Del 3 – innledningen til et nytt liv
Jeg ble bundet fast til en stolpe utenfor båsen, så jeg ble nødt til å tilbringe natta i halvt sittende og stående stilling. Jeg sov lite, men kort tid etter at jeg endelig sovnet ble jeg vekket igjen av en tjenestepike. Hun så ikke ut til å være mye eldre enn meg selv, men det var tydelig at hun hadde fått en helt annen oppvekst enn jeg. Ansiktstrekkene var strenge og medtatte, og musklene i armene spente seg lett da hun bøyde seg over meg for å riste meg ut av søvnen.
”Kom deg opp” sa hun, da jeg slo øynene opp. ”Du skal i badstubad, og Herren vil ha deg ren før hustrellene skal i badstuen.”
Hun hjalp meg opp, da jeg klumsete prøvde å reise meg opp uten å bruke hendene, som fortsatt var bundet. Deretter drog hun meg etter seg over gårdsplassen og inn på badstuhuset.
”jeg kommer til å løsne deg på hendene nå, men ikke tro du vil klare å stikke av.” advarte tjenestepiken mens hun løsnet hendene mine før hun drog av meg linserken. Jeg var passiv til det hele, og lot meg skumpe ned i en stamp.
”Vask deg.” glefset hun med overraskende autoritet. Jeg begynte å skrubbe kroppen mens jeg himlet med øynene. Som om en tjenestepike noen gang ville kunne ha kommandert meg rundt om jeg var hjemme. En ny ørefik fikk meg til å skvette ut av tankerekken.
”Du himler ikke med øynene til meg.” smalt det fra tjenestepiken.
Jeg svarte ikke, men tenkte mitt om både tjenestepiken og holdningene hennes. Da jeg var ren ble hendene mine bundet igjen. ”For noen tynne håndledd du har” kommenterte tjenestepiken mens hun slet med å få strammet knutene. Deretter fikk jeg et teppe om kroppen før jeg ble leid ut i kulden igjen. Jeg ble tatt med til gårdssmeden som stod å hamret på en hestesko. Da han så oss slapp han redskapene og kom mot meg.
”Så dette er tøsa?” spurte han tjenestepiken med lattermild stemme. ”hun var ikke stor og tøff, når selv du kan dra rundt på henne, Selma. Tror neppe hun tåler særlig mye juling.” Han la hendene om halsen min og målte omkretsen. Jeg samlet en stor spyttklyse på tunga.
”Herren var ikke sikker på om han ønsket halsring på denne.” Sa tjenestepiken, som tydeligvis het Selma, uten å reagere på kommentaren fra smeden.
”Hva skulle han ellers plassert på henne for å vise at hun er en trell?” spurte smeden, som hadde oppdaget munnbevegelsene mine, og grep om kjeven min, dyttet den ned og klapset meg i ryggen så jeg hostet ut spyttet.
”Det var snakk om brennmerking. Også lurte han på om du kunne feste ringer om hendene hennes så det skulle være lettere å feste henne.” fortsatte Selma
”Ja, det skal jeg få til, men har ikke noe av riktig størrelse ennå, men det skal jeg få ordnet til kvelden når de andre trellene har fått halsringene på.” svarte smeden og kjente om håndleddene mine for å måle omkretsen.
”fint. Jeg skal gi beskjed til Herren. Jeg kommer tilbake med første pulje treller når jeg har plassert denne på rommt.” svarte Selma og trakk meg med seg. Hun førte meg så inn i hovedhuset og inn på et at siderommet. Her var det bare en enkel madrass, en ridepisk og noen ringer på veggen. Jeg fikk en følelse av at rommet nettopp var gjort klart for meg. Jeg ble festet til en av ringene. Deretter fikk jeg en kort advarsel om at døren var låst, og at dersom Herren fant meg med løse hender ville straffen bli hard. Hun tok så med seg teppet (og lo hånlig av min protest) før hun lukket døra bak seg. Umiddelbart begynte jeg å fikle med tauet.
Jeg fant raskt ut at jeg ikke var særlig flink med knuter, men jeg aktet ikke å gi meg så lett. I desperasjon begynte jeg å bruke tennene.
