Mariano bare adlød smilende. Tina fortsatte iherdig med strykningen av mageregionen sin. Hun skjøv toppen sin nesten helt opp til brystene, slik at Mariano fikk se hele favorittområdet sitt. Et par svettedråper rant nedover magen hennes. Denne lille detaljen kjente Tina, og i samme øyeblikk visste hun at dette kom interessen til Mariano til å like. Hun håpet at når oppmerksomheten hans skiftet beite så ville det bli enda enklere for henne å håndtere hånden hans. En kort stund gikk uten at Mariano ble slappere, men så slo antagelsen hennes inn. Han trodde nemlig ikke sine egne øyne fordi blygheten hennes hadde forsvunnet totalt. Foten hennes som lå oppå fotbrettet på rullestolen flyttet seg oppover til knærne hans. Den plasserte seg helt ytterst, og Tina passet omhyggelig på at hun ikke la hele vekta på dem så Mariano ikke fikk press på anklene sine. Mariano kjente at kjønnsorganet hennes ble noe mer utvidet, men i og med at Tina bare var noen få sekunder unna den etterlengtende orgasmen sin, så klemte musklene hennes hardere enn noensinne. Svettedråpene nådde den urolige navlen hennes. Den ene ramlet nedi, og den andre ble tatt av håndbaken til Tina. Hun holdt øye med øynene hans fra øyekroken nå også. Selv om hun hadde sett det ofte allerede, så ble hun stadig like forundret over hvor sultent blikket hans ble når han fikk se navlen og magen hennes. Kombinasjonen av dette og slappheten i armen utløste den avgjørende faktoren som gjorde til at hun nærmet seg orgasmekanten med stormskritt. Heldigvis greide hun å kvele de høyeste stønnene sine fordi nå var det blitt skikkelig folksomt i kafèen. Samtidig som at fingrene til Mariano ble skjøvet inn i henne for nest siste gang med full kraft, ble toppen hennes skjøvet lengre opp. Tina skjøv den så langt opp at undersiden av det ene brystet hennes ble blottlagt i et kort øyeblikk. Siden Mariano hadde etablert visuell kontakt med denne hånden, fikk han enkelt med seg dette. Ut ifra øyekroken sin så Tina hvordan munnen hans åpnet seg i ren ekstase. Hun smilte. Stemmen hennes var like andpusten nå. Gleder du deg til å slikke på dem? Mariano nikket kort. Tina avfyrte smilende og kontant et spørsmål til. Fitta mi også? Mariano nikket mer bestemt og konsist denne gangen. Istedet for å gi ham respons med hodet og stemmen, skjøv Tina underlivet sitt hardt framover. Mariano tolket dette som at nå var det kun et tidsspørsmål før Tina utløste orgasmen sin. På grunn av at Tina klemte såpass hardt rundt fingrene hans, fant han ut at det var best å prøve å slappe av så den lille og intense smerten ikke varte så lenge. Tina satte inn den siste innspurten. Hånden hennes arbeidet nesten like raskt som pulsslag hos noen som fikk øye på et pent menneske. Hun lukket øynene mens hun jobbet seg hurtig fram til det endelige målet. Skjelvingene i kroppen hennes begynte mer og mer å likne på tilfeldige krampetrekninger. De små gispene som kom ut fra kjeften til Tina, fikk Mariano til å smile, og ikke minst nyte hele situasjonen. Tina sank dypere og dypere inn i sin egen verden etter hvert som sekundene nærmet seg utløsningspunktet, så alt som skjedde rundt henne akkurat nå ble oversett. Hoftene hennes trodde visst at de var på en eller annen konsert fordi de danset vilt nå. Mariano nøt virkelig hvert eneste øyeblikk av dette, selv om smertene hans i fingrene begynte å bli veldig plagsom. Tina buet plutselig ryggen sin så mye at brystene hennes nesten kom bort. Hun sperret øynene sine opp som om hun bråvåknet. Hånden hennes hadde nemlig hjulpet hånden til Mariano å komme seg inn i kroppen til eieren sin for siste gang. Mariano kjente at de allerede så våte fingrene hans sto med ett i en elv av seig kjønnssaft. Kjønnsmusklene hennes sugde like energisk på de to fingrene som et lite barn som sugde på tommelen sin. Tina gliste det saligste smilet som Mariano sverget på at han ville huske ganske lenge, og det virket som om Tina snakket med seg selv nå. Åh det var kjempedeilig Mariano! Men ikke så godt som det blir om noen timer, tror jeg!? Hun snudde seg halvveis og drømmende mot Mariano, og blunket lurt. I mens hun dro ut fingrene til den lykkeligste mannen som hun visste om akkurat nå, og la armen hans forsiktig tilbake på armlenet på rullestolen, bøyde hun seg litt nærmere. En silkemyk lyd strøk seg som en kåt katt imot kinnet hans. Takk! Mariano besvarte det salige smilet og det lille ordet hennes med to store oppglødde øyne. Tina akte seg litt oppover før hun grep tak i ansiktet til Mariano med begge hendene, og ga ham et avsluttende smellkyss på munnen. Hun slapp taket i ansiktet hans og satte hendene sine på begge stolkantene, slik at hun kunne fullføre oppheisingen av seg selv. Et forsiktig kremt kom fra halsen hennes, samtidig