er dunkelt der inne, lyset er dimmet ned. Han går inn i dusjkabinettet med henne og skrur på vannet. Hun vet virkelig ikke hva hun driver med nå. Men det føles så uendelig riktig. Hun sukker av velvære mens det varme vannet renner over kroppen hennes. Hun synker ned på gulvet, trekker ham med seg. Hun sitter med atskilte ben, mens det varme vannet flommer ned over henne. Hun bryr seg ikke om at han ser alt av henne nå, hun vil at han skal se. Hun lukker øynene, vannet siler over øyelokkene hennes. Gråter hun, blander vannet seg med tårene hennes? Hun vet ikke lenger, hun bare sitter her og er, naken sammen med han som reddet henne. Brått kjenner hun hendene hans mot hodebunnen og duften av sjampo. Han masserer såpe inn i håret hennes. Han tar mer såpe i hendene og glatte og forsiktige glir de over den verkende kroppen hennes. Hun kjenner hendene hans over skuldrene, armene og ryggen. Hun gisper når han fyller hendene sine med brystene hennes. Hun vil be ham kna dem hardt, hun vil at han skal stoppe her. Men hun sier ingenting, kan ikke eller tør ikke. Hun er så utslitt, men han får kroppen hennes til å tenne likevel. For første gang på flere år, kjenner hun at hun har virkelig lyst. Hendene hans fortsetter sakte nedover magen hennes. Ja, tenker hun, vær så snill, ikke slutt. Hun stopper å puste når hun kjenner fingrene hans mot det nakne kjønnet. Fingrene hans glir opp og ned, såpen blander seg med saftene hennes. Hun klarer ikke å holde tilbake et stønn. Hun ber inni seg om at han må ta fingrene inn i henne. Hun vil hyle av frustrasjon når han lar hendene fortsette nedover lårene hennes. Hun reiser seg fra gulvet og finner et håndkle, pakker det rundt seg. Han ser på henne, fortsatt påkledd, søkkvåt og smilende. Han løfter henne opp og bærer henne til sengen.

-Vent her, hvisker han i øret hennes. Hun nikker og synker ned i den himmelsk myke sengen. Følelsen av kjølig, velduftende sengetøy omslutter henne og før hun vet ordet av det faller hun i dyp søvn.

 

 Han river av seg de våte, røykluktende klærne og såper seg raskt inn. Tankene raser i hodet hans. Vil hun være våken når han kommer tilbake? Gud, om han bare kunne få holde rundt henne litt i det minste, ligge naken inntil henne, om han bare kunne…Jeg tror jeg elsker deg, tenker han. Det gir ingen mening. Han flirer for seg selv, mens vannet renner over det steinharde lemmet som vipper mot magen. Han har fortsatt følelsen av den glatte, nakne kroppen hennes i hendene. Hun satt der så deilig foldet ut mot ham og han verket etter å fylle henne med fingre, tunge og pikk. La henne få all den nytelse han er god for. Han vet ikke engang hva hun heter, men han har lyst til å se henne komme i armene hans. Han skynder seg å bli ferdig og lister seg ut av badet. Hun sover. Han blir stående og betrakte henne med håndkledet rundt livet. Hun er vakker i søvnen, ansiktet er glattet ut og avslappet. Dynen har sklidd ned og blotter de runde brystene. Han sukker og går inn på badet igjen. Han legger hånden rundt det kraftige, harde lemmet. Han tenker på hvordan det ville føles å trenge inn i den deilige jenta i sengen, hvordan hun skulle slutte seg stramt rundt ham. Han knuller henne i tankene, seigt og sakte, vilt og rasende, han spruter med et halvkvalt stønn ned i vasken. Nå kan han sove. Han fester håndkledet rundt livet igjen og går bort til sengen. Han begraver ansiktet i det velduftende håret hennes. Hun rører seg ikke. Han smyger en arm rundt livet hennes og sovner.