Da jeg nesten hadde slitt meg ut åpnet plutselig døren seg og Herren steg inn. Han gliste litt i det han så tennene mine slippe tauet og øynene sperre seg opp i skrekk.
”Ulydig møy, hva?” sa han rolig og løsnet den høyre hånden min fra tauet og bandt meg til en av ringene med beltet sitt, så jeg stod som en T.
”Du skal tidsnok få lære din plass:” fortsatte han med stille, nesten hviskende stemme. Han stelte seg opp bak meg. ”Len deg framover.” Jeg likte ikke å ha han bak meg, og av gammel vane, fordi jeg ikke var vant med å følge ordre og ikke likte situasjonen, overhørte jeg han. For tredje gang på et døgn fikk jeg en ny ørefik, og ble med det brutalt minnet på hvem jeg var. ”Len deg framover.” Gjentok Herren. Jeg bet tennene sammen og adlød. Brått kjente jeg han slå til baken min av full kraft. Jeg hikstet i smerte og overraskelse.
”Hva?” sa han stille.
”… Ingenting.” svarte jeg tilbake, med nesten like rolig stemme.
”Ingenting, Herre.” rettet han.
”Ingenting… Herre.” svarte jeg med gråtkvalt stemme.
På ny smalt hånden hans mot baken min. Jeg var bedre forbredt denne gangen. Jeg kvelte et nytt hikst ved å bite tennene sammen. Han slo til igjen. Jeg presset øynene sammen og konsentrerte meg hardt om å ikke gi lyd fra meg. Slagene ble hyppigere, og det ble vanskeligere og vanskeligere å holde igjen. Tårene rant nedover kinnene mine. De var ikke bare av smerte og ydmykelse, men det var som om forståelsen rant innover meg i takt med slagene. Jeg var en trell. Jeg kunne hate det så mye jeg ville, men jeg var ikke lenger datteren til distriktets rikeste gårdseier. Jeg klarte til slutt ikke lenger å motta slagene uten å gi fra meg et lite hikst. Deretter et lite hyl. Et par ganger kunne jeg sverge på å høre at Herren slapp pusten ut i et smil når jeg slapp ut en lyd. Omsider sluttet slagene og han bevegde seg rundt meg, grep om haken min og tvang meg til å møte blikket hans.
”Nå, villmøy, hva var det du prøvde å oppnå med å bite over tauene i stad?” spurte han stille.
Jeg svarte ikke. Jeg prøvde å trekke meg unna grepet hans, men han forsterket det bare og tvang meg til å beholde øyekontakten. Jeg ble redd da jeg så blikket hans. Det var noe udefinerbart i det. Som om dette bare hadde vært begynnelsen. Han gliste da han kjente hvordan jeg skalv under hånda hans.
”Jeg er likevel glad du prøvde. Det gav meg en unnskyldning til å prøve deg.” Han slapp meg og løsnet hånden fra beltet, som han så festet om livet. Deretter holdt han om den løse hånden min mens han elegant løsnet tauet fra ringen. Han gjorde det så lett at jeg følte meg helt hjelpesløs. Jeg hadde sikkert jobbet med tauet en time før han kom inn. Han bandt hendene mine sammen igjen og dyttet meg ned på madrassen. Deretter bandt han tauet til en lavere ring så jeg ble liggende på madrassen på ryggen med armene strekt ut langs med hodet, som en i. Jeg orket ikke prøve å kjempe i mot en gang. Det ville bli så deilig å legge seg på halmmadrassen.
”Hmm.. Jeg hadde egentlig tenkt til å gi deg en litt annen innføring til dette livet, så jeg kunne bruke deg litt mer ordentlig neste gang jeg følte for det. Men det får bli senere. Du får vente her til jeg får tid.” Han gikk ut av rommet og lukket døren etter seg. Jeg vred meg over på magen for å slippe å ligge på den såre baken. Jeg skammet meg over det som hadde skjedd. Jeg lovte meg selv dyrt og hellig at jeg skulle stikke av når
den første sjansen bød seg.
