Om man skal sette fingeren på én ting som ødelegger norske parforhold, så er det ikke som mange ville tippet utroskap som gjelder. Nei, det er noe langt mer normalt, noe som veldig mange regner som sunt for forholdet så lenge det holdes innen rimelighetens grenser, nemlig sjalusi.
Fakta er at sjalusi er normalt. Man er ikke gal fordi om man fra tid til annen kjenner et stikk av sjalusi når ens kjære er ute og spiser middag med arbeidskolleger, eller får en fin gave av sine foreldre. Det lille stikket bør minne deg på at du har sterke følelser for vedkommende. Det lille stikket bør minne deg på at dersom du ikke behandler din kjære godt, så kan du fort være singel igjen. Helt ufarlig, helt normalt.
Det er først når sjalusien truer med å ta overhånd du må være på vakt. Når du mer eller mindre helt uten grunn mistenker din utvalgte for å gjøre ting du aldri får vite om, eller du ser for deg ting i din fantasi.
Du føler en trang til å kontrollere hva som skjer, du åpner hans/hennes brev, du kikker gjennom telefonregningen for å se hvor det er ringt og du går igjennom tekstmeldingene som befinner seg på hans/hennes telefon. Alt med ett mål for øye: Å avsløre ham/henne.
Gutter er mer utsatt for å bli sjalu enn jenter. Det finnes mange grunner til at det er slik, en av de mest vanlige er ganske enkelt «at på seg selv skal man andre kjenne». Om man ser bort fra denne teorien som så altfor ofte får en utilsiktet boomerangeffekt så kan det at gutter er mer kontrollerende være en viktig faktor. De liker å vite hva som skjer. Dessuten regner jenter det som langt mer vanlig enn gutter å ha venner av motsatt kjønn. Gutter tenker ganske enkelt: Den eneste grunnen en gutt har til å være venner med en jente er at han kanskje før eller siden kommer ned i trusa hennes. Det blir sagt som spøk i filmen «Da han møtte henne» og jenter verden over ser det fortsatt som en spøk. Men spør en gutt og han vil fortelle deg at det er egentlig ganske riktig… men selvsagt er ikke han slik. Av den enkle grunnen blir gutter veldig lett sjalu om jenta har en mannlig venn. De føler forholdet sitt truet og aner ikke hva de skal gjøre for å beskytte det. Det smarteste er antageligvis å jobbe for å ha et godt forhold, men mange velger en annen utvei: De skal bestemme hva som skjer, de skal kontrollere.
Vi snakker om sjalusi i sin mest ekstreme og dessverre ganske utbredte form. Disse menneskene bør man helst holde seg lengst mulig unna; de vil gradvis tilrive seg mer og mer kontroll, de vil bestemme hvem du skal gå på kino med, når du skal komme hjem om kvelden, og hvem som får lov å være dine venner. Din egen identitet kan forsvinne og du merker det neppe før det er for sent. Ofte har også disse kontrollfrikene en kort lunte, noe som ofte gjør dem tilbøyelige til å ty til fysisk makt om de ikke får det som de vil.
Dine venner ser det antageligvis før deg. Lytt til de du har kjent i mange år, dine foreldre har kanskje en mening og du bør lytte. Om du ikke følger deres oppfordringer om å bryte forholdet så bør du i hvert fall åpne øyne og ører, vær på utkikk etter tegn som tyder på at han/hun er fryktelig sjalu. En konfrontasjon er antageligvis den beste utveien, sett dere ned, snakk om saken og finn ut hvor dere begge står i forhold til hverandre. Prøv i fellesskap å sette grenser for hva som er lov og hva som ikke er lov. Hva dere føler og hvorfor. Om dere står så langt fra hverandre at en løsning ikke syntes innen rekkevidde, ikke utsett problemene, ta dem med én gang og avslutt forholdet før noen virkelig får knust hjertet sitt.
Lett å si, men ikke alltid like lett å sette ut i praksis, dessverre.