som hun lot blikket flyte diskret igjennom kaféen. Det endte opp i de glisende øynene til Mariano til slutt, og for første gang rødmet Tina litt. Den nærmeste skulderen til Mariano ble plutselig god å ha fordi hun gjemte ansiktet sitt på den. Mariano kjente den varme pusten hennes, og han hørte på stemmen at hun smilte. Åh vennen! Du gjør meg gal! Vet du det? Mariano bare smilte tilfredsfullt i stillhet. Tina flyttet den ene hånden sin opp til nakken hans og startet å kjærtegne den lett i mens hun rolig og behersket dro på plass den krøllete toppen. Etter noen få sekunder hadde den verste pinlige følelsen lagt seg, og hun torde å se opp. Stemmen hennes var like smilende, og den hadde fortsatt en liten rødmende og sjarmerende undertone i seg. Nei du søten?! Skal vi gå før vi…! Hun lot resten av setningen henge i luften fordi hun så på Mariano at han forsto den. Han nikket spøkefullt. Hun bøyde fingrene sine litt og lot de fire neglene raspe forsiktig over den muskuløse nakken til Mariano en siste gang. Deretter gled hånden ned til bukseglidelåsen, og forseglet det søkkvåte kjønnsorganet hennes.
Tina trakk til seg føttene sine, og satte dem pent under stolen sin. Tallerkenen til Mariano skjøv hun inntil veggen like før hun reiste seg. De ubrukte serviettene som lå på bordet pakket hun ned i bukselinningen sin. Hun visste at de kom godt med på den fem timers lange flyreisen. Mariano hadde allerede svingt ut stolen sin fra bordet, men han ble veldig usikker når han så at han måtte rygge hele den smale stien mellom stolradene. Så han ventet til at Tina oppdaget blikket hans før han koblet det over på bedende modus. Tina var visst klar over problemet allerede fordi hun sto litt framoverbøyd mens den høyre hånden hennes var på vei framover mot styrespaken hans. Stemmen hennes var fullstendig glassklar og tydelig nå. Jada jeg skal hjelpe deg vennen! Venstrehånden hennes fiklet litt med den nederste kanten av toppen som hang noe uryddig utenpå buksen hennes mens hun kjørte. Meningen til Tina var nok at den skulle henge helt rett, men det mislyktes hun med siden hun måtte konsentrere seg om å holde stø kurs bakover. Heldigvis hadde hun fått mye erfaring med å kjøre rullestolen til Mariano, så det gikk ganske raskt å komme seg ut av kafèen. Mariano merket seg på kroppsspråket hennes at hun kom til å beholde kontrollen av rullestolen en god stund, så han lot kjørearmen sin gli utover armlenekanten. Tina orienterte seg litt om hvor de skulle gå hen straks etter at Mariano var kommet ut av stolradene. Hun fikk øye på utenlandsavdelingen i den andre enden av terminalbygget. Stolen til Mariano ble kyndig snudd i den retningen. Siden Tina var mest vant med å kjøre Mariano med høyrehånden, måtte hun bytte side. Hun valgte med hensikt å gå der den friske hånden hans fortsatt hang halvveis ned på siden. Mariano fikk den venstre hånden hennes på brystet sitt, og han besvarte denne berøringen idet hun passerte hånden hans. Når hun var bak ham, så bøyde Mariano automatisk nakken sin bakover. Tina møtte blikket og smilte søtt før hun dro hånden sin oppover brystet hans og over ansiktet. Deretter kysset hun ham høylydt på pannen. Hun passet på å plassere seg slik at Mariano fikk ha hånden sin på baksiden av låret hennes hele tiden. Når Tina begynte å gå, greide han å heve den såpass langt opp at den nådde rumpeballen hennes, og han startet med å småkjærtegne området fra dette startpunktet og nesten helt ned til knehasen. Den vanlige varmestrålingen bredte seg utover hele kroppen hennes igjen. Mariano klarte så vidt å legge den dårlige hånden sin oppå bordet sitt, slik at den lå mellom magen hans og joysticken. Tina la straks litt av underarmen sin oppå den for å kontrollere eventuelle spasmer. Fartsinnstillingen på rullestolen til Mariano var innstilt på det høyeste, så Tina skjøv bare joysticken halvveis framover for å få passe fart. Det var nesten fullpakket av både kommende og reisende passasjerer i hallen nå, så det ble en forferdelig kombinasjon av slalom- og fullstoppskjøring fordi de tok absolutt ingen hensyn til Mariano. Noen snublet til og med omtrent over rullestolen i iveren etter å komme forbi. Det var så ille at noen dresskledde menn vridde omtrentlig anklene hans av. Tina greide bare å skubbe til hardt i ryggen hos et par av dem. Irritasjonen i ansiktene deres sa sitt om evnen til logisk tankegang. Mariano så opp på Tina, mens hun strøk kinnet hans. Øynene hennes holdt seg på bakkenivå foran føttene til Mariano, og for å liksom understreke dette, så kunne lyden i stemmen hennes sammenlignes med en mælende katt, selv om det ikke var meningen i det hele tatt. Gikk det bra vennen? Mariano nikket betryggende, samtidig som han gned seg litt hardere imot