Jeg ble bundet fast til en stolpe utenfor båsen, så jeg ble nødt til å tilbringe natta i halvt sittende og stående stilling. Jeg sov lite, men kort tid etter at jeg endelig sovnet ble jeg vekket igjen av en tjenestepike. Hun så ikke ut til å være mye eldre enn meg selv, men det var tydelig at hun hadde fått en helt annen oppvekst enn jeg. Ansiktstrekkene var strenge og medtatte, og musklene i armene spente seg lett da hun bøyde seg over meg for å riste meg ut av søvnen.
”Kom deg opp” sa hun, da jeg slo øynene opp. ”Du skal i badstubad, og Herren vil ha deg ren før hustrellene skal i badstuen.”
Hun hjalp meg opp, da jeg klumsete prøvde å reise meg opp uten å bruke hendene, som fortsatt var bundet. Deretter drog hun meg etter seg over gårdsplassen og inn på badstuhuset.
”jeg kommer til å løsne deg på hendene nå, men ikke tro du vil klare å stikke av.” advarte tjenestepiken mens hun løsnet hendene mine før hun drog av meg linserken. Jeg var passiv til det hele, og lot meg skumpe ned i en stamp.
”Vask deg.” glefset hun med overraskende autoritet. Jeg begynte å skrubbe kroppen mens jeg himlet med øynene. Som om en tjenestepike noen gang ville kunne ha kommandert meg rundt om jeg var hjemme. En ny ørefik fikk meg til å skvette ut av tankerekken.
”Du himler ikke med øynene til meg.” smalt det fra tjenestepiken.
Jeg svarte ikke, men tenkte mitt om både tjenestepiken og holdningene hennes. Da jeg var ren ble hendene mine bundet igjen. ”For noen tynne håndledd du har” kommenterte tjenestepiken mens hun slet med å få strammet knutene. Deretter fikk jeg et teppe om kroppen før jeg ble leid ut i kulden igjen. Jeg ble tatt med til gårdssmeden som stod å hamret på en hestesko. Da han så oss slapp han redskapene og kom mot meg.
”Så dette er tøsa?” spurte han tjenestepiken med lattermild stemme. ”hun var ikke stor og tøff, når selv du kan dra rundt på henne, Selma. Tror neppe hun tåler særlig mye juling.” Han la hendene om halsen min og målte omkretsen. Jeg samlet en stor spyttklyse på tunga.
”Herren var ikke sikker på om han ønsket halsring på denne.” Sa tjenestepiken, som tydeligvis het Selma, uten å reagere på kommentaren fra smeden.
”Hva skulle han ellers plassert på henne for å vise at hun er en trell?” spurte smeden, som hadde oppdaget munnbevegelsene mine, og grep om kjeven min, dyttet den ned og klapset meg i ryggen så jeg hostet ut spyttet.
”Det var snakk om brennmerking. Også lurte han på om du kunne feste ringer om hendene hennes så det skulle være lettere å feste henne.” fortsatte Selma
”Ja, det skal jeg få til, men har ikke noe av riktig størrelse ennå, men det skal jeg få ordnet til kvelden når de andre trellene har fått halsringene på.” svarte smeden og kjente om håndleddene mine for å måle omkretsen.
”fint. Jeg skal gi beskjed til Herren. Jeg kommer tilbake med første pulje treller når jeg har plassert denne på rommt.” svarte Selma og trakk meg med seg. Hun førte meg så inn i hovedhuset og inn på et at siderommet. Her var det bare en enkel madrass, en ridepisk og noen ringer på veggen. Jeg fikk en følelse av at rommet nettopp var gjort klart for meg. Jeg ble festet til en av ringene. Deretter fikk jeg en kort advarsel om at døren var låst, og at dersom Herren fant meg med løse hender ville straffen bli hard. Hun tok så med seg teppet (og lo hånlig av min protest) før hun lukket døra bak seg. Umiddelbart begynte jeg å fikle med tauet.
Jeg fant raskt ut at jeg ikke var særlig flink med knuter, men jeg aktet ikke å gi meg så lett. I desperasjon begynte jeg å bruke tennene.
Da jeg nesten hadde slitt meg ut åpnet plutselig døren seg og Herren steg inn. Han gliste litt i det han så tennene mine slippe tauet og øynene sperre seg opp i skrekk.
”Ulydig møy, hva?” sa han rolig og løsnet den høyre hånden min fra tauet og bandt meg til en av ringene med beltet sitt, så jeg stod som en T.
