Språket forlater meg fullstendig i stillhet. Vi sitter ute i hagen til vokalisten i bandet mitt. Inntil for omtrent 2 sekunder siden satt vi og sang og skrålte for full hals, en tulleversjon av vår egen sang . Glade og småfulle på hvitvin og sjømat sitter vi på en av de siste varme sommerdagene i august. Fast bestemt på å suge til meg så mye brunfarge som det er mulig å få en norsk sommer, har jeg for en gangs skyld byttet ut jeansen med den korteste sommerkjolen jeg kunne oppdrive. Kjæresten til Espen -vokalisten vår – og venninne hennes ligger henslengt på gresset, men de følger bare sånn halvveis med på oss. De har hørt hele repertoaret så mange ganger før, i hundrevis av bryllup og firmafester. Men de tenker likt som meg, i bikinier og shorts ligger de og tar til seg sol. Jeg mistenker at Espen får ett kick ut av å late som de er våre groupies eller noe sånt. Det reneste vås, så klart. De kommer og hører på oss av ren høflighet. Men gitaren min lager en slump lyd, fingrene mine og språket mitt svikter meg samtidig, når Hun kommer opp fra vannet. Helt fri for enhver sjenanse har hun kun en minimal bikinitruse på. Det har åpenbart vært en fast bekledning gjennom sommeren, for det er ikke antydning til skille noe sted på den solbrune kroppen. Små, men faste bryster, med brystvorter som knopper seg etter møtet med det kalde vannet. Inni meg tar jeg tilbake alle morsomhetene jeg liret av meg da Espen bestemte seg for å investere i svømmebasseng. Alle ordene om bortkastede penger og stormannsgalskap blir byttet ut med en evig takknemlighet for at han ignorerte meg. Med alt blodet i underlivet blir det bortimot umulig å tenke på noe så trivielt som å huske teksten på hva-det-nå-var vi akkurat sang, jeg er bare glad jeg har mørke solbriller på, så Hun ikke kan se blikket mitt studere henne grundig idet hun kommer slentrende bort til oss. Hun tørker seg kjapt med ett lite håndkle, men huden er fremdeles fuktig idet hun slenger håndkleet skjødesløst på en stol, og setter seg rett overfor meg. Hun smiler varmt, og skryter av hvor flinke vi er. Hun beveger seg lett og naturlig, helt ubemerket av at guttene blir røde i ansiktet, og jeg ser de sliter like mye som meg med å finne en naturlig plass å legge blikket. Vi får summet oss på ett vis, når hun spør etter en spesifikk sang hun sang på skoleavslutningen sin for 8 år siden. Hun synger med oss og nikker takten, og på slutten av sangen legger hun en slank og het arm over mine bare skuldre og klemmer lett til. Jeg har store problemer med å la være å stønne av opphisselse når hennes nakne bryst streifer armen min. Dette lille halvnakne kvinnemennesket driver oss alle til vanvidd, der hun sitter med struttende bare bryst, og en liten bikinitruse, og drikker vin med oss som ingenting. Noen av de andre jentene blir åpenbart litt sjalu på oppmerksomheten denne nykommeren får, og snart sitter vi samlet rundt bordet alle sammen. Noteark og instrumenter blir raskt byttet ut med flere vinflasker, og en kortstokk. En av jentene fniser at nå burde vi spille klespoker, med ett utspekulert blikk på den av oss med desidert minst klær. Kvinnen jeg fremdeles ikke vet navnet på repliserer kjapt, “Klespoker? Kan du ikke se at jeg er blakk?» At hun overhodet ikke lot seg vippe av pinnen , gjør henne om mulig tusen ganger mer tiltrekkende enn hun allerede var. Latteren min er unaturlig høy, jeg blir rent oppgitt over hvor lite nonsjalant jeg greier å være. Den neste timen opplever jeg noe så sjeldent som vinnerlykke. Jeg taper ett par sandaler og solbrillene mine, men jeg beholder sommerkjolen på hele spillet. Vinen har minimal effekt på meg, men synet av stadig flere pupper og lår rundt meg gjør meg mer beruset enn noe annet. “Jeg er i lesbehimmelen» hvisker en stemme inni meg. Og jeg kan ikke annet en å si meg enig med stemmen. Musa mi er våt og varm, under stoffet kjenner jeg brystvortene knoppe seg av opphisselse. Når den nette, mørke kvinnen ved siden av meg omsider taper bikinitrusen må jeg holde pusten for at hun ikke skal merke min salige opphisselse. Hun reiser seg frisk opp, sporty som f, denne dama, og hun stiller seg rett foran meg, blikket hennes borer seg inn i meg, fullt av lekent faenskap spør hun om jeg vil ha æren. Langt borte hører jeg rå latter og klapping, og jeg må bruke all min konsentrasjonsevne på å samle musklene til ett smil jeg håper er like friskt og flørtent som hennes. Jeg blir nesten imponert over mine egne hender som strekker seg over mot lårene hennes uten å skjelve. Om jeg så hadde vært lagd av stål, kunne jeg ikke latt være å ta en ekstra runde med hendene mine. Hvem vet når en slik gyllen anledning byr seg igjen? Hendene mine begynner rett over knærne hennes, og stryker langsomt over den hete huden på lårene. Noterer meg at hun er trent. Fast i fisken. Jeg føler på varmen mellom lårene, den tynne huden rett mot trusekanten er fuktig. Jeg må smile. Ikke helt upåvirket av stemningen hun heller. Heldigvis. Litt tøffere nå, som jeg vet at hun også er opphisset, legger jeg håndflatene på rumpeballene hennes, og kjenner litt ertende under trusa. Mer jubel rundt bordet. Ansiktet mitt er litt for nær musa hennes. Jeg kjenner lukten av kjønnet hennes, og forestiller meg hvordan det ville være å legge leppene på trusestoffet. Kysse venusberget hennes. Hun ler litt usikkert. Ok. Samle seg nå. Ta tak i trusekanten på de smale, men runde hoftene, og drar sakte ned trusa. Hjernen min prøver å fotografere øyeblikket, de få sekundene det tar å blottlegge den sykt fristende musa hennes. Gode Gud i himmelen, for ett skaperverk. Mørke, velfriserte krøller som slutter rett over kjønnsleppene. Hun har ikke skille under trusa heller, og hjertet hamrer febrilsk når jeg tenker på hvor ofte hun må ha gjort folk tullerusk med den nakne kroppen sin i sommersola. Jeg må bite meg i leppa for å la være å la tunga mi skli gjennom den våte sprekken hennes. Men jeg ber til oven om at jeg en gang, helst om ikke så lenge, vil få muligheten til nettopp det. Øyeblikket er over i det hun triumferende vifter litt med klesplagget hun nettopp har tapt, før hun legger den sammen med de andre tapte klesplaggene. Helt naken nå, ute av spillet, setter hun seg tett inntil meg på benken. Tillitsfullt hviler hun haken på skulderen min og ser på kortene mine. “Jeg heter forresten Natalie» hvisker hun i øret mitt.
