Snikker Andersen og julenissen. Bare å lese navnet på eventyret bringer meg rett til julestemningens land. Når treet står og glitrer, det lukter julegran, kongerøkelse og nykokt sjokolade til formiddagsmat med julepålegg – sylte, edamerost, saltkjøtt, sylteagurk og annet snadder som hører jula til. Juletreet skremmer vettet av minigrisen og julepynten frister katta litt for mye med glitter og stas som rører på seg. I neket vimser både spurv og meiser, kokosnøtta de fikk er halvspist allerede og snøen ligger klar til å ta imot hest på kanefart eller med slede og dombjeller på. Hønene har fått ekstra havre, det har undulatene også. Epler til papegøyer og parakitter og minigris, gulrøtter til hest og minigris, og ribbesaus til katta. Steike, gleder meg til jul. Tre nøtter til Askepott, Walt Disneys juleshow og selvfølgelig Snikker Andersen og julenissen. Det er visse ting og tradisjoner man ikke bør tukle for mye med. Risengrynsgrøten skal ha ei nøtt og på julaften skal det være ribbe (for meg). Men jeg tør meg likevel på Snikker Andersen.
Snikker Andersen og Pulenissen
Det var en gang en snikker som var gift med ei kone, og denne kona var så forferdelig glad i rollespill. Hver jul måtte Snikker Andersen kle på seg julenissedrakta og pakke dildoen, en stor gummidings, i sekken sin og gå en runde rundt huset for å leke med kona, for det gjorde henne alltid så kjempekåt å bli tatt av julenissen. Ikke for det, Snikker Andersen var en mann med sans for både sex og lek og fantasi, så han gjorde det så gjerne for kona si, som var så flink til å koke risengrynsgraut og lage ribbe. Ungene var voksne og ute av redet, derfor passet det så fint å kunne glede hverandre på julaften slik som dette.
Ute var det ganske kaldt, allikevel dalte det små fnugg av tørr snø fra en mørknende himmel. Snikker Andersen trakk nissedrakta tettere rundt seg, han begynte allerede å bli rød på nesa. Sannelig var han glad for det falske skjegget, det varmet godt på kinnene og haka. For å gå rundt huset måtte han gå forbi fuglebrettet, en velbrukt sti som kona hadde trampet opp. Så kaldt som det var og så godt brukt som stien var, hadde det blitt en ganske glatt, isete sti å gå på. Snikker Andersen visste ikke dette, for han var ikke den som løp ut hver dag for å mate meisene og dompapene og spurvene. Og med det tynne laget med tørr nysnø over stien, vistes det ikke hvor glatt det var. Nedenfor huset, tett inntil stien, var bakken hvor bærbuskene sto, og det var god plass mellom dem på den harde skaresnøen. Snikker Andersen visste ikke ordet av det før han viste skosålene sine til himmelen og verden var opp-ned et lite øyeblikk.
– Nå dør jeg, tenkte Snikker Andersen. – Jeg dør her bak huset, knuser skallen mot hard is og så finner de meg i nissedrakt med gummipikk i sekken. Men det var ikke så ille, for Snikker Andersen så ikke der han fløy opp-ned mellom jord og himmelhvelv, at han havnet i nedoverbakken med bærbuskene. Men han merket det fort nok da han begynte å skli nedover mellom bærbuskene, og selv om han forsøkte å stemme imot med hælene var skaren for hard.
Hui, hvor det gikk. Bærbuskene forsvant og Snikker Andersen var på vei nedover i dalen. Han sprikte med fingre og ben mens øynene ble større og større når han så nedover i bunnen av dalen. Der gikk det nemlig en skikkelse og den skikkelsen så ikke opp, så dette kom til å gå storgæli.
– Gje vææææg, ropte Snikker Andersen, men for sent. Han braste inn i en rødkledd fyr så det sang og den stakkars fyren utbrøt «Ouffff…», men aldri så galt at det ikke var godt for noe, for Snikker Andersen stoppet i alle fall den ville ferden.
– Jeg beklager virkelig, mumlet Snikker Andersen og reiste seg opp samtidig med den rødkledde fyren, så smilte de begge to. – Neimen, er det flere som er ute i samme ærend?
– Ja, jo, det er da det, smilte fyren i nissedrakta. – På en måte, så. Han kikket nedi sekken sin og ble meget bekymret.
– Å nei, er det noe som er ødelagt i sammenstøtet? spurte Snikker Andersen og den andre fyren sukket tungt. Opp fra sekken plukket han to trestykker og da han satte dem sammen, var det tydelig at det var en dildo av tre som hadde forulykket.
– Nå blir kona lei seg, sa den nissekledde fyren.
– Nei da, det fikser jeg, sa Snikker Andersen og smilte som en sol. – Jeg kan lage en ny trekuk til henne. Jeg er Snikker Andersen, ser du.
– Er du den vaskekte Snikker Andersen? strålte fyren opp. – Jeg er pulenissen! Å, hver jul pleier jeg å gå ut og skifte om til snikkerdrakt og dra hjem til kona hvor jeg puler henne med trekuken.