”Du skal tidsnok få lære din plass:” fortsatte han med stille, nesten hviskende stemme. Han stelte seg opp bak meg. ”Len deg framover.” Jeg likte ikke å ha han bak meg, og av gammel vane, fordi jeg ikke var vant med å følge ordre og ikke likte situasjonen, overhørte jeg han. For tredje gang på et døgn fikk jeg en ny ørefik, og ble med det brutalt minnet på hvem jeg var. ”Len deg framover.” Gjentok Herren. Jeg bet tennene sammen og adlød. Brått kjente jeg han slå til baken min av full kraft. Jeg hikstet i smerte og overraskelse.
”Hva?” sa han stille.
”… Ingenting.” svarte jeg tilbake, med nesten like rolig stemme.
”Ingenting, Herre.” rettet han.
”Ingenting… Herre.” svarte jeg med gråtkvalt stemme.
På ny smalt hånden hans mot baken min. Jeg var bedre forbredt denne gangen. Jeg kvelte et nytt hikst ved å bite tennene sammen. Han slo til igjen. Jeg presset øynene sammen og konsentrerte meg hardt om å ikke gi lyd fra meg. Slagene ble hyppigere, og det ble vanskeligere og vanskeligere å holde igjen. Tårene rant nedover kinnene mine. De var ikke bare av smerte og ydmykelse, men det var som om forståelsen rant innover meg i takt med slagene. Jeg var en trell. Jeg kunne hate det så mye jeg ville, men jeg var ikke lenger datteren til distriktets rikeste gårdseier. Jeg klarte til slutt ikke lenger å motta slagene uten å gi fra meg et lite hikst. Deretter et lite hyl. Et par ganger kunne jeg sverge på å høre at Herren slapp pusten ut i et smil når jeg slapp ut en lyd. Omsider sluttet slagene og han bevegde seg rundt meg, grep om haken min og tvang meg til å møte blikket hans.
”Nå, villmøy, hva var det du prøvde å oppnå med å bite over tauene i stad?” spurte han stille.
Jeg svarte ikke. Jeg prøvde å trekke meg unna grepet hans, men han forsterket det bare og tvang meg til å beholde øyekontakten. Jeg ble redd da jeg så blikket hans. Det var noe udefinerbart i det. Som om dette bare hadde vært begynnelsen. Han gliste da han kjente hvordan jeg skalv under hånda hans.
”Jeg er likevel glad du prøvde. Det gav meg en unnskyldning til å prøve deg.” Han slapp meg og løsnet hånden fra beltet, som han så festet om livet. Deretter holdt han om den løse hånden min mens han elegant løsnet tauet fra ringen. Han gjorde det så lett at jeg følte meg helt hjelpesløs. Jeg hadde sikkert jobbet med tauet en time før han kom inn. Han bandt hendene mine sammen igjen og dyttet meg ned på madrassen. Deretter bandt han tauet til en lavere ring så jeg ble liggende på madrassen på ryggen med armene strekt ut langs med hodet, som en i. Jeg orket ikke prøve å kjempe i mot en gang. Det ville bli så deilig å legge seg på halmmadrassen.
”Hmm.. Jeg hadde egentlig tenkt til å gi deg en litt annen innføring til dette livet, så jeg kunne bruke deg litt mer ordentlig neste gang jeg følte for det. Men det får bli senere. Du får vente her til jeg får tid.” Han gikk ut av rommet og lukket døren etter seg. Jeg vred meg over på magen for å slippe å ligge på den såre baken. Jeg skammet meg over det som hadde skjedd. Jeg lovte meg selv dyrt og hellig at jeg skulle stikke av når
den første sjansen bød seg.
Del IV – Under hans kontroll
Det tok ikke lang tid før jeg sovnet på halmmadrassen. Jeg var utslitt, men tross det sov jeg urolig. Flere ganger våknet jeg av smerte etter å ha prøvd å vri meg om i søvne. Det var flaut å innrømme det, selv for meg selv, men rumpa sved fælt. Det var likevel en litt trøstende følelse å kjenne smerten der, som et stabilt, pulserende trykk.
