Det er utrolig hva forskere og oppfinnere har vært villig til å gå igjennom for å gjøre nye oppdagelser gjennom tidene…
Paracelus, en tysk lege finner i 1530 opp ett middel som hjelper mot de aller fleste kjønnssykdommer.
Man smører det på åpne sår eller infiserte områder og noen ganger virker det, andre ganger ikke.
Om det ikke virker å smøre det inn, kan man ta å drikke det, men døden er en helt vanlig bivirkning….
John Hunter injiserte i 1767 verk fra Gonoré i sin egen penis i ett forsøk på å lære mer om denne sykdommen.
Problemet var at mannen han hadde hentet verket fra også led av syfilis.
Når så John fikk begge sykdommene trakk han konklusjonen at de to egentlig bare var en sykdom.
Først i 1879 greier Albert Neisser å lokalisere organismen som forårsaker gonoré (Gonococcus)
Noen sikker kur finnes fortsatt ikke, men fra da av ble det i hvert fall mulig å utføre sikre tester, samt kontrollere om behandlingen hadde virket.
Anton van Leeuwenhoek levde i Nederland rundt 1700 og hadde som levebrød å lage mikroskoper.
Ikke bare var det levebrødet hans, det var også hans store hobby og lidenskap.
Derfor falt det ham naturlig å undersøke de forskjellige delene av kroppen med nitid lidenskap.
Blant hans oppdagelser finner vi bakterier (fra sitt eget spytt) røde blodlegmer (fra sitt blod) og sædceller (fra hans egen sæd)
Hva annet han oppdaget vites ikke, men han undersøkte nok en del andre ting også….
I 1884 blir en kvinne bedøvet med kloroform med det mål for øyet å bli kunstig befruktet.
Det hun ikke vet er at doktoren på egenhånd har funnet ut at han ikke er i stand til å få barn… han har derfor snakket med en venn som har sagt seg villig til å låne ham litt sperm…..
Hun gikk i graven uten å vite hvem som var far til hennes barn.
I 1899 ble dispril (acetylsalicylic) oppfunnet av ett tysk selskap, og dermed holdt ikke unnskyldningen «kjære, jeg har så vondt i hodet i kveld» unnskyldningen lenger.
Dispril fantes kun i pulverform, først i 1915 kom den i tablettform.
I 1906 greier bakteriologen August von Wassermann å utvikle en test som viser om en person er bærer eller smittet av syfilis viruset. Noen kur finnes ikke, den ble først utviklet tre år senere, av Dr. Paul Ehrlich.
Han får nobel prisen for å ha funnet en kur mot syfilis i 1909.. kuren består i all hovedsak av nok arsenikk til å drepe viruset men i de fleste tilfeller ikke bæreren….
I 1907 blir verdens første bærbare vibrator oppfunnet. Den er vanndrevet og det setter jo klare begrensninger på bruksomerådet…. Vannbasert glidemiddel ble oppfunnet i 1927 og dermed skulle det meste være i orden….
Dr Ernst Grafenberger, best kjent for å ha gitt sitt navn til det så mye omtalte g-punktet, finner i 1928 oppe en slags spiral laget av sølv og gull. (Først i 1944 oppdager han G-punktet, selv om han ikke skriver om det før i 1950)
Den fungerer svært godt, problemet er at kun 25 % av pasientene kan bruke den.
For de resterende 75% blir plaget av tildels kraftige allergiske reaksjoner og forskjellige underlivs infeksjoner.
Kanskje ikke så rart at han ble husket for noe helt annet…
I 1929 greide man for første gang å isolere østrogen og man kunne dermed fastslå sammenhengen mellom dette hormonet og kvinnens kjønnsdrift. Tre år senere greier man å isolere testosteron og man fastslår at det er mannens motstykke til østrogen.
I 1935 greide man for første gang å finne en rask og sikker kur mot gonoré.
Problemet er at i løpet av få år blir viruset resistent mot behandlingen… Faktisk er gonoré viruset ett av de virusene som har vist seg vanskeligst å få utryddet all den tid det raskt blir resident mot de fleste behandlingsformer.
1941: Penecilin blir verdens mest brukte legemiddel… det fungerer mot det meste. Også gonoré… en kort periode.
1944: G-punktet blir funnet og får sitt navn.
Punktet har egentlig vært kjent i ualminnelige tider, de gamle greske filosofene, Aristoles & Sokrates kjente til det, men det «moderne» mennesket valgte å glemme det igjen. Frem til Ernst Grafenberg altså fant det igjen…
I 1969 ser p-pillen dagens lys….
