Ett nytt liv del 2

Det var en varm Irsk vårnatt i 1806 , solen var gått ned for to timer siden
og Salindre og Leòn kunne endelig bevege seg ut i den friske vårluften,
etter å ha tilbragt flerfoldige timer i skjul fra solen. Det var femti år
siden Leòn hadde gitt Salindre ett nytt liv og et nytt navn og hun hadde
virkelig levd opp til forventningene hans. Han så på henne fra øyekroken der
hun gikk smilende hved siden av ham.
<> Sa han og la en arm om henne.
Salindre smilte hengivent opp til ham og nikket. <> Hun
bet seg forsiktig i leppen <?>>
Leòn lo høyt <vet du vel>>
De gikk arm i arm ned den gjenngrodde stien fra det gamle huset de brukte,
som hadde vert deres hjem den siste uken, over en diger eng og ut på
hovedveien.

De hadde hatt mange hjem de siste årene for de kunne aldri oppholde lenge
seg på ett sted av gangen, da ville befolkningen i nærheten få mistanke. To
ganger hadde de vert nødt til å flykte fra en lynsjemobb. Første gangen
hadde de så vidt sluppet fra det med livet i behold, hadde det ikke vert for
at Leòn hadde funnet en hule oppe i fjellet like før solen kastet sine
første drepende stråler over landskapet. Siden den gang hadde Salindre
forstått hvorfor hun ikke kunne fråtse i menneskene som bodde i de
forskjellige landsbyene. Leòn hadde alltid sagt at hun måtte være forsiktig
og kun ta de som ikke ville bli savnet, men hun hadde ikke ville høre…ikke
før det nesten gikk galt på grunn av henne.

Landsbyen var stille og den eneste lyskilden var fra vinduene til de små
husene. Kun ett sted var det liv så sent på kvelden… i landsbyens
vertshus. De gikk med bestemte og målrettede skritt mot den hvitkalkede
bygningen som lå midt blandt de mindre boligene til folk og Salindre kjente
hvordan forventningen vokste i henne.
<> Sa Leòn stille. <herifra uten å bli jaktet på>>
Salindre snøftet. <>
Hun dro fingrene gjennom det ravnsorte håret sitt og smilte lurt til ham.
<noe jeg ikke burde>>
Han gliste og gav henne et klaps på baken. <noe av… da må jeg bare bli mer nådeløs da>>

Vertshuset var som vanlig tettpakket med tilreisende handelsmenn og
fastboende bønder som søkte tilflukt i øl og vin for å glemme hva det nå enn
var som gjorde livet deres vanskelig.
Salindre tok et kjapt overblikk og så seg ut en ung kjøpmann som satt for
seg selv i en krok og stirret ned i ølkruset sitt. Leòn fulgte blikket
hennes og flirte. <vaktene hans ikke kommer mens du spiser…slike menn reiser aldri alene.>>
Hun bare nikket, uintressert i hva han hadde å si, for nå var sultfølelsen
aldeles overveldende.

Hun Smøg seg mellom serveringsjentene som sprang frem og tilbake mellom
bordene og stanset foran denne unge kjøpmannen. Han var vakker, med
sandfarget hår som han hadde samlet bak i nakken med et rødt fløyelsbånd, og
huden hans var som bronse. Han så opp på henne og smilte skjevt… så snuste
han ut i luften og smilet ble bredere.
<ikke stille sulten din på meg>> Sa han lavt.
Salindre ble så overrumplet av denne kommentaren at hun satte seg rett ned
uten å bli bedt.
Han hadde rett, lukten som strømmet svakt og dirrende fra ham var ikke
menneskelig…. hun hadde bare ikke kjent den med en gang, hadde vert for
opptatt med å finne ut hvordan hun best kunne nærme seg denne vakre
skapningen.
Hun ristet på hodet. <visst…men…>>
Hun visste godt at vampyrer ikke kunne bli mett på andre vampyrer, de
manglet den ekstra delen i blodet som kun dødelige hadde. Deres eget blod
var dødt og kunne ikke gi liv.

