De færreste velger egentlig å være monogame, men de fleste ender opp med å være det uansett.
Hvorfor?
Det korte svaret er at monogami er det samfunnet forventer av oss, det er slik det moderne samfunnet er bygget opp.
For å forstå hvorfor det er slik, må vi gå litt tilbake i tid.
Fra gammelt av gir det mening, da levde mennesker i små, spredde bosettinger og det å treffe nye mennesker var for de fleste noe man sjelden gjorde.
En konsekvens av det, var naturlig nok at man sjelden traff nye mennesker man tente seksuelt på.
Videre var det hensiktsmessig med en familie hvor alle hadde dedikerte roller for å kunne få mat i huset.
Allerede på dette tidspunktet forsto folk at å ha flere sexpartnere kunne lage problemer i form av sjalusi.
Dessuten var det vanlig at dersom en mann fikk barn med en kvinne, var det hans jobb å sørge for å at de hadde et tak over hodet og mat på bordet.
Monogami var derfor hensiktsmessig.
Når så religionen gjorde sitt inntog, var det bare naturlig å gifte seg, man var jo allerede, i det store og hele, monogame.
Mye har endret seg siden den gang.
Nå bor mennesker i større grupper, man reiser mye mer og man treffer langt flere mennesker.
Naturlig nok vil man treffe ganske mange mennesker som får det til å krible litt ekstra i maven og underlivet.
Videre tar både menn og kvinner aktivt del i arbeidslivet og husarbeidet, de klare rollene er visket ut.
Å få barn er et valg man tar, ikke en nødvendig konsekvens av at man har sex, takket være moderne prevensjon.
I Norge støtter staten opp, dersom man ikke har et tak over hodet og mat på bordet.
Alle de faktorene som i sin tid var årsaken til at vi mennesker ble monogame i utgangspunktet er forsvunnet.
Unntatt religion da, den er fortsatt der, men i forhold til tidligere er den for de majoriteten av befolkningen sterkt svekket.
Det er et faktum at en forelskelse er noe som går over.
For noen raskere enn andre, men typisk varer den litt lengre hos kvinner enn hos menn.
Etter 1-2 år er den vanligvis over for begge kjønn.
Noen ganger tar forholdet slutt da, andre ganger fortsetter forholdet, det er nemlig her kjærligheten kommer inn i bildet.
Kjærlighet kan vare livet ut, kjærlighet er en blanding av en rekke forskjellige følelser som blandes, blant annet respekt, vennskap og tillit.
Foruten hormoner kroppen produserer.
Så lenge man er forelsket, er de fleste mindre interessert i å ha sex med andre enn den de er forelsket i, spesielt personer som knytter sex og følelser sammen.
Noen, da særlig de som skiller mellom sex og følelser, dvs. de som syntes det er helt greit å ha sex bare fordi det er deilig uten å legge noe mer i det, er mer tilbøyelige til å vurdere andre som potensielle sexpartnere selv under en forelskelse.
Når forelskelsen er over, er det naturlig for både menn og kvinner å vurdere andre mennesker som potensielle sexpartnere, uansett om man forbinder sex med følelser eller ikke.
Å vurdere andre som potensielle elskere er noe de fleste opplever på et eller annet plan, en eller annen gang, selv om de er sammen med en person de virkelig elsker.
Det kan være en firma fest, en jobbreise hvor man treffer noen tilfeldig.
Det skjer.
Noen ganger ender det i en i seng.
Partneren eller en selv er utro.
Problemet er at som nevnt er kjærlighet en blanding av en rekke faktorer, blant annet tillit og respekt.
Dette er to faktorer som typisk får en massiv knekk dersom partneren viser seg å være utro, partneren har løyet, gjort noe ulovelig, gått bak ryggen osv.
Skilsmisse statistikken skyter i været akkurat pga slike ting.
Altså virker ikke monogami for flertallet av oss.
Man kan velge å være singel hele livet, noen gjør det, men mange av de opplever et savn etter en person å ligge i armkroken til, en fast person å se en film med eller en å dele gode og dårlige øyeblikk med.
Som ung, kan det å være singel være det beste alternativet, man kan eventuelt ha noen faste sexvenner.
Eller venner med fordeler som det ofte kalles, felles nytelse, felles glede.
For eldre kan det også fungere utmerket, men de savnene vi nevnte, blir ofte mer påtrengende etter hvert om man blir eldre.
Det finnes alternativer til å være singel, mest vanlig er noe som kalles serie monogami.
Dette er typisk mennesker som treffer noen og så er man sammen så lenge forelskelsen varer.
Når forelskelsen er slutt, tar forholdet slutt.
Ofte veldig ukomplisert, men for noen kan hvert brudd ende opp som en riktig stygg affære og noe man ender med å betale for de neste 18 årene.
Serie monogami er typisk en periode for de fleste, frem til man treffer den rette.
Den rette er personen som man utvikler følelser for, den man ender opp med å elske.
Enden på begge de alternativene over, er som oftest at man ender i et fast forhold hvor følelsene utvikler seg, man ender oppe med å elske en annen person.
Man ender rett og slett opp i et monogamt forhold og det skjer uansett hvor gode intensjoner man hadde på forhånd.
Etter noen år blir sexlivet typisk litt kjedeligere, man har ikke lenger sex hver dag, man ender opp med å se en film isteden.
Kanskje en eller begge syntes det er like greit.
Så er man på jobbreise eller en firmafest.
Man treffer noen som får det til å krible i maven og underlivet, man finner et sted hvor man kan være i fred for alle andre….
Resten av historien er kjent, selv om partneren aldri får vite det, må du leve med dårlig samvittighet, du har løyet for og bedratt han eller henne.
Dette er årsaken til at de siste 50 årene har folk eksperimentert og vurdert alternative former for samliv.
Swingers, polyamori og åpne forhold elelr semi åpne forhold er forskjellige muligheter.
Så langt ser det ut til at swingers og semi åpne forhold er vinnerne, men det er fortsatt for tidlig å si om de ender opp med å være bedre enn det klassiske monogame forholdet.
Gode, seriøse undersøkelser finnes ikke, spesielt siden man faktisk må få luket ut de som går inn i et slikt forhold i et siste desperat forsøk på å redde et forhold som allerede er dødsdømt.
Polyamori og åpne forhold har potensial, i hvert fall i teorien, men siden mennesket er hva det er har det vist seg å dukke opp store utfordringer for de som praktiserer disse samlivsformene og det ender ofte med brudd.
Noen gode statistiske undersøkelser eksisterer ikke, men alt tyder på at det ikke fungerer.
Det spennende er at årsaken til at disse forholdene tar slutt, ikke bare ligger hos de som er en del av forholdet, det skyldes ofte personer på utsiden, som blir involvert med en av personene som er i et slikt forhold.
