Korsett er vel kanskje ett av de plaggene de fleste har lite erfaring med, selv om alle vet hvordan det ser ut. De senere årene har det riktignok begynt å komme på mote igjen, takk for det sier de av oss som syntes dette er ett plagg som båret av den rette kvinnen kan utrette mirakler. Vi har kikket litt i historie bøkene og lett etter informasjon om hvor det kommer fra….
De fleste korsetter har en del likhetstrekk, det er en snøring bak ( som for øvrig ikke er så lett å stramme riktig som man skulle tro) på forsiden er det noen (stål)hemper som gjør det mulig å ta det av uten å måtte åpne hele snøringen bak. Alle korsetter stopper rett over hoftebenene, men der stopper likhetene.
Noen dekker brystene, noen har «kopper» slik at de løfter og presser frem brystene, men de fleste stopper like under brystene.
Det er fordeler og bakdeler med alle variantene, hva man velger er kun ett spørsmål om smak og behag, og ikke minst lommeboken, siden kvalitets korsetter i dag fort kommer opp i noen 1000 lapper.
Akkurat når det første korsettet ble laget er ukjent, de eldste korsettene man har funnet skriver seg til middelalderen.
Men det er grunn til å tro at det har blitt båret av kvinner i flere 1000 år før den tid. Korsettets misjon har hele tiden vært det samme, en smalere midje. En smal midje og brede hofter var, og er vel fortsatt, noe av det mest kvinnelige som finnes.
I noen tilfeller har det også blitt brukt for å fremheve kvinnens byste, men i langt de fleste tilfeller ble brystene ignorert, eller presset flate slik at de nesten ble usynlige.
I de første korsettene ble det brukt hvalben til å stive det av, senere gikk man mer og mer over til stål. I dag brukes det bare spiler av stål, selve korsettet kan lages av sateng, silke, skinn, latex eller stort sett alle andre stoffer.
Det var i perioden 1820 til 1910 korsettet hadde sin glans tid. Adelen innførte plagget og almuen fulgte etter. Almuen brukte riktignok ikke de samme korsettene, ikke bare fordi de var for dyre, men fordi de var fryktelig upraktiske. Iført ett viktoriansk korsett ble nemlig kvinnen fort degradert til noe i nærheten av en kunst gjenstand, man kunne se på henne, hun kunne snakke, men hun kunne ikke gjøre noe som helst som. Men adelen hadde nok tjenestefolk, så det ble ikke regnet som ett problem, her gikk skjønnheten fremfor alt.
For å få den rette fasongen begynte man å bære korsettet tidlig, barn helt ned i 3-4 års alderen ble snøret inn, selvfølgelig i beste mening.
Etter som årene gikk, og barnet ble til kvinne, ble korsettet naturligvis byttet ut, men konsekvensene var fatale, kroppens indre organer og muskeloppbygning utviklet seg ikke slik den skulle.
Dette gjorde det umulig for henne å stå eller sitte i lengre tid uten å bli støttet opp av ett stivt korsett. Dessuten, som alle som har brukt ett korsett har erfart, er det er umulig å trekke pusten dypt iført ett korsett. Man kan jo bare tenke seg hvilken skader ett slikt plagg på sikt kan utrette med mave, lunger tarmer osv.
I så måte var allmuen nesten heldigere om man kan si det slik, deres korsetter var ikke på langt nær like stramme, det kunne de ikke være, siden kvinnene tross alt måtte være i stand til å utføre arbeidet sitt.
