Har du hørt det eventyret om åssen reven fikk hvit haletipp? Det finnes vel flere varianter til åssen det hele startet, men en kjensgjerning er det dog at reven er glad i høner (hvem er vel ikke det?) Men bondekjerringa var ikke særlig glad for at reven var på hønsejakt, særlig når hun sto og lagde graut. Hun jagde reven ved å hytte med grautsleiva mot reven så grauten skvatt og havnet på haletippen til reven. (Noen versjoner bruker visst melk isteden for graut). Asbjørnsen og Moe påstår i alle fall det. Men jeg vet noe annet, jeg. Her kan du lese den sanne historien om…
Det var en gang ei budeie som skulle være alene på garden sammen med drengen. Bonden og bondekona skulle nemlig i bryllup på nabogarden, og det kom vel til å vare og rekke i tre dager til ende brakt, må vite. De kunne det der, bøndene, med å feste og ture.
Budeia og drengen fikk streng beskjed om å passe på alle dyra og vokte særlig hønene vel. Premiehanen til bonden var bygdas storhet, og hvis noe skjedde med den, var det ikke greit å si hva som skjedde med budeia og drengen. Bonden kunne være stygg når han var harm, derfor tenkte budeia at det nok var best å passe ekstra godt på både hanen og hønene.
Bonden og bondekona kledde seg i bryllupsstas og drengen selte på hest og spente for stasvogna. Så dro de av gårde og lot budeia og stallgutten sitte igjen med ansvaret for garden.
«Der dro de, og vel dro de og,» sa drengen mens han så etter stasvogna.
«Stå itte der og glo,» sa budeia. «Vi har høner å passe, egg å plukke og møkk å fli og kyr å melke og graut å lage til kvelds åt oss sjøl.»
«Å, jeg har vel mer å plukke enn egg,» sa drengen og smilte frekt til budeia, som rødmet og fniste. Hun var som budeier flest, akkurat som drengen var som drenger flest. «Og kanskje du har mer å melke enn ei og annen ku, kan hende?»
«Frekk i munnen er du også,» kniste budeia og kneiste med nakken mens hun svingte med melkebøtta og gikk mot fjøset. Det var ikke fritt for at drengen fikk det til å pirre både her og både der i kroppen når han så på henne på det viset. Dessuten var det ikke første gang de var alene på garden… Eller for å si det på det viset: De hadde hoppet i halmen før.
Budeia godsnakket med kua mens melka sprutet i bøtta og hendene dro spener i jevne, vante tak. Det luktet friskt og trygt i fjøset. Fra stallen vegg i vegg, hørte hun drengen synge skjærende falskt mens han flidde i hestebåsen. Budeia smilte for seg selv og kjente at det kilte i magen og mellom lårene. Budeia gjorde seg ferdig med melkinga og skulle til å gå inn på kjøkkenet med den siste bøtta, da hun så snurten av ei lakserød reverumpe rundt hjørnet.
«Nei jasså, mumlet hun og ble smal i øynene. «Er det slikt besøk på garden?» Hun satte melkebøtta fra seg på kjøkkenet, og grep både eggekurven og hagla. Så satte hun kursen mot stallen, hvor drengen holdt på å gjøre seg ferdig. Han lyste opp da han så henne og satte greipet fra seg.
«Er du klar til å melke oksen?» spurte han og holdt ut armene. Men budeia dyttet hagla i armene til drengen og sa strengt:
«Det blir ikke noe melking av dreng eller plukking av budeias høne før du har fått has på reven som lusker rundt på garden.»
«Å nei,» mumlet drengen, han var egentlig en myk og snill mann som ikke likte å skyte dyr og drepe. «Har du sett reven?»
«Ja, nå nettopp,» sa budeia. «Og hvis han får has på premiehanen til bonden, kommer bonden til å få has på oss begge to. Derfor er det bedre at du får has på reven, for jo fortere kan vi hoppe i halmen så du får has på meg.» Drengen lyste opp igjen, enkel som han var. Han var jo ikke dreng for ingenting, heller! Han la hagla an i armene.
«Den reven skal jeg nok snart få has på, skal du se. Så får du holde høna di klar, for oksen verker etter å melkes.» Drengen tok et grepa Michael Jackson-tak rundt utstyret og gliste bredt mot budeia, som skysset ham ut og kniste.
