Nordiske kvinner faller for latinske menn. Det er ikke et spørsmål, det er et faktum. Norske, svenske og danske kvinner aner knapt hvilket ben de skal stå på når en av disse veltrente, brunøyde, sorthårede forførerne fester sitt blikk på dem. Historiene om jentegjenger som reiser til sørligere strøk er sanne, det har vi selv bevitnet flere ganger, og grekerne, spanjolene og alle de andre gnir seg i hendene. Hva kan vi, den jevne norske mann lære av dette?
Vel, tilsynelatende kommer vi langt ved å tilbringe noen timer på helsestudio, farge håret sort og investere i brune kontaktlinser. Men det er ikke alt. Langt viktigere er den enorme selvtilliten de fleste av oss nordboere syntes å mangle. Vi har lært fra barnsben av at vi skal respektere kvinnen, vi har brukt 200 år på å prøve å forstå henne, uten at vi har greid det, vi har prøvd å være myke menn, vi har prøvd å kue dem og vi har prøvd å se dem som våre like. Konsekvensen er at vi her har fått selvsikre, sterke kvinner. Ikke noe feil med det, ikke misforstå, men i prosessen har vi gutta mistet noe. En del av vår egen identitet, selvsikkerhet og ikke minst jaktinstinktet. Kvinnen er byttet, mannen er jegeren. Primitivt, ja vel, men det er allikevel et faktum at kvinnen liker å bli jaktet, hun liker å føle seg begjæret og hun liker å føle at menn konkurrerer om henne.
Dette er det latinske, spanske og greske menn har forstått, de er født og oppvokst i en kultur der menn er Menn med stor M. De har jaktet og forført siden tidenes morgen. De nyter jakten for det den er; en spennende utfordring. Kvinnen er i de fleste tilfeller et tilfeldig offer, og om de ikke greier å fange henne…. Så prøver de på nytt med en annen kvinne. De er ikke redde for å mislykkes, for de vet at alle store jegere bommer en gang i blant. Men hvorfor er dette noe som tiltaler norske kvinner? De har jo gjennom de før omtalte 200 årene prøvd å forme mannen slik at han skal bli akkurat slik de hele tiden har ønsket. Svaret er ganske enkelt: Variasjon. Noe nytt, eksotisk og spennende. De færreste ønsker å tilbringe resten av livet sammen med en jeger, men på den annen side så er det ikke så mange som har noe imot å spille rollen som byttet, i hvert fall for en liten periode… Vi gutta som ikke innehar alle ferdighetene til en ekte jeger får slå oss til ro med at til syvende og sist, så er vi skapt i den formen kvinnene ønsker at sin livsledsager skal ha.
Om du har lyst til å fuske litt i faget som en jeger, så kan følgende tips kanskje hjelpe deg litt på vei…
1: Vær gentleman, når dere er ute og spiser, så tar du regningen. Hold opp døren, trekk frem stolen og hjelp henne av med jakken.
2: Lytt til det hun har å si, en mann som lytter og viser interesse for det hun sier er godt på vei.
3: Få henne gjerne til å le. Humor er en glimrende måte å kamuflere de feil og mangler du måtte ha.
4: Jobb iherdig med saken, men press henne ikke. Tålmodighet er en dyd og et sterkt våpen i jakten på det svake kjønn.
5: Selviskhet er viktigere enn alt, ta en utfordring på strak arm om hun kommer med det, selv om det er noe så enkelt som å danse (om du ikke kan, bør du kanskje lære deg det??)
6: Hvis selvsikkerhet; still ikke spørsmål som om hun vil treffe deg i aften, spør hvor hun vil treffe deg i aften.
