Vi skulle en tur til Oslo, Gunnar og jeg. Skulle besøke en kamerat av ham. Espen foreslo at vi kunne dra på en fest om kvelden. En fest som foregikk fast annenhver uke, for spesielle mennesker. En uforglemmelig kveld.
Jeg kjente nervøsiteten sette seg i maven med en gang, jeg, for jeg visste at Espen var spesiell. Han likte å kle seg litt uvanlig, ikke det at jeg noen gang hadde sett ham i andre klær enn normale, men Gunnar hadde fortalt det til meg og det ante meg hva slags fest det var. Mennesker i lakk og lær med låser og lenker, som sjekker alt og alle og gjorde alt foran alle. Gud, som jeg grudde meg til den store Osloturen.
Men dagen opprant, og avreisen kom og brått hadde kvelden kommet. Vi gikk sammen med Espen mot diskoteket som i kveld var reservert for klubbens Colorful People i Oslo. Fargerike Mennesker. Espen hadde på seg en lang frakk som rakk ham til midt på lårene. Det eneste jeg kunne se var en sort skinnbukse og jeg undret meg på resten. Gunnar var normalt kledd i jeans, dongeriskjorte og brun skinnvest.
Selv hadde jeg de korteste, sorte miniskjørtet mitt, sorte netting-stay-ups, lave støvletter opp til knærne, gjennomsiktig, mørk bluse som var knytter i livet. Og Espen hadde lovet meg at jeg kom til å skli rett inn i miljøet. Som om jeg var særlig glad for det….
Vi kom oss inn, hengte ifra oss yttertøy i garderoben og fant oss et bord nær inngangen så vi kunne se på alt det rare som kom inn. Espen var selv en av de rare, syntes jeg. Med overdel o gjennomsiktig netting og en stram skinnbukse med hull for rumpeskalkene. Der føltes litt rart ut å se rumpa til Espen med en G-streng av skinn i midten, men jeg lot som ingenting og fortrengte den ubegripelige murringen i kroppen min.
Men mens folk kom i mer eller mindre lakk og lær, slappet jeg mer og mer av der jeg satt og kikket rundt meg. De virket jo helt normale. Kamerater som kom bort til Espen og hilste på oss, slo seg ned og pratet. Jeg fikk til og med ta på jakka til en av dem, fikk prøve den også. Og da jeg så på Gunnar med jakka rundt skuldrene mine, visste jeg at han kunne se lyset i øynene mine da. Det lyste som alltid dukket opp når han truer med å klaske meg på rumpa mens vi elsker. Jeg hadde hittil ikke villet innrømme at jeg hadde «kinky» interesser. Men to hvitvin innabords forhindret at følelsen min skremte meg. Og nå hadde jeg begynt å skjønne litt mer av murringen i kroppen. Satt jeg ikke her sammen med kinky mennesker og var kåt!
Litt senere vandret vi hånd i hånd gjennom lokalet, jeg og Gunnar. Lydnivået fra diskoteket var fullt, musikken fothindret enhver samtaler i dets nærhet men vi gikk hele lokalet rundt og fant et område med mørke kroker – perfekte å stikke seg bort på hvis en ville kose seg uforstyrret. Og det var nettopp det som skjedde her. Mellom fire stolper hang det en slags hengekøye av skinn, festet til stolpene med kjetting. Oppi den lå det ei jente som vi før på kvelden hadde hilst på, men bena festet vidt fra hverandre ved hver sin stolpe.
Mellom bena hennes sto fyren hun hadde kommet med og det slo meg plutselig at de bodde samme, de to slik som meg og Gunnar. Og her lå hun lenket fast og skrevde for ham med klærne på, i all offentlighet for enhver som hadde lyst til å se på, mens han sto mellom bena hennes og bøyde seg ned for å kysse henne mens hendene hans vandret over overkroppen hennes under nettingoverdelen. Synet fikk det til å gå et sting gjennom meg, av lyst og begjær og jeg ønsket brått å ligge i den hengekøya selv. Skreve slik for alle, helst naken, mens Gunnar kom med pikken sin og holde den foran ansiktet mitt.
Det var en overrumplende fantasi og jeg stønnet av begjær i diskomørket, klemte hånden til Gunnar og satte kursen inn i de mørke krokene. Glemt var sjenansen, glemt var medfødt moral. Da jeg smøg meg langs et av bordene og satte meg overskrevs over Gunnars lår i en krok på en av trebenkene, hadde jeg glemt at jeg som tolvåring hadde gitt meg selv ørefik fordi jeg skammet meg over å ikke kunne la være å onanere.