Han lente seg frem og la en hånd på armen hennes. <ikke lett å skille lukter fra hverandre på et sted som dette, hvor det
stinker av menneskelig sjel…>> Han grøsset og lente seg tilbake i stolen.
<lett bytte slik som du villig kom mot meg>> Han sukket. <som er her…hvor er han du kom sammen med?>>
Salindre så seg rundt. <ikke se ham her inne ihvertfall>> Hun rettet blikket mot ham igjen. <er du?>>
Han tok en slurk av ølen sin og smilte til henne over kanten av kruset.
<> Han så avventende på henne som om hun burde kjenne til
navnet, men da hun ikke gjorde noe tegn til gjenkjennelse ristet han svakt
på hodet og mumlet noe hun ikke hørte.

Lethan reiste seg og Salindre fulgte hans eksempel. <denne vennen din…hva heter han?>>
<> Sa hun med ærefrykt i stemmen.
Lethan smilte. <være en ære å få møte ham.. kom..>>
Han holdt ut armen og Salindre la sin i hans.

Da de ikke kunne finne Leòn noen steder inne i vertshuset gikk de utenfor
for å se etter ham.
De trengte ikke å lete lenge for Salindre kjente lukten av ham straks de kom
utenfor. En lukt som for henne var både velkjent og betryggende. <veien>> Sa hun og førte Lethan med seg mot stallen. Da de sto utenfor døren
kunne de høre svake klynkelyder innenifra, så kom Leòn ut til dem før de
fikk sjansen til å i det hele tatt åpne døren. Han tørket seg om munnen med
håndbaken og smilte til Salindre. <> Han sperret
opp øynene. <> hvisket han og så på Lethan.
Lethan på sin side så av en eller annen grunn fornøyd ut og smilte tilbake.
<noe jeg forstår ganske så godt.>>
Leòn trakk Salindre inntil seg som om han var sjalu, og småbet henne i
nakken, noe som fremkalte små stønn i nytelse fra henne.
Lethan så på dem og slikket seg om munnen og Leòn gliste. <henne?>>
Lethan møtte blikket hans. <>
Leòn ristet på hodet <følelsen av lengsel og lyst… hver eneste gang jeg ser på henne fylles jeg
med et så sterkt begjær at hadde jeg vert menneske så hadde jeg tatt min død
av det.>> Han smilte kjærlig ned til Salindre og strøk henne over håret. De
elsket ikke hverandre, hvordan kunne det det uten hjerte, men begjæret var
der, et vilt og utømmelig begjær. Han skulle ønske han kunne elske henne,
ønsket å kjenne hvordan denne mektigeste av alle følelser fylte ham opp, men
det var en av de få tingene han aldri kunne få, det og barn. Salindre stilte
seg på tå og kysset ham mykt.
<> Hvisket hun.
<> Leòn slikket henne forsiktig på halsen før han dyttet
henne i armene på Lethan.

Lethan så overrasket på Leòn, men la allikavel armene om Salindre.
Var han virkelig villig til å dele henne? Vel, han hadde ikke tenkt å takke
nei.
Han strøk bort håret fra nakken hennes for å smake på henne og Salindre
bøyde hodet villig til siden. Leòn så forventningsfult på dem og smilte da
kvinnen hans strakte ut en arm og grep tak i slagene på den mørkegrønne
fløyelsfrakken han alltid bar. <> sa hun sløret. <ta en annen mann uten deg>> Hun dro ham tett inntil seg og møtte leppene
hans med sine i et sugende kyss, samtidig som Lethan bet seg fast i nakken
hennes og holdt henne i et jerngrep om skuldrene. Hun klynket i velvære og
strøk Leòn over ansiktet med fingertuppene.