Jeg er ikke helt sikker på når søvnen sluttet og virkeligheten begynte, men plutselig lå jeg bundet i en X, og Herren satt med overkroppen bøyd over meg og lot en finger stryke langs ansiktstrekkene mine, halsen min og kravebeina. Jeg gjorde et klosset forsøk på å sprette opp i det øyeblikket det plutselig slo meg hvilken sårbar posisjon jeg var i. Jeg ble imidlertid stanset av tausene som bandt hender og ankler. Jeg klynket litt i smerte i det jeg landet på baken igjen. Herren pustet ut et smil og tok tak i kjeven min for å tvinge meg til å møte blikket hans. Jeg gadd ikke kjempe i mot denne gangen, men slapp ut et protesterende sukk.
”Du får oppføre deg, Villmøy, behandlingen du skal få er du langt fra verdig.” sa han rolig.
Jeg samlet en stor spyttklyse på tunga mens han snakket. Jeg prøvde å gjøre det stille, så Herren ikke skulle gjennomskue meg slik smeden hadde gjort. Åh, hva det hadde irritert meg at jeg ikke hadde klart å plassere en skikkelig klyse i smedens grove ansikt. Brått drog Herrens andre hånd meg ut av tankerekken. Med en lynrask bevegelse grep han om leppene mine. Hånden var så stor, og grepet så hardt at jeg nesten ikke fikk puste.
”Det,” sa han med rolig, autoritær, stemme ”er en uvane du skal slutte med i dette sekund.” Jeg prøvde å vri meg unna grepet hans, men stabiliteten i grepet forble konstant. Han bøyde seg nærmere ansiktet mitt, og nesten hvisket ”Svelg”. Jeg så rasende på han, men ble bare møtt av et enda mer intenst blikk. I det sekundet jeg svelget slapp Herren grepet om munnen min. ”Bra, villmøy”, sa han stille. Deretter snudde han seg og plukket opp en stoffremse. ”Smeden advarte meg om sprellet ditt fra tidligere i dag, så jeg tenkte det hadde vært en ide å møte opp forbredt. Nå, hvis du vil ha noe i kjeften din, skal du få det.” Han prøvde å åpne munnen min for å kunne binde remsa rundt hodet mitt og i munnen som et bissel. Jeg var imidlertid forbredt og gjorde opprør. Brått smalt håndflaten hans igjen mot kinnet mitt. Jeg hikstet og åpnet munnen lydig så han kunne binde remsa på plass. Da den var på plass satte han seg bedre til rette på kne ved siden av meg. Den ene hånda lot han finne det ene brystet mitt, som den så klemte og knadde. Instinktivt rev jeg i tauene, men igjen var forsøket nytteløst og idiotisk. Herren flirte litt da han så mitt rasende blikk. ”Åh, jeg gjør deg skikkelig sinna nå, hva Villmøy? Her har ingen fått vært før meg..” Han lot den andre hånden gli over låret mitt og så ut til å fryde seg over hvordan kroppen min formelig sitret både i sinne, men nå også frykt. Han lot hånda gli videre på innsiden av låret mitt, så den nesten traff skrittet mitt før han snudde og bevegde hånden mot kneet igjen. Mine forsøk på å knipe beina sammen forble håpløse, men så ut til å more Herren foreløpig. Herren fortsatte å kna brystet mitt mens han bøyde seg ned mot skrittet mitt og blåste varm luft mot klitten. Jeg hikstet igjen, og var med ett takknemlig for tøyremsa i munnen som dempet det avslørende hikstet av nytelse. Herren lot hånden gli mot klitten min igjen, og lot en finger gli opp og ned langt kjønnsleppene før han fant knotten min. Per dags dato kan jeg ikke forstå reaksjonen min på det hele, som fikk sinte tårer renne nedover kinnene mine, men antakelig følte jeg at min siste sjanse til å bli giftet bort urørt forsvinne foran øynene mine. Herren gav nå blanke i hvordan jeg reagerte i noen annen del av kroppen enn i musen. Han masserte meg rundt knotten og lot en finger gli inn i meg for å kjenne hvor våt jeg var. En annen finger fulgte tett etter den første. Jeg spente øyeblikkelig alle musklene i kroppen i smerte og overraskelse. Han fortsatte å massere knotten med tommelen mens han lot meg vende meg til å ha noe i musa. Snart kjente jeg en deilig varm følelse fra