Mitt tredje år på videregående hadde akkurat startet og jeg var ganske sikker på at det kom til å bli helt middels. Den første fysikktimen hadde derimot tenkt å endre på dette. Nytt av året var at den senile, 70 år gamle læreren vår endelig hadde tatt ut sin velfortjente pensjon. Og det var ikke et nytt skrukketroll de hadde klart å rote fram; dette måtte være den eneste fysikklæreren under 40 år i hele landet.
Endre var 26 år og uforskammet kjekk. Han var høy, med halvlang rufsete hår og lysende blå øyne. Det ble en intern spøk om hvordan jentene i hans klasser var dømt til en evig treer, men sikkert var det også at noen gutter ble ekstra mo i knærne, og da ikke fordi fysikkens mysterier var såpass erotiske.
Jeg oppdaget raskt at å konsentrere seg var ute av bildet, blodhard hjemmestudering så ut som det eneste alternativet. Det var ikke få ganger jeg måtte forlate klasserommet med PC-en strategisk plassert foran meg. Toalettet ble min gode venn i disse tider, og jeg ble svært god på å undertrykke stønn. Når man står omringet av gutter på alle kanter er det like godt å ikke la dem merke at du står inne i avlukket ditt og runker hånden av deg.
Et halvt år passerte med varierende fysikkarakterer og halvårssamtalen sto for døren. Ung som han var hadde Endre insistert på å ta den personlig med alle elvene, istedenfor å bare slenge til dem en skriftlig evaluering som de mer arbeidsskye lærerne gjorde. Jeg kunne fornøyd konstantere at jeg var sist ute. Hele Endre-affæren hadde satt meg tilbake til ungdomsskolen hva ereksjonskontroll angikk, og jeg var ikke spesielt oppstemt på å bli avslørt av mine medelever.
Da jeg kom inn i klasserommet fikk jeg en skrekkelig overraskelse. To stoler var satt fram, og bare det. Jeg hadde regnet med at vi ville ha en pult imellom oss, og at jeg derfor ville ha gode muligheter til å skjule underlivet mitt. De fleste gutter gjenkjente håpløse forsøk på å skjule ereksjoner med hendene nettopp fordi de hadde lært at dette ikke funket på den harde måten selv. Alt dette gjorde meg helt svimmel, men siden jeg ikke akkurat kunne gå ut nå, dumpet jeg ned i stolen.
Samtalen gikk litt i autopilot, det var ikke så veldig detaljerte svar han trengte til skjemaet sitt. Dette var ikke så heldig for meg, når jeg ikke trenger å konsentrere meg har øynene mine en vane med å jobbe overtid. Det tok ikke lang tid før jeg hvilte blikket på de pene hendene hans, og tanken jeg hadde lekt med da jeg runket i går poppet igjen opp i hodet: hvor digg ville det ikke føles å ha de hendene glidende opp og ned på staken. Herfra raste tankene i superfart og det tok ikke lang tid før en spesielt opphissende scene fra en pornofilm jeg hadde sett dukket opp i hodet. Tankene mine hoppet over til hvordan det hadde vært om vi hadde spilt hovedrollene i den scenen og da var skaden allerede skjedd. Før jeg kunne hente meg inn igjen kjente jeg at buksene mine begynte å stramme på feil sted. Jeg prøvde å legge hendene i skrittet på en naturlig måte, samt late som om min litt for lange pause kom av at jeg virkelig tenkte over hvor mye jeg følte jeg hadde jobbet med fysikken i år.
Kaldsvetten la seg over kroppen og ereksjonen min var fremdeles like påståelig når utspørringen var ferdig. Jeg bare ventet på klarsignal til å gå da jeg merket at Endre så på meg.
«Ta det med ro gutt» hørte jeg fra hans kant, og når jeg våget å se på ham så jeg at han smilte.
Jeg registrerte også noe langt viktigere, jeg var ikke lenger den eneste med sprengt bukse. Og i motsetning til meg gjorde han ingen ting for å skjule det.
Herifra gikk ting virkelig fort. Før jeg viste ordet av det støttet jeg meg mot et slitt skolekateter mens jeg følte meg faretruende nær å sprenges. Endre var helt utrolig, tungen hans var alle steder på en gang, og jeg lurte virkelig på hvor lenge jeg skulle klare å holde. Hodet hans beveget seg opp og ned i en herlig takt, og jeg kunne formelig føle hvordan alt blodet i kroppen hadde samlet seg i ett, bankende sted. Til slutt ble den myke, våte og svært så aktive tungen hans alt for mye og jeg støtte meg hard inn i munnen hans mens sæden min flommet ut av meg. Helt mo i knærne måtte jeg legge meg ned på kateteret, svett og med farlig høy pust.
Ikke før jeg hadde fått tilbake normal puls sto Endre over meg med glidekrem og en spørrende uttrykk i fjeset. Siden jeg ikke ville gå glipp av en eneste ting, og hadde lengtet etter dette i et halvt år, nikket jeg velvillig ja.
Han begynte rolig, og befølte meg over hele kroppen. Jo nærmere han kom underlivet mitt, jo hardere ble jeg, før jeg igjen hadde en imponerende ereksjon. Jeg fikk beskjed om å slappe av så mye som mulig, så jeg lå meg helt ned på kateteret, i all min lengde, med hodet fullt av forventninger. Han begynte med å penetrere meg med kun en finger, så to, og så tre før jeg endelig kunne føle penisen hans stange mot anusen min. De første forsiktige støtene fikk meg til å stivne av smerte, men etter bare noen få minutter var det så deilig at jeg gispet etter luft. Endre pulte uten like, og jeg glemte både tid og sted, og ikke minst at jeg ble rævpult på skolens fysikksal.
Endre jagde ut og inn av meg i et heseblesende tempo, og det tok ikke lange stunde før han også begynte å kose med staken min. Han merket hvor faretruende nær utløsning jeg var, så han nøyde seg med noen kjærlige stryk opp og ned. Hele prosjektet med å ikke komme ble også hakket verre når han lente seg over meg og jeg virkelig kunne høre stønningen hans. Den økte i takt med det stadig økende tempoet, og til slutt følte jeg meg sprekkeferdig.
Etter enda noen fantastiske minutter der jeg følte blodet banke igjennom meg, for ikke så snakke om noe annet, kom Endre til slutt. Han var på vei ut når det skjedde, så de siste restene havnet på ryggen min. Det var utrolig opphissende å kjenne den varme sæden hans på huden min, og jeg kjente hvor mye jeg ville ta ham.
Erfaren som han var fikk jeg beskjed om å bare stikke den inn. Følelsen det ga meg var helt utrolig, og det tok ikke mange støt til før jeg igjen følte den fantastiske følelsen av å tømme meg inni denne vakre mannen.
Da jeg forlot skolen den kvelden hadde jeg i hvert fall bestemt meg for å ta oppfordringen hans om å «gjerne snakke med ham i friminuttene om det var noe man lurte på», på alvor.