hånden hennes. Tina la haken sin forsiktig ned på pannen hans. Selv om stemmen hennes hadde en stor prosentdel av tøymykner i seg, så ville irritasjonsdelen også bli sett. Det er fint kjære! Åh jeg skulle ønske at vi hadde fått lov til å skjære av ballene på disse menneskene! Mariano begynte straks å le rått, og gjorde tegn til en smilende Tina om at han ville si noe. Stemmen hennes ble leende. Jada vennen du skal få si noe! Slapp av! Vi må bare komme oss ut av denne sildestimen først! Etter noen få minutter klarte Tina å dirigere både seg selv og Mariano inntil kanten. Hun parkerte rett utenfor et gullsmedutstillingsvindu. Mariano startet ivrig å peke på peketavlen sin. Tina trengte bare å få en halv setning fra ham før hun trodde at hun skjønte hva han ville. Hun måtte bare forsikre seg så hun la stemmen sin i en oppsummerende tone. Mener du at hvis vi hadde gjort det, så hadde sjansene vært mindre for å få kjekkinger som deg?! Mariano nikket leende. Tina som sto med hendene sine på hoftene og med venstrefoten litt ut til siden, lo godt. Hun bøyde seg ned, og tok tak i kinnene hans. Deretter fikk Mariano seg et godt kyss på munnen igjen. Tonefallet hennes var like søtt som sirup nå. Åh så søt du er! Du har en herlig humor, vet du det? Men nå må vi skynde oss bort til de andre, vennen! Mariano gjorde et kort nikk med hodet sitt til svar. Idet Tina begynte å kjøre, så hang øynene til Mariano seg opp i et damegullsmykke som var utstilt i den nærmeste enden av utstillingsvinduet. Han rakk så vidt å memorisere det før Tina kjørte av gårde med ham. Etter skiltanvisningen å bedømme var gate’n deres like i nærheten, så Tina fant fram før tre minutter hadde gått. Mariano hørte den skarpe og mørke stemmen til Anja godt blant stemmesuset. Han hevet hodet sitt litt for å påkalle oppmerksomheten til Tina. Han lyktes. Så nikket han i den retningen som han trodde at stemmen kom fra. Tina humret. Ja jeg hører henne! I og med at det var både små barn og babyer rundt omkring nå, fant Tina ut at det var best å få mer kontroll på rullestolen. Hun stoppet litt opp for å bytte kjørehånd. Ryggen bøyde hun litt framover og skrått. Den gamle kjørehånden hennes grep rundt nakkestøtten til Mariano. Dette var for å kunne styre rullestolen litt mer hvis det ble nødvendig. Heldigvis ble de nærmeste foreldrene tidlig oppmerksom på Mariano, så de holdt ungene sine i sjakk mens han og Tina passerte. En av mødrene hilste stivt og høflig. Tina besvarte dette med et nesten usynlig nikk. Mariano konsentrerte seg om å lokalisere Anja med blikket, og et stort glis kom fram når han oppdaget henne. Hun satt framoverbøyd med hælene støttet mot bunnen av stolføttene. Fingertuppene tappet hun forsiktig mot hverandre. Selv om Mariano ikke hørte det ennå, så visste han at hun plystret på favorittsangen sin. Når Tina satte han fra seg rett ved siden av henne, ble antagelsene hans til et faktum. I og med at Anja hadde på seg walkman og så ned i steingulvet, oppdaget hun først hjulene på Permobilen til Mariano. Øreproppene tok hun ut når blikket hennes vendte oppover. Hun smilte veldig lurt når hun møtte øynene til sjefen sin, og stemmen hennes var full av sarkasme. Næh skal turtelduene være med også da?! Mariano begynte å le høyt samtidig som han nikket vilt. Han kastet også et blikk bakover mot Tina, som hadde satt seg ved siden av Louise. Det var kun fordi at det ikke var plass ved siden av Mariano og Anja. Hun smilte også lurt. Anja fortsatte i samme stilen. Jeg trodde at du hadde druknet, jeg! Hun blunket spøkefullt til Tina, og selv om Mariano ikke så det, så rødmet Tina totalt nå. Anja strammet lårmusklene sine for å kunne lette litt på baken sin. Deretter strakte hun fram venstrearmen, og klappet Mariano kameratslig på hodet idet hun fullførte oppreisningen. Stemmen hennes inntok informanttonen. Jeg skal bare se om hun på taxfree’n har sovnet, jeg! Mariano snudde på hodet sitt for å få tak i Tina, men Tina var allerede oppe av stolen sin, og var på plass ved siden av kjæresten sin før Anja hadde rukket å gå fire meter. Mariano smålo av den spontane reaksjonen hennes, og slengte den friske armen sin utenfor armlenekanten. Tina løsnet den ene hælen fra skoen, og Mariano fikk se for første gangen denne dagen at Tina hadde en tynn og hudfarget strømpebukse på seg fordi hun la foten sin i fanget hans. Hun presset tre tær forsiktig mot kjønnsorganet hans før et fårete og pikeaktig smil la seg oppover de røde kinnene hennes. Mariano nikket alvorlig. Denne reaksjonen, som ikke kom så overraskende på Tina, gjorde til at hun satte foten sin på det store rullestolhjulet og bøyde seg framover. Hun formet ordene uten lyd nå. Er du hard fremdeles kåtingen min? Mariano nikket. Tina fortsatte med å si