underlivet og begynte å puste tyngre. Jeg ville bare at han skulle fortsette. Jeg tok til og med meg selv i å løfte underlivet litt opp og fram. Herren må ha fått dette med seg, for han trakk hendene unna meg i samme sekund. Jeg klarte ikke å holde tilbake et sukk, noe som fikk Herren til å flire og jeg til å ergre meg så mye at jeg kunne gitt meg selv en på trynet. Jeg fikk imidlertid ikke mye tid til å irritere meg, for Herren løsnet anklene mine, dyttet meg langt nok fram til at tauene om armene ble slakke før han vrengte meg over på alle fire, og bandt anklene mine fast igjen, og det så stramt at jeg ble liggende med albuene mot madrassen, underarmene i kors og rumpa opp og beina sprikende. Jeg prøvde å kjempe i mot, men oppnådde bare å velte, få noen harde smekk over den alt såre rumpa også å kjenne Herrens sterke armer løfte meg opp i stående stilling igjen. Den siste følelsen var imidlertid så god og trygg å føle på kroppen, at jeg nesten var fristet til å gjenta manøveren. Herren plasserte seg så bak meg, og jeg prøvde å vri meg for å se hva han gjorde. Han trakk ned buksen og ut spratt det en stor kuk i stram givakt. Gåsehud spredte seg over kroppen min, og den velkjente skjelvingen slo igjen rot i kroppen min. ”Løstøs” fòr det gjennom hodet mitt, selv om dette ikke var noe jeg styrte selv under noen omstendighet. Jeg prøvde på nytt å vri meg unna, men Herrens hender lå alt trygt og stødig mot hoftene mine. Jeg holdt pusten, og kjente så hvordan han lot kuken leke litt mot musen min, og etterlate seg deilige ilinger etter hver berøring, før han trengte seg rolig inn i meg. Han presset rolig, men bestemt så langt det gikk, men så kjente jeg en smerte skyte gjennom kroppen og spente i mot med alle musklene jeg hadde i kroppen. Herren stoppet og lot meg få noen sekunder.
”Du må slappe av, Veslemøy. Jo roligere du er, jo mindre vondt vil det gjøre. Slapp av nå.” sa han rolig, med en underlig trøstende stemme. Herren ventet til jeg klarte å slappe av, før han fortsatte å presse seg inn. Han kom borti et punkt som fikk det til å gå varme ilinger blant stikkene av smerte. Da han var så langt inne som han kom, begynte han å massere musen min igjen. Det var en deilig følelse ulikt noe annet jeg hadde følt før. I det den begynte å bygge seg opp videre, begynte Herren å la kuken gli litt ut og inn av meg. Jeg stønnet mot tøyremsen og løftet underlivet mitt litt så jeg var mer tilgjengelig for Herren. Jeg la hodet mitt ned over underarmene mine så jeg kunne slappe av og nyte det hele, og samtidig få baken så nærme Herrens hånd og kuk som mulig. Følelsene fortsatte å bygge seg opp, og plutselig ristet kroppen min i herlige kramper ulikt noe annet jeg har kjent i mitt liv. Herren slapp musen min og la overkroppen over ryggen min, uten å trekke seg ut, og hørte på hvordan den tunge pusten min langsomt roet seg ned, mens jeg red videre på orgasmens bølger.
”Nå, veslemøy, nå vil du aldri være møy igjen. Jeg har ødelagt deg, men frykt ikke, for du skal bygges opp igjen til et mye mer spennende liv enn en simpel kone som skal passe kyrne når mannen er ute. Når jeg så reaksjonen din, slo det meg hvor heldig det er for deg at du kom hit. Det er litt som om du har vært et lite lam fortapt i skogen, eller hva? Også kom den store, stygge ulven, og selv om du hater han, er det bedre å følge han enn å bli igjen alene. Livet ditt har blitt skutt ut i nye retninger nå, veslemøy, og nå er det ingen vei tilbake.”
Det tok ikke lang tid før jeg sovnet på halmmadrassen. Jeg var utslitt, men tross det sov jeg urolig. Flere ganger våknet jeg av smerte etter å ha prøvd å vri meg om i søvne. Det var flaut å innrømme det, selv for meg selv, men rumpa sved fælt. Det var likevel en litt trøstende følelse å kjenne smerten der, som et stabilt, pulserende trykk.
