Få ting har laget mer debatt enn silikonpupper.
Elsket av noen, hatet av andre.
I disse tider brukes bryst innlegg som skal være langt sikrere og nyere forskning tyder på at faren i dag er minimal, men slik har det ikke alltid vært….
Vi har kikket litt på historien bak…
Det hele begynte under andre verdenskrig, med japanske prostituerte hvis hovedtyngde av kunder var amerikanske soldater.
De prostituerte forsto raskt at soldatene elsket store pupper og var villig til å betale mer for en dame som var velutstyrt.
Nå er det nå engang slik at japanske kvinner ikke er de med de største puppene, men som ordtaket går, nød lærer naken kvinne å spinne.
Hvilken lege som satte den første sprøyten og hvilken kvinne som først fikk økt sin puppestørrelse er uvisst, for det hele skjedde langt borte fra det offentlige helsevesen og noen pasient journaler finnes naturligvis ikke.
Kjent er det at til å begynne med brukte man saltvann som ble sprøytet rett inn i kroppsvevet, før man prøvde med geitemelk, begge deler forsvant relativt kjapt og etterlot kvinnen med slappe pupper og en mengde forskjellige infeksjoner.
Neste skritt var å bruke parafin voks. Resultatet varte lenger, men behandlingen var smertefull og komplikasjonene langt alvorligere.
Desperate etter å få skikkelige amerikanske pupper gikk det så langt at de prostituerte fikk injisert Dow Cornings nyeste produkt, flytende silikon, rett inn i brystene.
Det fungerte, brystene vokste, de var fortsatt myke og tilsynelatende holdt silikonet seg i brystene uten å lekke ut i kroppen.
Ryktet spredde seg naturligvis og det tok ikke lang tid før noen amerikanske kirurger begynte å tilby de samme tjenestene, i første rekke mot filmkjendiser og de pengesterke.
I 1950 lanserte Dow Corning noen små silikon poser som kvinnen kunne putte opp i bh’en for å tilsynelatende få større bryster.
Fra utenpå, til inni var det kort vei og i 1962 fikk en kvinne fra Huston, Texas æren av å være den første kvinnen med silikon implanter slik vi har hatt de nesten helt frem til i dag.
Det var Dr. Thomas D. Cronin og Dr. Frank J. Gerow som sto for den første opperasjonen, de ble kjapt etterfulgt av flere plastiske kirurger som så muligheten til å tjene mye penger på kort tid.
I 1973 hadde over 50 000 amerikanske kvinner fått operert inn silikon implanter og de første klagene begynte å komme om lekkasjer og komplikasjoner.
Det ble i 1978 lansert ett nytt implant, denne gangen vannbasert, men de fleste valgte fortsatt å holde seg til silikon implantene.
Fra da gikk det bare en vei: Nedover.
Den første rettsaken ble avsluttet i 1977 hvor en kvinne ble tilkjent 170.000$ i erstatning.
Denne saken ble fulgt av en hel rekke andre saker, over hele verden.
Det hele endte som det måtte, firmaet som startet det hele gikk konkurs i 1995
Ordet silikon:
Ordet silikon ble oppfunnet av firmaet Dow Corning i 1943, for å beskrive deres nyeste produkt, en slags olje som kunne brukes som smøring overalt hvor det tidligere var blitt brukt fett eller olje.
De forsto kjapt at det var større penger å tjene på å bruke silikon for å gi kvinner større bryster.
Dow Corning, firmaet som startet det hele…
Dow Corning «oppfant» silikon I 1943 få år senere ble det brukt for å forstørre kvinners bryster, det ble simpelthen sprøytet rett inn I vevet.
I 1950 ble de første silikon implantene laget, de var beregnet på å bruke utenpå.
I 1962 ble de første baggene operert inn under huden.
I 1973 kom de første klagene på lekkasjer og komplikasjoner.
1977: Første rettssak om silikon implant som brister, kvinne ble tilkjent 170.000$ i erstatning.
I 1978 kom en ny vannbasert variant på markedet, men den ble ikke spesielt populær.
Dow corning gikk konkurs i 1995, etter å ha blitt saksøkt for milliarder av dollar. I
1984: Første rettssak om sykdom relatert til silikon implanter
1992: FDA ( amerikanske medisinsk kontroll komité) konkludere med at silikon implanter kan være skadelig og forbyr de.
1994: Dow Corning inngår ett forlik på ufattelige 4,25 milliarder dollar.
1995 Dow Corning går konkurs, en saga er slutt.