ord uten lyd. Er bleiene på den faste plassen? Mariano nikket igjen. Et tredje spørsmål kom uten at noen hørte noe som helst. Skal vi skifte? Det er fremdeles cirka tjuefem minutter igjen! Mariano nikket veldig sakte nå, mens han tittet seg usikkert omkring, men han var ganske sikker på at Tina hadde allerede sett seg ut en plass der de kunne gjøre det på. Tina var nok en gang ute av setet sitt før Mariano rakk å reagere. Heldigvis hadde ungene krøpet oppi fanget til foreldrene sine, så det var klar bane. På grunn av dette hadde Tina litt større fart på rullestolen. Denne gangen stilte hun seg rett bak Mariano. Så bøyde hun seg så langt framover at hun nesten la haken sin på den høyre skulderen hans. Kinnene deres berørte hverandre så vidt. Hun la den venstre hånden sin slik at Mariano fikk den under haken. Det utnyttet han seg raskt av. Han lot nakkemusklene sine ta en pause i arbeidet med å holde hodet hans oppe, slik at det falt rolig ned på håndleddet hennes. Tina smilte kjærlig, og begynte å kjøre imot bestemmelsestedet med den andre hånden. Mariano gned haken sin forsiktig mot den silkemyke huden til Tina, og brydde seg ikke noe særlig om hvor de skulle hen. Tina gjengjeldte denne lille berøringen ved å stryke ham over brystet med fingrene. Når de var kommet såpass langt vekk at det var trygt å være personlig, så klemte Tina ansiktet sitt hardere imot Mariano. Stemmen hennes var opphisset igjen. Vil du komme du også, kjæresten min? Mariano nikket, selv om han syntes at det var litt unødvendig denne gangen. Han kjente at kjevemusklene hennes lagde et stort smil. Stemmen til Tina smøg seg igjennom øregangen hans like varsomt som en tommel som koste seg med en svulmende blodåre. Jeg skal runke deg jeg, vennen! Nå var turen kommet til Mariano for å klemme kjæresten sin. Tina nusset han lett på kinnet og lo. Ja det vil du alltid, ikke sant? Mariano gned haken sin spøkefullt bortover hånden hennes. Tina strøk ham litt hardere på brystkassen en ekstra gang før hun senket farten, og stoppet opp helt foran en gråhvit dør. Hun løsnet forsiktig grepet som hun hadde rundt halsen til Mariano. Han rettet opp hodet sitt, og så at de sto foran et kombinert rom der småbarnsforeldre kunne ordne ungene sine, og der hvor funksjonshemmede kunne få skiftet det de hadde behov for. Tina strøk smilende mannen i rullestolen kjærlig over håret før hun stilte seg ved siden av ham, og åpnet døren med stigende opphisselse i øynene. Mariano kjente at det pirret i kroppen hans også.
Mariano rakk merkelig nok å få tak i joysticken selv denne gangen. Det var til og med før at Tina slapp dørhåndtaket. Hun lo. Du er ivrig nå ja, vennen! Mariano snudde seg akkurat idet han stoppet, og så megetsigende på henne. Hun lo enda mer. Ja vel da! Jeg er også det! Øynene hennes sjekket om at det var ingen som sto i kø før hun fulgte Mariano inn. I og med at det ikke sto noen der, så kunne hun gi han den tiden han fortjente. Døren ble låst ettertrykkelig. Mariano trengte ikke å vri av seg nakken for å se Tina inn i øynene på dette rommet fordi det hang et speil rett foran ham. Det var akkurat så stort at det gikk ned til stellebenken. Tina møtte de stirrende øynene hans i speilet. Hun la den feminine haken sin ned i det ravnsvarte håret hans, og så formet hun et forføreisk kyss med leppene mens hendene hennes begynte å krype sensuelt innunder T-skjorten hans. Mariano prøvde så godt han kunne og kysse speilet han også, men det rakk Tina ikke å se fordi hun begravde både nese og munn ned i hodebunnen hans. Mariano krøp sammen når han kjente de kvinnelige fingertuppene på brystvortene sine. Tina kløp varsomt dem med tommelen og pekefingeren, samtidig som at stemmen hennes kravlet seg ut av håret. Åh jeg kunne ikke holde ut tanken at du var hard jeg vennen, og ikke fikk til å komme! Hun flyttet ansiktet sitt slik at kinnet hennes fikk nærkontakt med kinnet til Mariano igjen. Hendene hennes fortsatte den sensuelle turen nedover mot magen hans. Ansiktet til Mariano ble først fylt med et varmt smil, men med ett ble han helt gravalvorlig fordi han oppdaget noe med øynene hennes. De var nemlig blitt våte. Haken hennes hadde noen ørsmå rykninger også. Tina trykket seg hardere inntil Mariano. Han tittet spørrende på henne. Hun lukket de tårevåte øynene sine litt mens fingrene hennes lette etter en liten inngang i bukselinningen hans. Stemmen hennes hadde en sårbar tone i seg nå. Jeg må se deg hard, gutten min! Mariano reagerte alltid voldsomt på denne sårbarheten i stemmen til Tina, så han gjorde alt for å gi henne det hun trengte når hun var i dette humøret. Spesielt nå. Tina beveget seg litt sidelengs for å komme klar av rullestolryggen. Det våte kinnet hennes forlot Mariano. Fingrene på den ene