Jeg er ikke helt sikker på når søvnen sluttet og virkeligheten begynte, men plutselig lå jeg bundet i en X, og Herren satt med overkroppen bøyd over meg og lot en finger stryke langs ansiktstrekkene mine, halsen min og kravebeina. Jeg gjorde et klosset forsøk på å sprette opp i det øyeblikket det plutselig slo meg hvilken sårbar posisjon jeg var i. Jeg ble imidlertid stanset av tausene som bandt hender og ankler. Jeg klynket litt i smerte i det jeg landet på baken igjen. Herren pustet ut et smil og tok tak i kjeven min for å tvinge meg til å møte blikket hans. Jeg gadd ikke kjempe i mot denne gangen, men slapp ut et protesterende sukk.
”Du får oppføre deg, Villmøy, behandlingen du skal få er du langt fra verdig.” sa han rolig.
Jeg samlet en stor spyttklyse på tunga mens han snakket. Jeg prøvde å gjøre det stille, så Herren ikke skulle gjennomskue meg slik smeden hadde gjort. Åh, hva det hadde irritert meg at jeg ikke hadde klart å plassere en skikkelig klyse i smedens grove ansikt. Brått drog Herrens andre hånd meg ut av tankerekken. Med en lynrask bevegelse grep han om leppene mine. Hånden var så stor, og grepet så hardt at jeg nesten ikke fikk puste.
”Det,” sa han med rolig, autoritær, stemme ”er en uvane du skal slutte med i dette sekund.” Jeg prøvde å vri meg unna grepet hans, men stabiliteten i grepet forble konstant. Han bøyde seg nærmere ansiktet mitt, og nesten hvisket ”Svelg”. Jeg så rasende på han, men ble bare møtt av et enda mer intenst blikk. I det sekundet jeg svelget slapp Herren grepet om munnen min. ”Bra, villmøy”, sa han stille. Deretter snudde han seg og plukket opp en stoffremse. ”Smeden advarte meg om sprellet ditt fra tidligere i dag, så jeg tenkte det hadde vært en ide å møte opp forbredt. Nå, hvis du vil ha noe i kjeften din, skal du få det.” Han prøvde å åpne munnen min for å kunne binde remsa rundt hodet mitt og i munnen som et bissel. Jeg var imidlertid forbredt og gjorde opprør. Brått smalt håndflaten hans igjen mot kinnet mitt. Jeg hikstet og åpnet munnen lydig så han kunne binde remsa på plass. Da den var på plass satte han seg bedre til rette på kne ved siden av meg. Den ene hånda lot han finne det ene brystet mitt, som den så klemte og knadde. Instinktivt rev jeg i tauene, men igjen var forsøket nytteløst og idiotisk. Herren flirte litt da han så mitt rasende blikk. ”Åh, jeg gjør deg skikkelig sinna nå, hva Villmøy? Her har ingen fått vært før meg..” Han lot den andre hånden gli over låret mitt og så ut til å fryde seg over hvordan kroppen min formelig sitret både i sinne, men nå også frykt. Han lot hånda gli videre på innsiden av låret mitt, så den nesten traff skrittet mitt før han snudde og bevegde hånden mot kneet igjen. Mine forsøk på å knipe beina sammen forble håpløse, men så ut til å more Herren foreløpig. Herren fortsatte å kna brystet mitt mens han bøyde seg ned mot skrittet mitt og blåste varm luft mot klitten. Jeg hikstet igjen, og var med ett takknemlig for tøyremsa i munnen som dempet det avslørende hikstet av nytelse. Herren lot hånden gli mot klitten min igjen, og lot en finger gli opp og ned langt kjønnsleppene før han fant knotten min. Per dags dato kan jeg ikke forstå reaksjonen min på det hele, som fikk sinte tårer renne nedover kinnene mine, men antakelig følte jeg at min siste sjanse til å bli giftet bort urørt forsvinne foran øynene mine. Herren gav nå blanke i hvordan jeg reagerte i noen annen del av kroppen enn i musen. Han masserte meg rundt knotten og lot en finger gli inn i meg for å kjenne hvor våt jeg var. En annen finger fulgte tett etter den første. Jeg spente øyeblikkelig alle musklene i kroppen