Plutselig slapp Lethan nakken hennes og stirret hardt inn i mørket mellom
stallen og vertshuset. <> Sa han lavt og knurrende. <er ikke sjelløse>>
Leòn snerret og tok hånden til Salindre. <ikke å få en sinna mobb etter oss, ikke nå….jeg er innstilt på helt andre
ting enn å ta meg av svake og sjelbefengte kryp.>>
Salindre og Lethan var ikke vanskelige å be og snart var de på rask vei
tilbake til det midlertidige hjemmet i skogen utenfor byen.

Så snart de var ute av syne for nyskjerrige øyne kastet de to mennene seg
regelrett over Salindre igjen. Det var enda et lite stykke igjen å gå før de
nådde huset, men ingen av dem klarte å vente lenger. De fanget henne mellom
seg, som to rovdyr som sirklet inn et bytte, og bet henne på hver side av
halsen, mens hendene deres saumfarte den yppige kroppen hennes. Hun kunne
kjenne den bankende pikken til Lethan mot rumpen sin og vridde hånden bak og
mellom dem så hun kunne kjærtegne den med fingrene sine. Leòn kneppet opp
kjolen hennes foran med ivrige og erfarne fingre og kysset hver cm av hud
som ble avdekket. Lethan løftet kjolen hennes opp og strøk henne over rumpen
og mellom lårene samtidig som han bet og slikket henne om en annen på halsen
og i nakken. Da fingrene hans strøk over det nakne kjønnet hennes sukket hun
tungt. Han lo lavt og ertende. <tøs>> Han lot pekefingen gli frem og tilbake mellom skamleppene et par
ganger før han rolig presset den inn i det allerede dyvåte hullet. Salindre
stønnet og bet tennene sammen .

Leòn kysset henne lett på munnen før han bøyde seg ned og tok det ene
brystet hennes i munnen og bearbeidet det andre med fingrene.
Han smilte for seg selv da brystvorten hennes knoppet seg mot tungen hans og
sugde tak i den. De små stønnene som kom fra henne vekket villdyret i ham
som alltid lå like under overflaten og ventet på å få slippe løs. Han bet
forsiktig i brystvorten, slikket litt og bet igjen.
Fingrene hans fant veien ned mellom lårene hennes og inn i henne hvor Lethan
allerede hadde fått inn to av sine egne fingre. Det kom et dempet skrik fra
Salindre og kroppen hennes skalv svakt. Han elsket å gi henne slik nytelse,
å få henne til å skjelve som et ungtre i storm…få henne til å ule som den
ulvinnen hun var. Han trakk til seg hånden igjen og Salindre så skuffet på
ham. <> Sa han lattermildt <for unødvendige klesplagg>> Sakte dro han kjolen ned over skuldrene hennes
mot hoftene og helt ned, til den lå i en haug rundt anklene hennes. Han tok
et overblikk over kroppen hennes, stanset for å nyte synet av de runde og
fyldige brystene, før han sank på kne og spredte bena hennes med hendene.
Hun rykket svakt til da han kysset henne fjærlett på den silkemyke huden og
Lethan tok vekk hånden sin. Han lot Salindre støtte seg bak mot ham og la
hendene over brystene hennes og masserte dem .

Salindre bet seg hardt i underleppen da Leòns tunge pumpet inn og ut av
henne, sirklet rundt åpningen og inn igjen. Det kom til å gå for henne snart
og hun håpet inderlig at han ikke ville slutte. Fingrene hans knadde den
myke huden på innsiden av lårene og en sjelden gang etterlot neglene hans
seg en tynn og blodig stripe. Lethan rygget forsiktig bakover og la henne
ned på det mosekledde underlaget så han kunne assistere Leòn uten å være
redd for at hun skulle ramle. Det viste seg å være en smart idè, for da han
ivrig begynnte å slikke klitorisen kom hun i en eksplosjon og hun ville
aldri vert i stand til å holde seg på bena. Begge mennene jobbet iherdig med
tungene sine og klitoris og skamlepper ble både hovne og blodfylte. Salindre
trodde hun skulle sprenges av velbehag og lyst og ulte ut i natten, noe som
tente både Leòn og Lethan sinsykt mye. Hun skalv så kraftig nå at de måtte
holde bena hennes fast og slapp henne ikke før de siste rykningene ga seg.
Fingrene hennes slapp det krampeaktige taket hun hadde tatt om mosen og hun
pustet tungt og smilte sløret til dem.

