Under overskriften ”er konebytte farlig?” ble det i et Amerikansk fagblad publisert en artikkel om swinging, etter at en leser stilte spørsmålet.
1964 var jo i begynnelsen av swingingens gullalder, så det er jo interessant hva Walter R. Stokes, M.D, LL.B svarte om dette.
Spørsmålet lød omtrent som følger:
Jeg har vært gift med min kone i nærmere 25 år og allerede for 15 år siden nevnte jeg en fantasi for min kone om at jeg kunne bli seksuelt opphisset ved tanken på å ha sex med en annen og at hun gjorde det samme.
Jeg registrerte at også ble opphisset ved tanken.
Ganske nylig besluttet vi at vi ønsket å gjøre mer enn å bare snakke om det og vi har siden blitt svært gode venner med noen andre par som tenker som oss og som har de samme fantasiene.
Vi treffes fra tid til annen, danser, spiller spill og etter en stund utvikler det seg til sex.
Vi har sex med andre enn vår faste ektefelle, vi praktiserer altså konebytte.
Det er ingen alkohol med i bildet og jeg kan forsikre dem om at jeg er blitt enda gladere i min kone etter dette og jeg føler meg trygg på hennes troskap.
Jeg håper mine erfaringer kan hjelpe andre med de samme fantasiene kan slippe å undertrykke de og heller gå ut å få de tilfredstilt.
Dette var en beskrivelse ganske mange av oss nok kan kjenne oss igjen i.
Men Walter R. Stokes, M.D, LL.B er tydeligvis ikke helt enig.
Han svarer som følger:
Etter å ha lest grundig igjennom og vurdert ditt brev, må jeg stille meg undrende til hvor smart det er å involvere seg i utenom ekteskapelig seksuelle aktiviteter med andre.
Jeg stiller ingen moralske spørsmål ved dette, men brevskriver fremstiller dette som noe enkelt og bra, noe jeg som fagperson har vanskelig for å tro.
Jeg har selv kommet i kontakt med en rekke par som har praktisert denne formen for seksualitet, i prinsippet på lik linje med innsender, men hvert eneste tilfelle har endt tragisk etter kort tid med disse aktivitetene.
Komplikasjoner har dukket opp og hvert eneste ekteskap har blitt avsluttet og jeg har registrert at det i hvert eneste tilfelle henger sammen med utenom ekteskapelig sex.
Grunnen er todelt.
Først: Spørsmålet man kan stille er hvorfor voksne mennesker som er gift skulle føle behov for denne formen for stimulering.
De fleste psykologer i dag mener dette henger sammen med manglende tilfredsstillelse av seksuell nysgjerrighet som barn, samt ubeviste homoseksuelle behov.
Jeg ser ingen grunn til at noen skulle ha behov for å sette dette ut i praksis, da det uansett ikke vil løse selve problemet som jo er av psykologisk art.
Min andre grunn til å angripe denne formen for seksuell aktivitet, er at det absolutt er grunn til å frykte at en av konene involvert, skal forelske seg i en hun ikke er gift med.
Noe som raskt kan forårsake at ekteskapet blir ødelagt.
Jeg har selv hørt om en rekke tilfeller hvor dette er skjedd.
Mvh.
Walter R. Stokes, M.D, LL.B
Det som er interessant her, er jo at så mange av oss kan kjenne oss igjen i innsenders brev, selv om vi jo ikke lenger kaller det konebytte på samme måte som de gjorde i 1964.
Også svaret kan vi til en viss grad identifisere oss med, ikke fordi vi TROR på noe av det som står der, men vi VET at samfunnet har fordommer.
Men seriøst, homoseksuelle behov og for lite sex som barn?
Really?
Det er jo også interessant å lese hvordan den gode Dr. ser problemet med at KONA skal falle for en annen, ikke en eneste gang er han innom tanken på at MANNEN kan bli følelsesmessig involvert med noen andre enn sin ektefelle.
Det viser om ikke annet at utviklingen har gått videre og menn og kvinner er blitt langt mer likeverdig enn i 1964.