 

Hun tror hun våkner til en deilig drøm. Hun er fanget inn av en arm, mørk mot det hvite sengetøyet. Hun vrir seg rundt med litt strev, han holder henne fast. Han sover. De mørke vippene danner lett sammenfiltrede kranser. Han lukter rent og deilig og mann. Hun løfter hodet og kysser øynene hans forsiktig etter tur. Hun presser sine myke rundinger mot hans harde bryst, hun drister seg også til å løfte et ben og slynge det rundt ham. Mmm, hun har så lyst på ham at ingenting annet betyr noe. Lysten ligger tung og søt nederst i magen hennes og sprer seg som en blanding av velvære og spenning i kroppen. Bare han kunne våkne og kjenne hvor våt hun er. Halvt drømmende, halvt våken i det halvmørke rommet er hun altfor forbannet kåt til å bry seg med noe som helst mer. Nå, hun har ventet lenge nok…Det sitrer i øyelokkene hans idet han våkner og ser på henne. Hun blir fanget inn i det faste mørkeblå blikket hans. Der er han, med munnen over hennes, myk og sterk samtidig. Fast, vått og pirrende kysser han henne, hun åpner munnen mot ham. Tungene glir prøvende mot hverandre. Han suger på underleppen hennes, hun stønner mot munnen hans. Det iler ned i underlivet, varm og rennende våt er hun. Han ser på henne med et slørete, uutgrunnelig blikk. Han stryker henne over ansiktet og videre ned over halsen. Han setter seg opp i sengen, hun gisper når hun ser ereksjonen han har. Han er så stor, men hun vet at han vil gli inn i hennes velsmurte indre uten problemer. Hun ser på ham, det tenner henne noe voldsomt å betrakte ham. Han er nydelig uten forebehold, den mørke, lett muskuløse kroppen preget av timer med hardt arbeid i solen. Øynene under luggen er dunkle av tilbakeholdt kåtskap. Hun nyter å høre ham puste anstrengt, som i smerte, mens hendene hans endelig lukker seg om brystene hennes. Han stryker undersiden av brystene med tomlene mens han fortsetter å holde blikket hennes. Han bøyer seg og smaker på de struttende knoppene. Han løfter hodet og finner munnen hennes med sin igjen. Hun stønner mot munnen hans mens han stryker med lette, varme hender ned over magen hennes. Han stopper akkurat idet fingertuppene hans er i ferd med å røre ved de hovne, våte leppene. Hun slipper fra seg et lite skrik av frustrasjon. Han ler en lav latter og lar hendene følge sidene hennes opp mot armhulene. Han slikker henne på halsen og lar tungen sirkle inn brystvortene hennes. Hendene fortsetter å stryke over magen hennes. Hun kan ikke annet enn å nyte seigpiningen, hvordan han bygger opp begjæret hennes til det uutholdelige.

 

-Så god du er, hvisker han. Jeg vil smake på deg, legger han til og hjertet raser i henne. Hun har aldri blitt slikket før, har bare drømt om hvordan det kjennes. Munnsex forbinder hun bare med sin ekskjærestes hensynsløse stanging langt nede i svelget på henne. Vonde minner er der med ett, hun håper han ikke vil kreve dette av henne. Bekymringene flyr vekk i det samme, han gnir ansiktet nedover magen hennes, varm munn og den markante nesen, han rasper mot huden hennes. Hun sprer beina ytterligere for at han skal komme til. Hun må kvele et nytelsesskrik idet munnen hans lukker seg om kjønnet. Det er så bløtt og behagelig varmt og merkelig. Det kommer lyder fra ham som om han nyter et bedre måltid. Han stikker tungen inn i henne, kiler henne deilig, hun stønner høyt. Hun buer i korsryggen og presser ansiktet mot munnen hans, hun må bare ha mer av han, hardere og mer. Det er som om han leser tankene hennes, tungen hans blir hard og mer krevende, maler over leppene og støter i henne, han knuller henne med tungen og hun nyter det grenseløst. Da fingrene hans stryker over det ene låret hennes og finner frem til det mest følsomme forsvinner hun inn i et paradis hun ikke ante eksisterte. Nytelsen er intens og alle nervetrådene i kroppen hennes har samlet seg mellom bena. Det renner varmt fra henne, hun er så rennende våt og han gnir ansiktet inn i saftene hennes. Med ett løfter han hodet og legger seg over henne. Hun tvinner armer og ben rundt ham, klemmer ham hardt og blindt. Kyssene hans er sultne og smaker av henne selv. Hun har aldri hatt det så fint i hele sitt liv.

– Hva har du lyst til?, hvisker han i øret hennes.

– Jeg vil komme i munnen din, får hun frem med halvkvalt stemme, hun aner ikke hvor hun får motet fra.

