Prostitusjon: Historikk

Prostitusjon kalles ofte verdens eldste yrke og det er slettes ikke uten grunn. Akkurat hvor lenge det har eksistert er vrient å si, men det har foregått i organiserte former i over 2000 år.

I Thessaloniki er det funnet rester etter det som foreløpig betegnes som verdens eldste bordell. Restene er drøyt 2000 år gamle og det kan se ut som om etablissementet var særs velutstyrt, med masker som kunne brukes av de ansatte, eller gjester, mugger med helletuter formet som erigerte peniser og dildoer laget av lær. På denne tiden i det gamle Hellas var ikke de prostituerte noen man så ned på, snarere tvert imot. Jobben som prostituert var svært ettertraktet, men det ble stilt svært høye krav, ikke bare til utseende, men også intelligensen ble nøye vurdert før man kunne tre inn i en stilling som dette. De Prostituerte ble regnet som Aphrodites tjenere (kjærlighets guden) og ble behandlet deretter, noe som gjorde at fordi om yrkeskarrieren var relativt kort, var det ingen som hadde problemer med å legge opp seg en formue som var stor nok til å vare livet ut.

Siden den gang har mye forandret seg. Den prostituertes status har gradvis sunket i samfunnet. Det eneste stedet i verden hvor de prostituerte beholdt sin status lenge, var i det gamle Østen. Her ble det hele organisert til forlystelse utelukkende for de rike, noe som naturlig nok ga status. En status de yrkesaktive ofte ikke ønsket, men det var vanlig at foreldre tvang sine små barn inn i dette yrket. De regelrett solgte sine barn, som måtte gjennom flere år med «utdannelse» før de fikk lov å begynne å jobbe. Men også i Østen endret det seg og rundt forrige århundreskifte ble de prostituerte ofte behandlet som dyr.

I den vestlige verden derimot ble det mer og mer noe man gjorde kun om man ikke hadde annet valg for å overleve. Lavmålet ble nådd i perioden 1890 til 1945. På dette tidspunktet ble de prostituerte sett på som dyr stort sett over hele verden. Det fantes noen få kvinner som holdt liv i den udødelige myten om den lykkelige hora, men de fleste ble behandlet som luft. Nesten hver eneste by hadde sitt egent horehus mer eller mindre skjult, hvor det jobbet kvinner 24 timer i døgnet for å behandle de som ønsket det. Pengene som kom inn så de sjelden noe til, de gikk til horemammaen eller halliken, den prostituerte fikk kun det de trengte for å overleve. Karrieren var kort og inntjeningsmulighetene små. Bunnen ble til slutt nådd med japanerne som tvang krigsfangene til å betjene soldatene som var ute i krigen, det var slettes ikke uvanlig at kvinner regelrett ble pult i hjel.

Siden den gang har de fleste av oss fått åpnet øynene for at de prostituerte faktisk er mennesker de også. Yrket gir fortsatt ingen sosial status overhodet og kommer vel heller ikke til å gjøre det, i hvert fall ikke i overskuelig fremtid. Vi verken vil eller kan ta stilling om det er rett eller galt å prostituere seg, men vi vil på det sterkeste anmode dere alle om å tenke over at de er mennesker akkurat som deg og meg, så behandle dem slik dere ville behandlet andre medmennesker.