i smerte og overraskelse. Han fortsatte å massere knotten med tommelen mens han lot meg vende meg til å ha noe i musa. Snart kjente jeg en deilig varm følelse fra underlivet og begynte å puste tyngre. Jeg ville bare at han skulle fortsette. Jeg tok til og med meg selv i å løfte underlivet litt opp og fram. Herren må ha fått dette med seg, for han trakk hendene unna meg i samme sekund. Jeg klarte ikke å holde tilbake et sukk, noe som fikk Herren til å flire og jeg til å ergre meg så mye at jeg kunne gitt meg selv en på trynet. Jeg fikk imidlertid ikke mye tid til å irritere meg, for Herren løsnet anklene mine, dyttet meg langt nok fram til at tauene om armene ble slakke før han vrengte meg over på alle fire, og bandt anklene mine fast igjen, og det så stramt at jeg ble liggende med albuene mot madrassen, underarmene i kors og rumpa opp og beina sprikende. Jeg prøvde å kjempe i mot, men oppnådde bare å velte, få noen harde smekk over den alt såre rumpa også å kjenne Herrens sterke armer løfte meg opp i stående stilling igjen. Den siste følelsen var imidlertid så god og trygg å føle på kroppen, at jeg nesten var fristet til å gjenta manøveren. Herren plasserte seg så bak meg, og jeg prøvde å vri meg for å se hva han gjorde. Han trakk ned buksen og ut spratt det en stor kuk i stram givakt. Gåsehud spredte seg over kroppen min, og den velkjente skjelvingen slo igjen rot i kroppen min. ”Løstøs” fòr det gjennom hodet mitt, selv om dette ikke var noe jeg styrte selv under noen omstendighet. Jeg prøvde på nytt å vri meg unna, men Herrens hender lå alt trygt og stødig mot hoftene mine. Jeg holdt pusten, og kjente så hvordan han lot kuken leke litt mot musen min, og etterlate seg deilige ilinger etter hver berøring, før han trengte seg rolig inn i meg. Han presset rolig, men bestemt så langt det gikk, men så kjente jeg en smerte skyte gjennom kroppen og spente i mot med alle musklene jeg hadde i kroppen. Herren stoppet og lot meg få noen sekunder.
”Du må slappe av, Veslemøy. Jo roligere du er, jo mindre vondt vil det gjøre. Slapp av nå.” sa han rolig, med en underlig trøstende stemme. Herren ventet til jeg klarte å slappe av, før han fortsatte å presse seg inn. Han kom borti et punkt som fikk det til å gå varme ilinger blant stikkene av smerte. Da han var så langt inne som han kom, begynte han å massere musen min igjen. Det var en deilig følelse ulikt noe annet jeg hadde følt før. I det den begynte å bygge seg opp videre, begynte Herren å la kuken gli litt ut og inn av meg. Jeg stønnet mot tøyremsen og løftet underlivet mitt litt så jeg var mer tilgjengelig for Herren. Jeg la hodet mitt ned over underarmene mine så jeg kunne slappe av og nyte det hele, og samtidig få baken så nærme Herrens hånd og kuk som mulig. Følelsene fortsatte å bygge seg opp, og plutselig ristet kroppen min i herlige kramper ulikt noe annet jeg har kjent i mitt liv. Herren slapp musen min og la overkroppen over ryggen min, uten å trekke seg ut, og hørte på hvordan den tunge pusten min langsomt roet seg ned, mens jeg red videre på orgasmens bølger.
”Nå, veslemøy, nå vil du aldri være møy igjen. Jeg har ødelagt deg, men frykt ikke, for du skal bygges opp igjen til et mye mer spennende liv enn en simpel kone som skal passe kyrne når mannen er ute. Når jeg så reaksjonen din, slo det meg hvor heldig det er for deg at du kom hit. Det er litt som om du har vært et lite lam fortapt i skogen, eller hva? Også kom den store, stygge ulven, og selv om du hater han, er det bedre å følge han enn å bli igjen alene. Livet ditt har blitt skutt ut i nye retninger nå, veslemøy, og nå er det ingen vei tilbake.”