hånden hennes hadde krøpet godt under bleiekanten, og var på vei over de øverste barberte kjønnshårene hans. Hun kjente at bleien var litt fuktig øverst, men det kunne like godt være svette så hun spurte for sikkerhets skyld med en stemme som var en del gladere. Er du mye våt, vennen? Mariano snudde seg, og møtte faktisk de sarte øynene før han ristet på hodet. Han var litt mindre alvorlig nå. Tina smilte følsomt tilbake, og flyttet seg litt til mens hun presset fingertuppene fram den korte veien fram til begynnelsen av penisen hans. Mariano greide så vidt å ikke strekke på ryggen sin fordi på grunn av at Tina hadde hånden ned i skrittet hans, så ble bleien automatisk en smule strammere. Hun følte seg fram med pekefingeren sin imens den andre hånden hennes lekte seg som en leken valp med mageregionen hans. Mariano var nesten glattbarbert, så Tina fikk ingen problemer med å la den opphissede pekefingeren sin skli bortover den halvstive penisen. Nå smilte den kåte kvinnen stort, og hun klarte ikke å la være å kommentere hardheten i et erotisk stemmeleie. Åh hei! Den lille vennen min er klar, kjenner jeg! Mariano nikket stolt og smilende. Tina prøvde på å få fingeren sin mellom penisen og pungen hans, men forsøket ble til en fiasko fordi både bleien og det Mariano var påkledd nedentil med, var i veien. Eneste løsningen på dette var å befri Mariano for bleien, men da måtte hun forlate den voksende penisen et øyeblikk. Det var ikke akkurat det hun aller helst ville nå, men det var høyst nødvendig. Ståstillingen hennes ble feil for å gjøre dette, så hun måtte flytte seg igjen. Hun dro den andre hånden langsomt ut av skjorten til Mariano. Den la seg pent utenpå skjorten, midt imellom brystvortene hans. Så var det hånden som var imellom bena til Mariano sin tur til å komme opp i frisk luft. Tina bestemte seg for å bruke neglene sine litt på dette følsomme hudområdet som hun kom til å stryke over nå fordi hun visste meget godt at det var absolutt det beste som Mariano visste om. Hun krummet de lange fingrene sine, og dro de oppover langs magen hans like rolig som en elv rant på en brennhet sommerdag. Nå greide ikke Mariano å la være å strekke på ryggen sin. Han presset bakhodet sitt mot nakkestøtten slik at han fikk hodet bakover. Ryggen hans buet seg automatisk. Tina smilte kjærlig. Dette liker du, hva? Mariano bare senket hodet igjen, og så rart på henne. Tina lo, og fortsatte med å dra med seg skjorten hans helt til at hun nesten nådde brystmusklene. Nå som begge hendene hennes var frie, så kunne hun trygt stille seg på siden av rullestolen. Blikket hennes fløt nedover den funksjonshemmede kroppen. Når de to forelskede menneskene så på hverandre igjen, så virket det som om de hadde den samme tanken akkurat nå. Tina hadde den bekreftende tonen i stemmen sin igjen. Jada vennen jeg skal fjerne bordet ditt! Mariano fikk dernest et par lure øyne rett i ansiktet. Stemmen til Tina tok på seg den kåte drakten sin igjen. Men først skal jeg kysse deg! Hun bøyde seg kontant fram, og ga ham et skikkelig tungekyss. Mariano hadde såpass kontroll over munnen sin akkurat nå at han greide å besvare kysset hennes på et vis. Begge hendene hennes arbeidet på samme tid med å slå av rullestolen helt, og for å få dratt ut rullestolbordet, slik at det ikke kolliderte med nesen hans når hun vippet det til siden. Tina hadde gjort dette så mange ganger nå at bordet var oppe i løpet av kort tid. Leppene deres skilte seg like før at Tina kjente at bordplaten befølte kinnet sitt. Hun reiste seg halvveis opp, og lot bordet falle kontrollert ned på siden. Deretter tok hun et lett tak rundt håndleddet til Mariano og strakte armen hans ut mot speilet, så armlenet som bordet hang på kunne vippes bakover imot døren. Når dette var gjort, slapp hun taket og lot Mariano føre tilsyn med armen sin selv. Konsentrasjonen til Tina fokuserte på knappen og glidelåsen i buksen til Mariano. Armen til Mariano var løs og ledig nå. På grunn av dette fikk Tina arbeidsro. Mariano satt med både truse, strømpebukse og bukse rundt anklene bare etter et par minutter. Det gjensto kun å få åpnet bleien. Mariano satt ikke riktig godt nå fordi han satt litt for langt nede i setet, men ut ifra deres felles erfaring så var dette den beste stillingen for Mariano. Tina satte seg på huk foran ham, og strøk han forsiktig oppover leggene. Hun stoppet rett under de forferdelige, tynne knærne hans. Langsomt bøyde hun seg framover så hun ikke kom borti de ømfintlige tærne hans, og så plasserte hun et ømt kyss på det vondeste kneet hans. Blankheten i øynene hennes dukket opp når hun rettet seg opp igjen. Mariano fanget disse øynene med et intenst blikk. Tina følte nesten at han elsket med øynene hennes. Et par tåredråper