Leòn satte seg opp på kne mellom bena hennes og snørte opp buksen med et
frekt glimt i øyet.
Da han dro buksen ned på knærene kneiste den digre pikken hans stolt opp
over magen og rykket svakt. Lethan fulgte hans eksempel og Salindre gispet
da hun så at han var enda større enn Leòn. Han smilte til henne som om han
forsto hva hun tenkte og strøk henne over magen.
<jeg vanligvis ikke lar kvinner bestemme noe som helst så skal jeg gi deg en
mulighet til å ta avgjørelsen selv.>>
Hun stirret på den bankende pikken hans og slikket seg om munnen. <få gjøre akkurat som du vil med meg>> Sa hun hest.
Lethan nikket. <jeg gir meg ikke når jeg først har begynnt…du skal få en sjansetil å
ombestemme deg før jeg trenger inn…etter det er det ikke noe som heter
nei.>> Han sa det ikke på en ondskapsfull måte, det var mer som et tilbud.
Salindre nikket, et kort rykk med hodet, men det var godt nok for ham. Leòn
gliste til ham <som helst>> Han blunket lurt og trakk Salindre opp i sittende. Lethan gikk
på kne bak henne og ventet tålmodig på at hun skulle komme seg i riktig
posisjon.

Salindre plasserte hendene på Leòns skuldre og dyttet ham bakover. Så
skrevde hun over ham, ett ben på hver side av hans, og grep tak i pikken
hans med den ene hånden så den sto rett opp. Med et halvkvalt stønn sank hun
ned på den deilige staken, førte den inn i seg selv cm for cm og stanset da
han var helt inne. Så ventet hun, lettere nervøs, på at Lethan skulle trenge
inn i rumpen hennes. Leòn hadde pult henne i rumpen mange ganger og hun
likte det, men dette var annerledes…han var så diger. Hun lurte på om han
ville klare å presse seg inn i det hele tatt da hun plutselig kjente
fingrene hans mot rumpen. Han lirket først en fing inn, så en til og til
slutt enda en. Hun knep sammen øynene og vurderte sterkt på om hun skulle
trekke seg, men så trakk han ut fingrene igjen og presset kukhodet innfor.
Nå var det for sent uansett. Han ventet litt, lot henne venne seg til
følelsen av å bli fylt opp så til de grader, før han presset seg enda litt
lenger inn. Salindre tvang seg selv til å slappe av i rumpemuskulaturen og
slippe ham inn. Det gikk mye lettere da og var mindre smertefullt.

Leòn strøk henne lett over brystvortene med fingertuppene og smilte
beroligende til henne.
Mest av alt hadde han lyst til å råknulle henne straks han var inni henne,
men han forsto at hun trengte litt tid på å venne seg til Lethan, han hadde
jo selv sett hvor diger han var og han husket første gangen han rumpepulte
Salindre selv.
Han trakk henne ned mot seg og kysset henne sultent og da hun stønnet mot
munnen hans skjønnte han at Lethan var helt inne. Han tok tak om
rumpeballene hennes og løftet henne litt opp fra seg selv så de kunne knulle
henne uten at hun trengte å gjøre annet enn å holde seg på plass. Lethan
begynnte nådeløst å jobbe mot henne med hoftene, trakk seg nesten helt ut og
glei helt inn igjen. Salindre hulket, men det var ikke i smerte for hun
smilte svakt. Leòn begynnte selv å støte opp og inn i henne med seige tak og
kunne kjenne pikken til Lethan mot sin gjennom den tynne skjedeveggen.
Friksjonen det skapte var helt ubeskrivelig deilig.
Hun lå med hodet hvilende mot brystkassen hans og stønnet tungt og rytmisk i
takt med støtene fra de to. Fingrene hennes klemte om de muskulløse
overarmene hans og den dumpe smerten fikk kam om mulig enda kåtere.

