Den syvende far i huset er et av våre kjæreste folkeeventyr som Ivo Caprino også har festet i hjertene våre ved hjelp av sine eminente dukker. De fleste ser nok for seg den eldgamle gubben i bukkehornet som piper "Ja mitt barn, hva er det?" når den reisende så pent ber om husly for en natt. Erotikknett har en annen reisende, og det er ikke fedre det nå er snakk om.
Den syvende kar i huset
Det var en gang ei reiselysten budeie som var ute på vandring. Da hun hadde gått langt og lenger enn langt, begynte det å murre så veldig i kroppen. Budeia var som budeier flest, og det var lenge siden hun hadde fått seg kar, må vite. Derfor begynte hun å se seg om etter et husly hvor hun kunne overnatte og få seg en beta kuk i løpet av natten.
Da budeia hadde gått enda litt lengre enn langt, kom hun fram til en stor, staselig gård. Det murret fælt mellom lårene da hun spent banket på. Døra gled opp og et lystig, ungdommelig blikk tittet ut.
– Hei, smilte budeia og neiet. – Jeg heter Kari men de kaller meg Sugemusa. Jeg har gått langt og lenger enn langt, og er rimelig kåt i kroppen og våt i skrevet. Det skulle ikke være mulig å få seg en beta kuk her, vel?
– Klart det, smilte gutten og åpnet døra med et smil. – Hvis du kan ta til takke med det utstyret jeg har. Jeg er den første karen i huset og heter Ola, men de kaller meg Småsaken. Budeia gikk inn og da Ola dro ned buksene og dro fram en stiv minipikk, skjønte hun fort hvorfor de kalte ham Småsaken.
– Nå nei du, gutten min, sa budeia. – Småsaker duger ikke her i gården. Du får nok svinge opp med noe annet enn det der.
– Jaja, sukket Ola. – Du får gå til den andre karen i huset, da. Han er ute i vedbua og hogger ved.
Budeia gikk ut døra og rundt nåva, hvor hun hørte lyder fra en hoggestabbe som ble truffet av en ivrig øks. Hun fikk øye på en fyr som svingte øksa så musklene i overarmene svulmet. Det stakk i musa ved synet, så budeia gikk bort til ham.
– Hei, smilte budeia og neiet. – Jeg heter Kari men de kaller meg Sugemusa. Jeg har gått langt og lenger enn langt, og er rimelig kåt i kroppen og våt i skrevet. Det skulle ikke være mulig å få seg en beta kuk her, vel?
– Klart det, smilte fyren og satte øksa fra seg. – Hvis du kan ta til takke med det utstyret jeg har. Jeg heter Per, men de kaller meg Dinglepikken. Budeia hevet det ene øyenbrynet da Per dro ned buksene og tilbød en stiv knøttekuk, og da skjønte hun fort hvorfor de kalte ham Dinglepikken.
– Nå nei du, gutten min, sa budeia. – Dinglepikker duger ikke her i gården. Du får nok svinge opp med noe annet enn det der.
– Jaja, sukket Per. – Du får gå til den tredje karen i huset, da. Han står der inne i vedbua og sager den veden jeg skal kløyve.
Budeia gikk inn i vedbua, hvor hun hørte lyder fra en håndsag som spiste seg inn i trestokker. Der fikk hun øye på en fyr som sto i bar overkropp. Svetten rant for sagen var sløv og veden råd, og budeia likte det hun så. Det rant gjennom henne så saftene piplet.
– Hei, smilte budeia og neiet. – Jeg heter Kari men de kaller meg Sugemusa. Jeg har gått langt og lenger enn langt, og er rimelig kåt i kroppen og våt i skrevet. Det skulle ikke være mulig å få seg en beta kuk her, vel?
– Klart det, smilte fyren og slapp saga der den sto, halvveis ned i stammen. – Hvis du kan ta til takke med det utstyret jeg har. Jeg heter Pål, men de kaller meg Medium Size. Budeia trakk pusten da Pål dro ned buksene og viste fram en hard stivert i normal størrelse. Men budeias grådige skrev ønsket mer enn som så.
– Nå nei du, gutten min, sa budeia. – Medium Size duger ikke her i gården. Du får nok svinge opp med noe annet enn det der.
– Jaja, sukket Pål. – Du får gå til den fjerde karen i huset, da. Han står inne på kjøkkenet og stabler veden som jeg og Per har gjort klar.
Budeia gikk fort ut og satte kursen mot kjøkkendøra. Der gikk hun inn og fikk se en fyr som sto og stablet ved i kroken ved grua. Skjorta var åpen og knyttet i livet, og ermene brettet opp så man virkelig kunne nyte musklene når han løftet de svære kubbene for å legge dem pent på plass.
– Hei, smilte budeia og neiet, mo i knærne. – Jeg heter Kari men de kaller meg Sugemusa. Jeg har gått langt og lenger enn langt, og er rimelig kåt i kroppen og våt i skrevet. Det skulle ikke være mulig å få seg en beta kuk her, vel?
