Anna stønnet der hun lå bøyd over Mester's skrivebord. Hun kjente Mester Pål sin store, hovene kuk støte inn og ut av analen hennes. Det gjorde vondt, for Mester tok ikke hensyn til sin størrelse når han knullet en av slavepikene sine, hun fikk bare tåle det han hadde. Anna var alltid litt redd når Mester kalte på henne, for hun var ikke glad i smerte, men samtidig så var hun så stolt over å kunne tjene og så glad over å få være nær en fri mann at hun gladelig tok i mot ubehaget av at et eller flere av hennes hull ble strekt grundig. Plutselig ringer Mester sin telefon. Mester trekker seg ikke ut, han bare slutter å støte inn og ut og han tar opp telefon røret. Anna følte at kinnene brant, her lå hun naken med kuk i rumpa og dryppende fitte mens Mester uanfektet snakket med hvem som enn var på andre enden. Hva hvis de gjettet hva han hold på med? Hva om de gjettet at hun lå her slik som dette. "Tal Øystein, hvordan går det? Og med Margrethe?…bra bra." Sa Mester inn i røret og siden han begynte samtalen med Tal så skjønte Anna at personen han snakket med var en annen Gorean. Det kom noe mumling i fra telefonen og så svarte Mester, "Ja rundt klokken seks, nei,nei hun nye er allerede merket, det er Kasi det gjelder." Anna følte at hun ble kald innvendig. Mester hadde tenkt å få Kasi brennemerket. Ubevisst går Anna sin hånd til symbolet på låret sitt, en slags elegant K, den første bokstaven i Kajira, det Goreanske navnet for slavepike. Anna hadde blitt merket av sin første Mester og hun husket hvor vondt det hadde gjort, en del av henne syntes veldig synd på Kasi, men en annen del var glad på hennes vegne, å bli merket, å for evig bære symbolet på at man vær en slavepike vær en stor ting, og Anna var sikker på at Kasi ville ende opp med å bli veldig glad i brennemerket sitt etter vert. "Da ser jeg deg senere i dag da…jeg ønsker deg vel og his til Margaret." Sa Mester og la på telefonen, så konsentrerte han seg om Anna igjen, knullet henne hardt og brutalt til han eksploderte langt inne i analen hennes.
Nede i kjelleren i Mester sitt hus hadde slavene sin leilighet. Her var de små rommene deres, en liten stue de kunne bruke som de ville og et lite bad. Anna kom småløpende ned trappen, hun måtte advare Kasi på hva som skulle skje, forberede henne. Kasi satt i sofaen og så på et program på TV mens hendene hennes arbeidet med å stoppe et par med sokker. En hel liten haug med Mester's klær som trengte mindre reparasjoner lå ved siden av henne. Kasi så opp når Anna kom inn i rommet og smilte. Den rødhårede slave piken hadde vert vennlig mot Anna helt siden dagen hun små gråtende kom inn døren i dette huset for første gang etter å ha blitt solgt av sin tidligere Mester. Det var Kasi som hadde vist Anna rundt, og Kasi som hadde smurt aloe vera over Anna sin rygg etter velkomst piskingen. Anna satte seg ned ved siden av Kasi og tok TV kontrollen og skrudde av TVen. "Kasi så egentlig på det der." Protesterte Kasi. Anna tok venninnen sine hender i sine og sa. "Kasi, Anna må snakke med deg, det har skjedd noe, Anna var ovenpå i Mester sitt kontor, og mens han brukte henne så ringte telefonen. Det var en fri mann som het Øystein på tråden. Kasi, Mester planlegger å brennemerke deg i kveld." Anna merket at Kasi stivnet. Hun viste at den andre slaven var redd ild og varme ting og det var derfor Mester hadde ventet så lenge med å merke henne. "Er…du…sikker?" Spurte Kasi skjelvende. Anna nikket. "Ganske sikker, ja. Nå ikke vær redd Kasi, Anna er merket hun, det var ikke så ille og det er over veldig fort." Kasi begynte å få tårer i øynene og Anna trakk henne til seg over haugen med klær til lagt klar til reparasjon. "Så, så Kasi, det går nok bra skal du se." Kasi hulket litt så spurte hun. "Hvordan var det, da du ble merket Anna? Var det mester Gunnar som gjorde det?" Anna ristet på hodet. "Nei, Anna var eid en gang før Gunnar også, det var hennes første Mester som merket henne." Kasi nikket. "Fortell Kasi om det." Bad hun.
Anna begynte å fortelle. Hun var bare 18 år da hun ble sammen med Tore, en fantastisk mann. Anna hadde vert storm forelsket. Nok forelsket faktisk til at hun hadde lest en del av science fiction bøkene som Tore var så glad i. Det var slik hun hadde kommet over Gor bøkene, og det hun leste om i dem fascinerte henne, det var historier om sterke men, og feminine kvinnelige slaver. Både Anna og Tore kom ettervert i kontakt med Gor livsstilen via sin fascinasjon for bøkene. Og da hun var 19 år knelte Anna for tore sine føtter og tigget hans stål og ble en slave. Kort tid etter at hun hadde fått hans stål om halsen tok han henne med til en tatoverings sjappe og fikk en kef brent inn i Anna sitt lår med en svi penn. Anna fortalte Kasi om hvor vondt det hadde gjort, men også om hvor stolt hun hadde vert etterpå, hvor deilig det var nå å kunne ta på det lille arret og vite at slaveriet var for alltid brent inn i henne. "Hva skjedde med deg og Mester Tore?" Spurte Kasi, hun virket roligere, trøstet av Anna sin historie. "Han ble mer og mer forelsket i Anna, til slutt satte han henne fri og gjorde henne til hans frie livs ledsager. En slags Gorean kone. Vi var gift slik i to år, men i Anna sin sjel var hun en slave, så Mester viste at for begge to sin skyld så måtte han avslutte forholdet, slik at Anna kunne finne en Mester og han en frikvinne som kunne stå ved hans side." Sa den lyshårede slavepiken, Anna smilte. Mester hadde funnet det han lette etter og hun viste han nå var lykkelig gift men en fin Gorean fri kvinne, og dette gledet henne enormt. Hun var glad for at han var lykkelig. "Og så møtte du Mester Gunnar?" Spurte Kasi. Anna smilte trist, hun savnet fortsatt sin tidligere Mester så forferdelig. Hun elsket ham og lengtet etter ham hver eneste natt hun lå alene. Hun viste hun nå burde konsentrere seg om Mester Pål, men selv om hun var stolt av å tjene en så sterk mann, så var det fortsatt Gunnar som hadde hennes hjerte. "Ja Kasi, så møtte Anna Mester Gunnar."