Drengen gikk rundt omkring på garden med hagla klar og haukeblikk under brynene. Men den lakserøde hadde nok en rev bak øret, for samme hvor mye drengen myste og speidet over både åker og eng, så han ikke snurten av ei reverumpe noen steder. Til slutt ga han opp. Han tuslet tilbake til budeia som akkurat var ferdig med å plukke egg i hønsehuset.
«Jeg er ikke kar om å se reven noen steder,» sa drengen og la børsa over skulderen.
«Han har vel gjemt seg, den rakkeren,» sa budeia. «Vi kan ikke la hønsehuset være ubevoktet når reven lusker rundt.»
«Åssen blir det da med hopping i halmen?» sa drengen og så mektig skuffet ut.
«Å, det blir nok ei rå,» smilte budeia og gikk inn på kjøkkenet med eggene. Så kom hun ut igjen. «Vi kan gå opp på lemmen på høyloftet, og så kan vi se ut av glugga rett over hønsehuset. Da ser vi om reven kommer.» Ja, det syntes drengen var en god ide.
De tok med seg hagla og gikk opp på høyloftet og videre opp på lemmen. Det var både rotete og støvete og skittent der, for edderkopper og mus er ikke så flinke til å gjøre rent etter seg. Men verken budeia eller drengen hadde øyne for andre ting enn hverandre… ja, og så reven, da. Men det var mest budeia, for drengen var i kåteste laget for å speide etter reverumper. Det var andre rumper drengen hadde i tankene.
«Her har du oksen som trenger til å melkes,» sa drengen og dro ned buksene. Stram og stiv sto staken og nikket mot budeia. Hun slikket seg om munnen og gikk ned på knær.
«Du får speide etter reven imens, du da,» sa budeia og tok ham i munnen.
Drengen skalv i hele kroppen, så deilig var det. Men han holdt ord og gjorde så godt han kunne med å holde øynene åpne mens han nøt budeias suging og speidet etter reven. Hun gled dypt inn og trakk seg nesten helt tilbake før hun gjentok gang på gang, til det ble rent for mye for drengen.
«Nå får du speide,» sa drengen og trakk seg ut av den deilige munnen til budeia. Hun snudde seg rundt, lente seg med albuene i karmen på glugga og hadde god oversikt over hønsehuset ovenfra. Hun smilte da hun kjente at drengen løftet stakken hennes så den ble liggende pent over korsryggen. Hun skrevde godt så drengen skulle komme til. Spennende var det også å stå slik, for ikke så hun hva han gjorde der bak og ikke hørte hun det heller. Derfor var det ekstra deilig da drengens tunge plutselig gled over høna så budeia skalv og måtte lukke øynene en liten stund, men den stunden var liten.
Hun sperret opp øynene og stønnet av nytelse mens blikket gled rundt på jakt etter rev. Tunga til drengen var bare litt for god til tider, der den gled opp og ned og litt rundt. Til slutt var budeia så kåt at hun var dånedimpen nær. Hun jamret så de må ha hørt det på nabogarden da drengen trengte dypt inn i henne med et grynt av nytelse. Så begynte han å ta budeia bakfra med seige drengetak. Slik budeia sto, hang brystene tunge under henne og svaiet under blusen for hvert støt drengen gjorde. Harde, deilige støt som skjøv budeia stadig høyere opp mot de herligste, snødekte tinder. Hun sto med munnen halvåpen og øynene halvveis lukket i et sløret blikk.
«Åh, jeg kommer,» mumlet hun og blikket flakket rundt hønsegården. «Jeg kommer… jeg… kommer… kommer… der kommer… der kommer han… han kommer!» jamret budeia og sperret opp øynene mens stemmen ble til et skrik. «Han kommer! Skyt, skyt da mann!»
«Okay,» stønnet drengen og jukket som en stut. «Nå skyter jeg. Nåååååhhh…» Men budeia så fortvilet at reven var på vei mot hønsehuset. Hun strakte seg etter hagla, men nådde ikke fram så hun måtte slippe taket i staken til drengen med høna si. Drengen smatt ut av henne akkurat idet han fyrte løs.
En stor klase med hvit sperm sprutet ut av staken til drengen, sto i en fin bue ut av gluggen, dalte ned mot hønsehuset og traff reven på tuppen av den røde halen idet reven ville til å ta seg inn i hønsehuset. Reven hoppet rundt og rundt, fra seg av skrekk for dette hadde han ikke ventet. Dermed tok han til bens og rømte til skogs det forteste han klarte, så spermen skvatt fra halentippen hans. Men noe ble hengende igjen.
Og snipp, snapp, snute… Derfor har reven hvit haletipp.
Av: Berit Hagen