piplet ned på det høyre kinnet. Hun lot hendene sine påbegynne turen oppover føttene hans igjen. Leppene hennes begynte veldig sakte å forme en liten setning uten lyd. Jeg elsker deg! Øynene til Mariano ble straks fylt med tårer. Tina lagde en trutmunn som en slags understreking. De ekstremt tynne lårene til Mariano ble i ro og mak erobret av de varme fingrene til Tina. Hun masserte meget forsiktig på vei opp mot bleien. Når Mariano så at han nådde fram til fingertuppene hennes med den friske hånden sin, strakte han den rolig framover. Den landet like foran dem. Hun løftet langfingeren sin litt, og strøk ham over den bøyde langfingeren ømt noen ganger. Mariano lot hånden hennes passere videre etter det ved å henge armen sin nedover igjen. Da Tina var høyest oppe på det venstre låret hans, lot hun lillefingeren beføle framsiden av bleien. Hun både følte og så at reisningen hans bokstavlig talt sprengte mot den. Tina snufset, og klarte å lage et spøkefullt ansiktsuttrykk og stemmeleie. Jeg tror at det er en som vil ut, jeg! Uten å vente på svar fra Mariano flyttet hun hånden slik at hun hvilte hele håndbaken sin på penisen hans. Den gjorde et hoppende rykk. Tina lo ømt. Jada vennen min! Du skal få ut nå! Tapen på bleien ble løsnet ganske raskt nå. Bleien spratt nærmest imot Tina. I stedet for å fjerne bleien, så gled heller hånden til Tina inn i den fra siden. Hun merket at det var urin i bleien også, men det var uvesentlig i dette øyeblikket. Høyrefoten til Mariano rykket litt til når neglene hennes berørte pungen hans. Logisk nok så var det Tinas pekefinger som fant den nesten fullt erigerte penisen. Tina festet først den rundt kjønnsorganet til Mariano før hun tok tak med de andre fingrene. Øynene til Tina innledet den andre elskovsrunden mellom de to øyeparene samstundes med at Tina så smått å massere det hun holdt i hånden. Anklene hans begynte etter hvert å skjelve. Tina la den andre hånden sin over begge leggene hans når hun fikk øye på dette, og hun lagde en hysjlyd med leppene selv om det ikke var noen lyd på den. Skjelvingene stilnet. Denne kombinasjonen av berøringen på føttene og denne lille leppekrusningen hadde en utrolig beroligende effekt på Mariano. Tina smilte søtt, og gikk oppover med den ledige hånden. Målet hennes denne gangen var å dra den øverste delen av bleien vekk fra magen og penisen, slik at den bare lå flatt i rullestolsetet. Når hun grep fatt i den lysegrønne bleien, passet hun omhyggelig på at hun ikke dro i det halvveis blottlagte penishode med det samme. Bleien brettet seg ut velvillig. Enden av den ble hengende utenfor kanten av den spesiallagde sitteputa til Mariano. Tina lot øynene sine være tett omfavnet av Mariano sine en liten stund til før hun beveget det mot skrittet hans. Et sensuelt smil kom snikende fram i ansiktet hennes når hun så hvor opphisset Mariano var, men hun sa ingenting. Hun bare dro huden hans varsomt fram og tilbake i et sakte tempo. Mariano hentet tilbake de våte øynene hennes med et tilfredsstilt uttrykk i ansiktet. Tina strøk og masserte det ene låret til Mariano med den andre hånden mens hun tok anledningen til å starte opp den tredje runden med øyeelskov. Hun prøvde å la være å synkronisere hendene sine, men etter noen forsøk fant hun ut at det var totalt umulig. Mariano fikk små skjelvinger i det andre låret sitt nå, så Tina skjønte at utløsningen hans nærmet seg. Hun bestemte seg for å øke farten litt, men Mariano viftet med armen sin for å få oppmerksomhet. Tina så undrende opp på ham. Mariano nikket framover mot kjæresten sin, deretter ned mot penisen. Tina smilte litt usikkert, så Mariano gjentok dette en gang til. Tina satte i gang med et intenst hjernearbeid. Med ett fikk hele overkroppen hennes et overlykkelig trekk over seg. Øynene hennes strålte, samtidig som en liten bekk av tårer gikk over begge demningene. Stemmen hennes var oppstemt. Vil du at jeg skal ri deg? Mariano nikket nesten febrilsk fordi Tina hadde sluttet å onanere ham i ren forbløffelse. Hele Tina glødet nå. Hun følte at flere ord var unødvendige. Mariano hjalp henne med å reise seg opp med øynene før han festet blikket sitt rett i pupillene hennes. Begge hendene til Tina utførte jobben med å ta av buksen og skoene prikkfritt. Når hun skulle til å ta av seg trusen, ristet Mariano på hodet. Hun fikk en spørrende stemme. Vil du dytte trusen min inn i meg? Mariano nikket bekreftende. Tina kommenterte ikke dette. Hun bare åpnet føttene sine slik at fotbrettet til Mariano fikk plass imellom. Lårene deres berørte hverandre mer og mer ettersom Tina akte seg innover. Når hun var innenfor området der hvor Mariano tålte mer, satte hun seg ned forsiktig. Hun beholdt den intense øyekontakten med mannen sin mens hun tok tak i