Klokken var blitt seks. Hele Mester Pål sin husholdning var samlet oppe i stuen. Mester Øystein hadde kommet sammen med sin egen slave Ingvild og sin frie ledsager Margaret tredve minutter tidligere. Mester Øystein og Ingvild, en vakker liten blond pike med kvikke øyne og formfull kropp hadde satt opp Mester Øystein sitt utstyr, en benk med remmer, et gass apparat og selvfølgelig brenne jernet. Anna krympet seg. Kasi skulle bli merket med et enket støt av det hvitglødende jernet, det var ofte den verste metoden. Mester Pål satt og snakket med Fru Margaret, hun var sykepleier av yrke og var her i tilfelle noe gikk galt. Anna og Dani serverte de frie og assisterte der det var nødvendig. Anna skottet nysgjerrig bort på Fru Margaret nå og da, hun gikk kledd som frikvinnene i bøkene, alt utenom øynene dekket til, nesten som en Muslim. Veldig få virkelige Goreanere gjorde det. Det fortalte Anna at mester Øystein og hans frue nok var meget konservative.
Når alt var satt opp ble Anna sendt for å hente Kasi. To timer tidligere hadde slevepiken fått beskjed om hva som skulle skje av Dani og Anna hadde hjulpet henne med å gjøre seg klar. Kasi var badet og parfymert og veldig, veldig redd når Anna ledet henne inn i stuen. "Vær så snill Mester Ikke brennemerk Kasi, vær så snill. Kasi er redd Mester!" Hulket Kasi mens Ingvild og Mester Øystein band henne fast til benken. Mester Pål reiste seg og gikk bort til sin gråtende slave, han så på henne en liten stund så henvendte han seg til Øystein. "Gjør det fort bror, jeg vil ikke at hun skal måtte være redd lenger enn nødvendig. Øystein nikket at han forstod og begynte å varme brenne jernet i gass flammen. Mester stod ved Kasi sin side og strøk henne over hodet. Etter rundt fem minutter så nikket Mester Øystein, han hadde flere ganger at jernet ut av flammen, men nå var det blitt en jevn, hvit farge, jernet var klart. Mester Pål kunne begynne seremonien.
"Hvem er du?" Spurte Mester, henvendt til Kasi. "En slave, din eiendom Mester." Svarte Kasi med skjelvende stemme. "Hva heter du?" Spurte Mester. "Min Mester har gitt denne piken navnet Kasi." Svarte slavejenta. "Hva er din plikt?" Spurte Mester strengt. "Perfekt lydighet og perfekt skjønnhet Mester." Svarte Kasi. Med panikk i blikket så hun på Mester Øystein som nå kom bort til henne med det lysende brenne jernet. "Vær så snill Mester." Klynket hun. Mester Pål overså henne totalt. "Jeg merker deg nå som en slave, du har ingen navn, ingen eiendom, du er eiendom og ditt formål er å behage menn, jeg merker deg som en tøs og en hore, jeg merker deg som min." Sa Mester høytidelig. Så la han til. "Jeg gir deg tillatelse til å skrike." Så ga Mester Pål et signal og Mester Øystein presset det hvitglødende metallet mot Kasi sitt venstre lår.
Kasi skrek, hun skrek hjerteskjærende og en ekkel lukt av brent kjøtt spredte deg i rommet. Øystein trakk brenne jernet tilbake og et hissig rødt brannsår forumet som en kef viste seg på kasi sitt lår. Anna hadde tårer i øynene, hun synes så synd på venninnen. Kasi fortsatte å skrike en stund, så gikk skrikene over til en sår gråt. Margaret gikk bort til den hulkende slaven og så på såret hennes og prøvde å trøste. Hun vinket Anna, Dani og Ingvild bort til seg. Og kvinnene flokket seg rundt Kasi, trøstet og skrøt av hvor flink hun hadde vert. Det var ganske surrelastisk med den lille flokken av kvinner samlet rundt den gråtende piken og de to mennene som stod et stykke unna og diskuterte hvor bra merket var blitt og hvordan de håpet det ville bli når det var leget, det gad en god varm følelse, og Anna følte virkelig at hun var del av en familie.
Når Kasi hadde roet seg litt ned så kom Mester Pål bort til benken. Ærbødig trakk kvinnene seg unna, dette var en tid for en mann og slaven hans. Mester Pål løftet Kasi opp i armene sine og hold henne mot brystet sitt. "Jeg er så stolt av deg min vakte pike." Hvisket han, og med en kraftig bevegelse så løftet han Kasi opp i armene sine og bar henne til soverommet sitt. En Mester og hans ydmyke, merkede, slave.