For her i mørket med mennesker på alle kanter som bare var seg selv og var kåte og lykkelige med det, her ble jeg meg selv fullt ut. Her kunne jeg løsne hekten på behåen, gi plagget til Gunnar og la han stappe det i vestlommen sin. Her kunne jeg åpne knuten på blusen og by ham av brystene mine uten å bry meg om at noen så meg. Hvis noen så meg her, da var det bare fint, for da ville de kanskje bli kåte selv, og få lyst til å ta på hverandre. Akkurat slik som meg og Gunnar.
Paret ved siden av oss hadde det også bra, kunne jeg se. Hun satt på benken med fronten mot han med en fot oppå ryggstøtten bak han og en fot på benken hun satt på, i en skikkelig skrevende stilling. Med varsomme bevegelser strøk han henne på innsiden av lårene, frem og tilbake, lot fingrene så vidt beføle leppene og fuktigheten hennes før den strøk videre og fordelte fuktigheten utover innsiden av lårene hennes. Gud, det så så naturlig ut!
Om det var hvitvinen som gjorde det, eller atmosfæren eller bare humøret jeg var i, aner jeg ikke. Samme kan det være, men jeg løsnet i alle fall knuten i livet, slik jeg bare hadde så vidt vågd å fantasere om og lot blusen henge fritt mens Gunnar tok en brystvorte i munnen og slikket og sugde seg over til den andre, hele tiden mens han strøk ryggen min og lagde fuktige stier over huden med en pirrende tunge.
Faen, så kåt jeg var! Da jeg kjente søkende fingre oppover innsiden av lårene, var jeg glad for at jeg hadde fulgt instinktet mitt da jeg kledde av med denne kvelden. Jeg hadde tatt på med trusen som passet til behåen. Tangatrusen. Og sammen med netting-stay-ups, ble det hele perfekt.
Gunnars fingre nådde trusekanten, smøg G-strengen til side og møtte varm fuktighet. Jeg skjøv underlivet litt frem, stønnet lavt og så ned på ham med et tungt sløret blikk.
Jeg var full av lyst og det føltes helt riktig blant alle disse menneskene. For de gikk forbi oss og visste hva som skjedde og ikke en sjel brydde seg om det fordi det var naturlig. Gunnars fingre begynte å massere i fuktigheten min og av ansiktsuttrykket hans skjønte jeg at han var forbauset over at jeg var så kåt.
Jeg vek ikke med blikket, stirret på ham og ønsket brått å kjenne ham dypt inne i meg. Her, blant alle. Dypt inn i det aller helligste og det var helt naturlig, det. Og som om han hadde lest tankene mine, smøg han en finger inn i meg og fant Punktet mitt. Jeg vred meg i nytelse med munnen halvåpen og øynene halvt lukket.
I øyekroken så jeg en av vaktene komme og gi varsomt beskjed til paret ved siden av oss at de måtte ta det litt med ro. De hadde tross alt grenser, dette diskoteket også, selv om de var Fargerike i kveld. Og jeg smøg meg langsomt av Gunnars fingre og fang mens jeg knyttet blusen igjen. Behåen fikk han beholde i lomma si og jeg sørget for å beholde kåtheten i kroppen. For den var for verdifull nå til å fortrenge.
Resten av kvelden gikk vi rundt og så diskret på de andre parene, stilte seg inntil en og annen vegg og klinte hett og lidenskapelig mens vi vred kroppene mor hverandre, danset tett sammen på dansegulvet eller satt oss ved Espens bord og tok en øl og en hvitvin med en hånd på låret til hverandre. Natten var ung og vi var kåte. Og jeg visste hva som kom til å skje når vi kom hjem til hotellet vi bodde.
Da vi dro hjem til hotellet den kvelden, satt jeg igjen med et helt annet inntrykk enn jeg trodde jeg noensinne ville få angående fargerike mennesker. Særlig fordi jeg hadde innsett at jeg selv hørte hjemme der.
Vanligvis elsket vi en gang pr. dag. Men denne helga elsket jeg og Gunnar syv ganger på hotellet. Og mye av det har jeg Fargerike Mennesker å takke for. Fantasiene mine vil heretter inneholde en god del av det jeg så der den kvelden. Inntil neste gang vi drar dit.