penisen hans og onanerte den litt mer hardere. Mariano strøk henne over låret med underarmen sin. Han brukte ikke så lang tid på å merke denne underlige og energiske strålingen som oppsto mellom de to like før et samleie. Tina reiste seg såpass langt opp at hun fikk til å gå det siste skrittet. Mariano bøyde nakken sin framover, og begravde ansiktet sitt mellom brystene hennes. Han kjente at en meget varm hånd beveget kjønnsorganet hans i rett stilling. I neste sekund havnet ansiktet hans nesten i halsgropen hennes, og det ble veldig varmt nedentil. Tina kunne ikke la være å utstøte et barnslig skrik når både trusen hennes og Mariano skled inn i henne. Mariano prøvde alt han kunne for å dytte seg lengre inn ved å strekke på ryggen sin, men da holdt han på å ramle ut. Tina tok omkring ham når hun la merke til dette. Hun la munnen sin inntil det venstre øret hans. Stemmen hennes var blitt stønnende nå. Nei kjære! La meg gjøre jobben! Jeg vil at du skal sprute inn i meg! Mariano var enig i dette, så han overlot alt til Tina. Hun fant raskt en duvende rytme, men allerede etter et par ganger så følte hun at han var på vei. Øyekontakten ble etablert et kort sekund igjen før leppene hennes overfalt den våte munnen hans. Kysset var slutt før Mariano rakk å reagere ordentlig. Tina måtte puste fram det ordet som hun skulle si nå. Allerede? Mariano nikket litt sorgmodig. Tina smilte, og kysset ham igjen før hun pustet ut en setning. Det gjør ikke noe, vennen! Hun satte litt ekstra fart på rytmen sin. Kjønnsmusklene hennes fikk fritt spillerom. De strammet seg rundt Mariano, og kjærtegnet ham på en måte som Tina kun hadde opplevd en gang før. Nemlig den første gangen hun elsket med Mariano. Tanken på at hun oppfylte en av fantasiene hans akkurat nå, gjorde henne også ekstra tent. Fingrene på den venstre hånden hennes beveget seg raskt opp mot bakhodet hans. Hun ville nemlig kysse ham skikkelig når han fikk utløsningen, og da trengte han full støtte i nakken. Samtidig koste fingertuppene hennes seg med håret hans igjen. Penisen til Mariano begynte å bli veldig urolig inne i Tina nå. Hun lot kjønnsmusklene sine melke penisen hans for full kraft, og hun skyndte seg å plassere de våte leppene sine på den gapende munnen til Mariano. Utløsningen startet i samme øyeblikk som at Mariano kjente at de hete leppene til Tina satte seg på hans. Tina fikk på et eller annet merkelig vis kontroll over munnen hans, slik at han kunne få kysse ordentlig han også. Hun merket at Mariano skalv over hele kroppen, og når hun måtte ta seg en liten pause fra kyssingen ble hun var over at det rant tårer fra de knallbrune øynene hans. Både sjelen og kroppen hennes ble med ett fylt med en ubeskrivelig varme. Hun klemte hodet hans tett inntil seg. Stemmen hennes hadde også fått den samme varmen. Åh så uendelig god du er! Jeg elsker deg virkelig Mariano! Slik hadde aldri Mariano reagert før når de hadde elsket.
Selv om det var litt trangere på den andre siden av rullestolen, så greide Tina å få plass. Hun måtte nemlig stå på riktig side for å kunne arbeide med Mariano. De hadde hevet rullestolsetet på maksimum høyde, slik at hun ikke fikk vondt i ryggen. Nå sto hun framoverbøyd med den ene hånden i korsryggen til Mariano. I og med at han hjalp til, så gikk det ganske greit for Tina å få løftet ham opp og å få dratt ut bleien. Hun slapp baken hans ned igjen før øynene hennes søkte etter søppelbøtten. Den sto under stellebenken. Mariano satt såpass dårlig nå at Tina ikke torde å slippe ham helt. Hånden i korsryggen ble flyttet fram til magen hans. Hun strakte seg så langt ut til siden at bare langfingertuppen hennes berørte han til slutt. Mariano prøvde å sitte stille mens Tina kastet bleien, men hånden hans skalv nesten like raskt som vingene på en kolibri. Tina lo. Jeg har deg, vennen! Mariano smilte, og gjenvant kontrollen over seg selv. Tina returnerte, og lot høyrehånden passe på Mariano mens hun brukte den venstre til å åpne den lille bagen som hang på rullestolen. To bleier ble funnet fram. Den ene var bare en innleggsbleie som skulle hindre Mariano i å tisse seg ut. Ettersom Tina ikke hadde noen mulighet til å rekke bort til stellebenken, måtte hun bruke fanget til Mariano som bord fordi bleiene måtte ordnes litt før Mariano kunne bruke dem. Når det var gjort, så dyttet hun bakendene halvveis ned imellom lårene hans. Deretter løftet hun baken hans opp igjen. På hennes måte fikk hun den delen som skulle under Mariano, på plass. Tina og Mariano hadde utarbeidet egne metoder for påkledning, så Mariano var fullt påkledd når det var gått to minutter. Etter at Tina hadde forsikret seg om at Mariano satt slik som han skulle, dro hun på seg buksen. Mariano så på henne med et kjempefornøyd