– Og jeg kler meg i nissedrakta og tar kona mi med denne, sa Snikker Andersen og holdt opp den aggressive gummikuken. – Kanskje vi skulle overraske konene våre i år?
– Ja, kanskje det, smilte pulenissen. – Skal vi bytte? Kona mi har aldri blitt pult av en ekte snikker før, og kona di ville nok likt en ekte pulenisse. Jeg drar hjem til kona di og tar henne med gummidingsen…
– … og så kan jeg lage ny trekuk til kona di.
– Men du må ta av deg nissedrakta, sa pulenissen. – Hun ser jo meg hver dag ellers i året, så det ville ikke gjort henne særlig kåt.
– Men hva skal jeg da ha på meg? spurte Snikker Andersen.
– Det du har på deg når du lager trekuker, sa pulenissen ivrig. – Jeg bor borti høgget der, bakom tredje stubbe fra venstre. Men ikke glem snikkerverktøyet ditt, da du. Så grep pulenissen gummidildoen ut av hendene på Snikker Andersen og løp bortover stien nederst i bakken, for å ta kona til Snikker Andersen. Han så etter pulenissen og var glad for at han hadde tatt med seg verktøyet i nissesekken sammen med gummidildoen. Man visste jo aldri…
Snikker Andersen la nissedrakta oppi sekken og så gikk han bort til høgget, tredje stubbe fra venstre og smatt inn i et hull i bakken.
– God kveld, sa han og nikket til den runde kona som satt der inne og strikket. Hun gjorde store øyne. – Jeg er Snikker Andersen og jeg har kommet for å spikke en trekuk til deg.
– Å men nå har jeg aldri i mine levedager hørt på maken, sa pulenissekona og slo hendene sammen så strikketøyet skvatt. – Har du kommet for å lage trekuk til meg, og det som sto øverst på ønskelista mi til jul. Du lyt komma inn, da. Nissekona satte fram en liten stol til Snikker Andersen, som høflig satte seg ned og tok fram et trestykke til emne, og så fant han både kniv og høvel og sandpapir og det som verre var. Nissekona hadde fyr i peisen så det var godt og varmt i stua, selv om det var mektig lavt under taket. Men pulenisser er vel ikke så store, tenkte Snikker Andersen mens trekuken ble til virkelighet mellom hans magiske hender og øynene til nissekona ble større og større.
Til slutt kunne Snikker Andersen holde den digre trekuken opp foran øynene til nissekona, som nesten fikk øynene i kryss av kåthet da hun så redskapen.
– Å du store min, sa hun og klappet i hendene. Så satte hun seg på sengekanten, for senga var innfelt i et avlangt hull i veggen og der var det god plass. Nissekona la seg tilbake og bretta opp serken, og avslørte at hun ikke hadde noen ting under serken sin. Snikker Andersen stirret mellom de svulmende lårene og så noe rødt som glinset der inne. Han kjente at pikken hardnet med det samme, men nå var det på tide at trekuken ble innvidd. Han stilte seg på knær og bøyde seg ned til nissekonas ventende dåse mens han strøk trekukens store, harde hode mot de våte skamleppene. Nissekona gaulet og jamret av kåthet, så det ble rent for mye for stakkars Snikker Andersen. Med trekuken i en hånd og den ordentlige i den andre begynte han å slikke nissekona, som jamret:
– En ekte snikker, ååååh, en ekte snikker…
– Jeg skal gi deg snikker, jeg, mumlet Snikker Andersen og jog inn trekuken så hulen skalv da nissekona skrek i orgasme. Snikker Andersen tok henne med trekuken så saftene skvatt, og slikket til han var søkkvåt på haka, inntil han ikke klarte å vente lenger. Da trakk han trekuken ut og stappet sin egen inn, og knullet nissekona med harde tak så jord og grus drysset ned fra taket på nissehulen. Han ga seg ikke før han hadde fylt nissekona både grundig og vel, og han kunne krype ut av nissehula mens nissekona lå igjen som en våt, men fornøyd klut i senga og himlet med øynene.
Vel ute var det stjerneklart og mørke natta, men månen lyste veg og Snikker Andersen slengte sekken med verktøyet på ryggen mens han forlot nissehula med fornøyde skritt. Han gikk strake vegen til huset sitt og gikk inn i stua, hvor han straks kjente duften av sex og velbrukt kjønn. Han gikk opp til soverommet, hvor kona hans lå utslått i senga med et salig smil.
– God jul, kjære, og takk skal du ha, sa hun og så på ham med skinnende øyne.
– Ikke takk meg, takk pulenissen, sa Snikker Andersen og smilte. – Jeg har vært hjemme hos nissekona og knullet henne med både trekuk og mer til.
– Akkurat ja, lo kona og sto opp fra senga med skjelvende knær, så grundig jobb hadde pulenissen gjort. – Jeg lager i stand litt gløgg, jeg, nissepuler.
– Tro hva du vil, blunket Snikker Andersen og klødde seg på haka, hvor saftene fra nissekona fremdeles lå og duftet. – Men du skal ha god jul, du også.
Av: Berit Hagen