Salindre var i himmelen nå. Følelsen av å bli pult av to vakre og
velutstyrte menn var noe av det deiligste hun hadde blitt utsatt for… både
i dette og det forrige livet sitt.
Nå som hun klarte å slappe mer av var det bare hærlig å ha Lethans digre
pikk i seg.
Han hadde et bestemt tak om hoftene hennes, som om han trodde hun ville
stikke av hvis ikke, og knullte henne ubønnhørlig og hardt. Hun reiste seg
litt opp og bet seg fast i skuldrene til Leòn som stønnet til svar. Også han
hadde økt takten på støtene sine nå og banket pikken ut og inn i en voldsom
fart. Han tok tak i det lange håret hennes og rykket til så hun ble nødt til
å slippe skulderen hans for å ikke skade ham.

Leòn støttet seg opp på den ene albuen og slikket henne over leppene mens
han fortsette å gli inn og ut av henne i raskt tempo. Han kjennte den
metalliske smaken av blod fra tungen hennes mens de kysset, og la en hånd
bak nakken hennes så hun ikke kunne trekke seg unna.
Hun var så deilig…så ekte og naturlig, han kunne ikke få nok av henne. Han
gløttet bort på Lethan som var fullt opptatt med rumpen til Salindre og
smilte mot munnen hennes. Ja, han var heldig, vanvittig heldig… som hadde
funnet henne først. Han flyttet hånden fra nakken hennes og ned mellom dem.
Salindre hikstet da han streifet klitorisen med fingertuppene og Leòn smilte
frekt til henne. <> Han førte fingertuppene ertende over
klitoris, var så vidt borti og Salindre så på ham med et blikk som tryglet
om mer. Han la litt mer press på og hun stønnet og bevegde underlivet mot
ham. Lethan klemte til om hoftene hennes og knurret <>.
Hun adlød straks og stanset. Leòn økte farten på fingrene sine i takt med
hoftene og kunne kjenne hvordan hun nærmet seg klimaks. Det strammet lett
rundt pikken hans og det begynnte å knyte seg deilig i ballene….han var
ikke langt unna nå han heller.

Lethan tok henne dyrisk hardt og raskt og presset seg så langt inn i henne
som han kunne komme og kastet hodet bak i et brøl da det gikk for ham. Alle
musklene i underlivet hennes trakk seg sammen nå og melket ham tom. Han
støte hardt til ett par ganger før han trakk seg ut med et stille sukk og la
seg på rygg i den myke mosen. Salindre hylte nå, i en voldsom orgasme og
Leòn så ikke ut til å klare å holde igjen selv.
Plutselig kastet han seg rundt så hun endte opp under ham og støttet seg opp
på armene.
Lethan var helt imponert over farten han holdt og tenkte at om det lå noen
steiner gjemt under mosen nå så ville Salindres rygg være helt hudløs når
Leòn var ferdig med henne.

Leòn åpnet munnen i et lydløst rop da han kom, og sprutet henne full. Han
kastet seg frem og bet seg fast i halsen hennes samtidig som kroppen
begynnte å skjelve og slapp henne ikke før hun selv dyttet ham rolig av seg
og satte seg opp. Han smilte til henne og slikket seg over leppene. Langt
borte, mellom trærene kunne de se små lysprikker nærme seg og hørte dempede
rop fra mennesker. Han reiste seg og dro Salindre på bena. <det er på tide at vi forlater dette stedet nå…>> Hun plukket opp kjolen
sin og forsvant arm i arm sammen med de to mennene dypt inn i skogen. I
natten et sted ulte en enslig ulv…som for å ta farvel med sine frender av
mørket.