uttrykk i ansiktet. Tina smilte et påtatt sjenert smil tilbake mens hun dro opp glidelåsen sin. Mariano forberedte armen sin på å starte rullestolen, men de ble avbrutt av at Tina bøyde seg kjærlig framover, og ga ham et skikkelig brennhett takkekyss. Stemmen hennes var fylt med takknemlighet. Tusen takk kjærest! Mariano smilte, men han var allerede i gang med et nytt forsøk på å starte rullestolen sin, så konsentrasjonen hans helte imot dette i stedet for Tina akkurat nå. Tina forstyrret ham også i dette fordi hun så på klokken. Hun trykket på den røde startknappen idet hun ga fra seg et lite utbrudd. Åh vennen! Det er bare ti minutter til at vi skal gå om bord! Mariano skvatt av utbruddet hennes. Tina stilte seg foran rullestolen igjen. Joysticken ble skjøvet halvt bakover. Når bakhjulene berørte døren, lente Tina seg så langt framover at hele det smilende ansiktet til Mariano ble dyttet inn imellom puppene hennes. Dørhåndtaket ble trykt ned av den andre hånden hennes mens Tina fortsatte å rygge med den høyre. Mariano bøyde hodet sitt framover etter at han fikk tilgang på luft igjen, slik at døren ikke kunne slenge seg selv i bakhodet hans. Tina styrte bakhjulene sånn at det ene holdt døren oppe mens hun på et utrolig vis fikk klemt seg imellom rullestolen og dørkarmen. Hun bare smådyttet borti joysticken nå, så hun ikke kjørte på seg selv. Albuen til Mariano ble gnidd ufrivillig mot kjønnsorganet hennes når han ble dyttet ut av døråpningen. Tina gliste, og skjøv til døren en siste gang med baken sin før hun snudde framparten til Mariano unna. Siden det var så kort tid igjen før at han skulle bæres inn på flyet, brydde Mariano seg ikke om å prøve å ta over kjøringen. De andre passasjerene hadde allerede begynt å stimle seg rundt kvinnen som tok imot ombordstigningskortene, men både Mariano og Tina så at hun hadde fått klar og tydelig beskjed fra Anja om at Mariano måtte inn først fordi hun avviste alle. Det var fri utsikt mellom Mariano og den blonde kvinnen, så når hun etter hvert så ham komme, svingte hun seg elegant ut av båsen sin. Hun startet med å rydde vei for Mariano, selv om det ikke var akkurat nødvendig nå, allerede da hun var på vei imot Tina og Mariano. De møttes på halvveien. Kvinnen smilte vennlig, og så nesten omsorgsfullt ned på Mariano. Stemmen hennes var totalt overdrevet vennlig. Hei! Hun fortsatte i den samme stilen etter en bitteliten pause. Skal du til syden du da? Mariano gliste og nikket tilbake. Tina merket at nakken hans spente seg fordi hun kjærtegnet den ene skulderen hans. Hun puttet munnen sin på pannen hans, så han kjente smilet hennes. Deretter kløp hun ham ertende i skulderen. Anja som sto like bak kvinnen, gliste også ertende. Både Tina og Anja visste hvor mye Mariano hatet at folk snakket slik til ham. Anja kunne ikke dy seg. Hun måtte klappe han på hodet når han passerte. Mariano slo etter henne. Tina ga ham et smellkyss midt på pannen, og lo. Kvinnen bare fortsatte å smile med de knallhvite tennene sine framme, og stilte seg modellaktig ved den automatiske svingdøren. Hun stakk adgangskortet sitt inn i døråpneren når Tina var en og en halv meter med rullestolen. Anja fulgte like bak. Flere personer sto og snakket innenfor. En mann med en såkalt bærestol reagerte, når Mariano og det lille følget hans dukket opp. Han kom imot dem med et smil som var like stivt som kvinnens. Kroppsspråket hans antydet at han ville ta over kontrollen på Mariano selv, men det avviste tvert. Nå var stemmen hennes myndig. Nei takk! Vi tar han selv! Mannen ble litt satt ut av spill av Tina, men stemmen hans greide å være kundevennlig. Å ok! Men trenger dere stolen da? Tina bare ristet på hodet, og gikk videre mot flydøren med Anja i hælene. Mannen satte fra seg bærestolen ved gelendret, og småløp etter den elektriske rullestolen. Han saktnet farten da han var et par skritt unna Anja. Den serviceinnstilte stemmen hans var fortsatt på. Kan jeg hjelpe til med noe da? Begge kvinnene til Mariano ristet på hodet. Da trakk mannen seg stille unna. Når Mariano var framme ved flyet, så arbeidet Tina og Anja raskt og smidig sammen uten et ord. Tina løsnet sikkerhetsbeltet til Mariano mens Anja stilte seg foran føttene hans, slik at hun kunne løfte dem når Tina fikk et ordentlig tak rundt overkroppen hans. Tina bøyde Mariano rutinemessig framover. Hun kysset ham som vanlig i nakken når hodet hans ramlet forover. Alle ti fingrene hennes flettet seg hardt sammen i hverandre, og dannet en slags sikkerhetslås foran på brystet hans, etter å ha fått armene sine omkring kjæresten sin. Deretter la hun munnen sin inntil det høyre øret hans. Er du klar, kjærest? Mariano nikket. Så løftet de to kvinnene den funksjonshemmede mannen ut av rullestolen sin.
