De eldste nedskrevne bevis på at prostitusjon eksisterte skriver seg tilbake til 2000 f.kr, til byen Babylon.
Den største forskjellen mellom prostituerte da og nå, er at den gang ble de prostituert sett opp til. En prostituert var en hellig kvinne. En kvinne du, som mann, kanskje aldri fikk anledning til å ha sex med.
Statusen ble styrket, ved at de prostituerte holdt hus i templer.
Det var kun de vakreste kvinner, som fikk muligheten til å prostituere seg. De ble valgt ut av sine foreldre i ung alder og utseende og sosial status var viktige faktorer, som ble vektlagt av de hellige menn før en kvinne ble akseptert, som tempel prostituert.
Prostitusjon sto for den største delen av tempeltes menighet, så man kan si at religion og prostitusjon gikk hånd i hånd.
1500 år senere var fortsatt prostitusjon vanlig og fullt ut akseptert i Babylon.
Faktisk var det en periode slik at ALLE kvinner som var innfødte var pålagt å prostituere seg.
Loven sa nemlig at alle kvinner, en gang i sitt liv, skulle gå til tempelet og ha sex med den første mannen, som var villig til å betale for det.
Hvor mye mannen var villig til å betale, hadde ingen betydning og kvinnen hadde uansett ingen mulighet til å nekte å akseptere.
Denne prostitusjonen var en plikt til gudinnen Ishtar og all inntekt tilfalt tempelet.
Når kvinnen først var kommet inn i tempelet fikk hun ikke lov til å forlate tempelet, før hun hadde fått betalt.
Naturlig nok kunne noen av de mindre pene bli sittende ganske lenge. Historien sier at det ikke var uvanelig, at enkelte kvinner måtte vente i både tre og fire år.
Grekerne var for øvrig tidlig ute med å beskatte dette yrket, de hadde lagt merke til at det ble omsatt for store summer hvert år, og nå ville de gjerne ha sin del av kaken.
I 594 f.kr ble det opprettet statelige bordeller i Athen.
Kvinnene, som jobbet der, fikk sin lønn, men resten av pengene forsvant ned i statens dype lommer.
Romerne på sin side hadde strenge lover, som forbød en kvinne å ha sex, dersom hun ikke var gift. Dette førte til at det var vanskelig å finne prostituerte.
For å løse dette problemet ble det vedtatt en lov, om at dersom en kvinne registrerte seg, som prostituert kunne hun ikke straffes for å ha sex. Uansett.
Loven ble laget av menn, som alle hadde det til felles at de syntes det ble litt kjedelig i lengden, å holde seg til kona, men ingen av de hadde nok forutsett konsekvensene.
Romerske kvinner var minst like utspekulerte som kvinner i dag og følgene av loven, ble at en mengde gifte kvinner registrerte seg, som prostituerte, for å kunne ha vill og hemningsløs sex med en elsker, uten å løpe noen risiko.
Det var nemlig ingen lov som forbød en gift kvinne å registrere seg som prostituert… og heller ingen lov som forbød prostituerte å gifte seg.
Tanken var «en gang prostituert, alltid prostituert» så om man først var registrert, så var problemet løst for evig å alltid.
Denne praksisen var vanlig i minst 200 år, f.kr.
Først rundt år 1520 begynner man å se negativt på prostitusjon og bordeller.
Ikke fordi man mener det bryter med religion, eller fordi man mener at kvinnene som jobber der fortjener bedre, men simpelthen fordi syfilis epidemien har rammet hele Europa med full styrke.
Både menigmann og adelige blir rammet, blant de mer kjente finner vi Henry den 8, Charles den 8, Francis den 1 og pave Julius den 2.
Naturlig nok er bordeller de stedene som i størst mulig grad sørger for effektiv spredning, så de som jobber på, eller driver, slike steder risikerer strenge straffer.
Alt fra å kjeppjages ut av byen, til offentlig pisking og henrettelse var vanlige straffer.
Andre tall som kan være verdt å merke seg er at Alfred Kinsey i sin rapport fra 1948 fant ut at 69% av alle hvite menn i hans undersøkelse på ett eller annet tidspunkt hadde oppsøkt en prostituert.
Tall fra år 2000 tilsier at nærmere 10% av alle menn har gjort det samme…
Hva nedgangen skyldes er det delte meninger om, men at AIDS har en betydelig del av «æren» råder det bred enighet om.