– Klart det, smilte fyren og slapp kubben han akkurat hadde plukket opp. – Hvis du kan ta til takke med det utstyret jeg har. Jeg heter Åsmund, men de kaller meg Spekepølsa. Budeia måtte støtte seg på den ene kjøkkenstolen da fyren dro ned buksene og grep rundt en knallhard kuk på størrelse med en rettelig spekepølse. Men fremdeles var ikke synet nok til å få musa til å skrike av fryd.
– Nå nei du, gutten min, sa budeia. – Ei spekepølse duger ikke her i gården. Du får nok svinge opp med noe annet enn det der.
– Jaja, sukket Åsmund. – Du får gå til den femte karen i huset, da. Han sitter inne på stua og pusser geværene vi jakter med.
Budeia småløp gjennom kjøkkenet og inn på stua. Der satt det en fyr i bar overkropp, innsmurt i olje med et gevær over lårene, som han satt og pusset og gnidde. Bare synet av den innsmurte kroppen var nok til å få budeia søkkandes kåt, om hun ikke var det fra før.
– Hei, smilte budeia og neiet så leppene mellom bena slapp taket, så våt var hun. – Jeg heter Kari men de kaller meg Sugemusa. Jeg har gått langt og lenger enn langt, og er rimelig kåt i kroppen og våt i skrevet. Det skulle ikke være mulig å få seg en beta kuk her, vel?
– Klart det, smilte fyren og satte geværet fra seg. – Hvis du kan ta til takke med det utstyret jeg har. Jeg heter Geir, men de kaller meg Jernpålen. Budeia kjente at det rent gikk rundt for henne ved synet av den jernharde pikkpålen som spratt fram fra buksene da fyren dro dem ned. Men en liten stemme i bakhodet fortalte henne at hun ikke skulle ta til takke med denne, heller.
– Nå nei du, gutten min, sa budeia. – En jernpåle duger ikke her i gården. Du får nok svinge opp med noe annet enn det der.
– Jaja, sukket Geir. – Du får gå til den sjette karen i huset, da. Han er inne på kammerset og garver skinn fra dyr som vi har skutt.
Budeia jogget gjennom stua og inn på kammerset. Der fikk hun se en fyr som sto i bare underbuksa foran et stort stativ hvor et dyreskinn var spent fast. Han skrapte skinnet rent for blodårer og rester, og det var visst hardt arbeid for svetten rant så hårtustene klistret seg våte til panna og musklene så ut som de var smurt inn med fett. Budeia følte trang til å jamre seg, så kåt var hun nå og det hamret og dunket mellom beina.
– Hei, smilte budeia og neiet mens hun skalv i knærne. – Jeg heter Kari men de kaller meg Sugemusa. Jeg har gått langt og lenger enn langt, og er rimelig kåt i kroppen og våt i skrevet. Det skulle ikke være mulig å få seg en beta kuk her, vel?
– Klart det, smilte fyren og strøk det svette håret vekk fra den våte pannen. – Jeg heter Jostein, men de kaller meg Digerstaken. Budeia måtte støtte seg mot veggen da fyren dro ned underbuksa og viste henne den største staken hun noensinne hadde sett. Ikke kunne hun begripe hva som gikk av henne, da hun svarte:
– Nå nei du, gutten min. En diger stake duger ikke her i gården. Du får nok svinge opp med noe annet enn det der.
– Jaja, sukket Jostein. -Du får gå til den sjuende karen i huset, da. Han ligger i senga der inne på soverommet og drar skinn, for det er ikke noe annet å gjøre her på gården når vi seks gjør alt arbeidet.
Budeia løp gjennom kammerset og inn døra i den andre enden, til soverommet. Der sto det en stor seng og oppi senga lå det en naken fyr med svulmende muskler og dro skinn på en stake som var enda større enn den forrige hun hadde sett.
– Hei, smilte budeia og neiet mens hun skalv av kåthet i knærne og rent rant over i skrevet. – Jeg heter Kari men de kaller meg Sugemusa. Jeg har gått langt og lenger enn langt, og er rimelig kåt i kroppen og våt i skrevet. Det skulle ikke være mulig å få seg en beta kuk her, vel?
– Klart det, smilte fyren i senga. – Jeg heter Kjell, men de kaller meg Kjempekuken. Budeia jamret høyt da han slapp staken og viste henne at han hadde fått navnet med rette. Hun flerret av seg klærne og stupte oppi senga, våtere enn hun noensinne hadde vært før. Det banket og slo i musa og hun var så kåt at hun var svimmel. Så satte hun seg på Kjempekuken og red med hyl og hvin av nytelse. God hjelp fikk hun, må vite, av sterke never som heller løftet budeia opp og ned enn å dra sitt eget skinn!
Budeia red Kjempekuken langt og lenger enn langt med sugemusa si, og hvis hun ikke har kommet nå, så rir hun ham enda.
Av: Berit Hagen
