Jeg elsker henne, men… Kvinner, man kan ikke leve uten dem, men man kan knapt leve med dem heller. Uansett om man elsker sin kjære, akk så høyt, så er det små rare ting vi gutta aldri vil forstå, ting som enkelte ganger kan forsure hverdagen om man ikke lærer seg å leve med hennes små.. vel, feil.
Hvilken mann har vel ikke fått en telefon fra sin kone, som for øvrig er på vei hjem, om at hun har spart masse penger, faktisk flere tusen kroner på shoppingturen. Da skjønner han at hun har vært på salg… Hvorfor skjønner hun ikke at det er et billig salgstriks? Du kan aldri tjene penger på å kjøpe noe… tenker du i ditt stille sinn, men holder munn for å bevare husfreden.
Du elsker å ha sex, for deg er det et fysisk behov som må dekkes, og etter endt sex har du mest lyst til å rulle over på siden og sove. Du har gjort din del, men irriterende nok, har hun en annen oppfatning. Dere skal snakke…. Du vil ikke snakke og i hvert fall ikke om følelser… Du har sluttet å bekymre deg over hvorfor, men igjen…innfunnet deg med din skjebne.
Hvordan kan en kvinne sitte i telefonen i all evighet? Hva er det ved en telefon som er så utrolig attraktivt at hun ikke greier å gi slipp på røret? Kvinner kan sitte å snakke i timevis, de har egentlig ingenting å si, de bare sitter og pludrer og utveksler sladder. Er forresten helt sikker på at når vi gutta ikke lytter, så er det våre sengeferdigheter som får gjennomgå – både hvordan og hvor ofte.
En gang for lenge siden var jeg ungkar. Levde alene og trivdes i grunnen godt med det (trives godt som ikke-enslig også). Som de fleste menn har erfart, skittentøyet havnet i en haug på gulvet og den ble med jevne mellomrom båret ned i vaskerommet. Fungerte perfekt. Men nå, etter at man har fått en kvinne inn i huset, så skal det rett i skittentøykurven, helst sortert etter farge og vasketemperatur. As if I did care….