Han nikker og aker seg ned igjen. Han suger knoppen hennes inn mellom leppene og kjører to av de kraftige fingrene sine inn i henne. Han skrur og rugger dem frem og tilbake, det er så avsindig godt, han lirker inn en tredje finger og hun strammer seg rundt med det samme og kommer i den kraftigste, deiligste orgasmen hun noensinne har hatt. Han slutter ikke med behandlingen før hun ligger helt stille.

 

Han blir liggende ved siden av henne, fornøyd med seg selv. Han fikk henne til å komme noe sinnsykt, han kjente det hamre i pikken når hun stønnet og strammet seg rundt fingrene hans. Ansiktet hans er klissvått, han er fullstendig innsmurt i saftene hennes og lukten av kåt kvinne driver ham snart fra vettet. Han holder rundt henne og stryker henne over ryggen. Hun er slapp og stille i armene hans, han lar henne få hvile.

– Vær så snill og knull meg, hvisker hun med ett og det jubler i ham, det er ingenting i universet han ønsker mer enn å knulle henne nå.

– Hvordan vil du jeg skal gjøre det? spør han og ser henne inn i de vakre øynene.

– Bare sånn, svarer hun enkelt og legger seg over på ryggen, trekker ham med seg. Hun sprer bena og han glir sakte inn i henne. Hun omfavner ham med ben og armer som om hun vil ha ham så nære seg som overhodet mulig. Hun vil være nær ham, hun vil ikke bare ha et knull, og det føles som om han virkelig elsker med henne, selv om han ikke kjenner henne. Han tar pauser innimellom støtene, kysser øynene, pannen, munnen hennes.  Han vet han ikke vil vare lenge nå, han prøver å konsentrere seg om å ikke komme, ikke ennå. Men hun strammer så godt rundt ham. Han støter dypt i henne og hun svarer med å klemme musklene rundt den bristeferdige pikken. Hun melker ham med de deilige musklene hun har inne i seg og han gir seg over og tømmer seg i henne, kjører henne hardt i det han kommer, fyller det trange hullet hennes med saft. Hun setter seg opp og ser på ham der han ligger tom og glad og salig. Han tar hånden hennes og kysser den, betrakter de glinsende innsidene av lårene hennes, en blanding av ham og henne.

 

De ligger og halvsover ved siden av hverandre. Dynen har falt ned på gulvet, men det er behagelig varmt i rommet. Hun strekker på seg, glipper med øynene og ser at det kraftige lemmet ligger mot magen hans, hardt som en tømmerstokk. Hun rister forsiktig i ham mens hun lar en hånd gli ned mellom beina sine mmm, hun er stadig våt og inderlig klar for mer. Hun sier ingenting bare stiller seg på alle fire med baken vippet opp mot ham. Han er der med tungen sin igjen, slikker hennes våte åpning og glinsende lepper, slikker henne slik hun står og byr seg skamløst frem for ham, slikker henne som om de var parringsklare dyr. Brått trenger han inn i henne med et kjapt støt. Hun skriker til, det er litt vondt, men på en deilig måte…mmm, ja, knull meg skikkelig, mumler hun og han gjør det, kjører henne med hele sin styrke og hun får problemer med å stå på fire i sengen. Hun synker sammen, han knuller henne ned i madrassen og hun stønner og ynker seg, knull meg, bare ta meg, jamrer hun. Ansiktet og brystene presses mot det varme lakenet. Hun puster anstrengt og støtvis. Han løfter opp underkroppen hennes så han kan støte seg til bunns i henne, fylle henne skikkelig slik hun lengter etter. Hun har ingen kontroll over kroppen, hun lar ham bare stemple henne til sengen, hun vil at han skal knulle, knulle henne i all evighet. Hun vil bare ligge her og høre ham stønne i nytelse mens han tar henne.

 

Han trekker henne ned på det myke teppet ved sengen slik at hun blir liggende med overkroppen over sengen. Han fortsetter å støte i henne bakfra, fyller hendene sine med de deilige brystene hennes, han er farlig nær å sprute nå.

– Kom sammen med meg, mumler han. Han slikker på fingrene sine og lar dem vibrere over den lille knoppen hennes samtidig som han spidder henne med korte, harde støt. Når hun skjelver og trekker seg sammen rundt ham revner han i orgasme og de ramler sammen på gulvet. De blir liggende i hverandres armer, utmattede og lykkelige. Et smil brer seg over ansiktet hennes når han spør: Hva heter du, egentlig?