Begge jentene hadde flaks – taxien var av den sorten med glassrute mellom fram- og baksetet, og derfor kunne de prate uforstyrret i bilen på veien hjem til Marie.
Marie følte sig litt bedugget og fnisete, og var i et riktig fandenivoldsk humør.
– Hva skal vi gjøre når vi kommer hjem til meg? spurte hun Petra.
Petra rynket pannen.
– Vet ikke, svarte hun. Hva synes du?
– Jeg vil kysse dine bryst, sa hun lavt og så på Petra.
– Får du ikke, svarte Petra.
Marie følte seg litt beklemt.
– Nehei…sa hun og nølte litt. Men så fortsatte hun:
– Da vil jeg slikke din navle.
– Får du ikke heller! sa Petra og lo.
– Jeg vil slikke dine bein, helt ifra tærne som du har hatt inne i meg, hele veien opp. Slikke dem våte…
– Absolutt ikke, sa Petra, men hun lo ikke lenger.
– Da vil jeg borre inn tungen i din lille våte fitte, og slikke deg til du skriker!
Petra svarte ikke først, og hennes pupiller hadde blitt større.
– Kyss mig, sa hun. Kyss mig, Marie…
Petras munn var halvåpen, og hun slikket sig om leppene.
Marie nølte ikke et eneste sekund. Hun la sine handflater på Petras kinn, holdt hennes hode med begge hendene og kysste henne mykt og forsiktig med åpen munn.
Marie hadde aldri kysset en jente før, men dette var vidunderlig. Petras tunge var liten og veldig våt, og utforsket hennes egen litt forsiktig i begynnelsen. Den snurret rundt rundt Maries tunge en stund, og iblant gikk den ut og slikket hennes lepper, for siden å dra seg inn i munnen igjen og fortsette kysset.
Marie lukket øynene og bare nøt. Hun glemte helt bort at hun satt i en taxi, og da Petra begynte å kysse henne litt villere, og gni sine bløte lepper mot hennes, stønnet hun hjelpeløst inn i Petras munn.
– Elskede… stønnet hun, åh elskede…
Om Petra hadde forsøkt, hadde hun kunnet gjøre hva som helst med Marie i det øyeblikket. Hun hadde fått lov til å dra av henne trusene, dra opp kjolen hennes til hoftene, og legge henne naken og sprengkåt foran taxisjåføren. Marie hadde viljeløst gått med på alt akkurat da.
Men det forsøkte ikke Petra, for hun var nemlig like fortapt som Marie, og det eneste hun hadde i hodet var at de for faen måtte komme fram snart, så hun kunne få bli alene med denne vidunderlige jenta.
Plutselig banket taxisjåføren på mellomruta. Han pekte mot huset han hadde stoppet ved.
– Vi er framme! ropte han gjennom glasset.
Marie og Petra slapp hverandre. Begge to så like overrasket og bortreist ut. De hadde vært så totalt inne i hverandre, så fullstendig borte fra omverdenen, at de ikke en gang hadde merket at bilen stoppet. Petras minikjole hadde glidd opp en liten bit, og taxi-fyrens øyne kunne ikke rive seg løs fra den truseløse lille kåtungen i baksetet.
Petra dro litt forlegent i sin kjole, og visste ikke riktig hva hun skulle gjøre.
Men Marie lo, og tenkte at det var første gangen hun så Petra genert. Det var nesten så hun hadde trodd at hun ikke kunne bli genert, men nå når hun så på henne, var hun nesten ennå søtere enn før.
– Kom nå snuppa, sa Marie og hoppet lett ut av taxien. Petra var ikke sen om å følge etter, og omlag 40 sekunder senere hadde de forsvunnet inn i huset.
Taxisjåføren ble sittende en liten stund og se etter dem.
– Hvilke jenter, mumlet han og klødde seg i nakken. Jeg skulle gitt hele daglønnen for å ha blitt med inn i deres soveværelse i kveld.
Han sukket.
– Men det får man jo aldri, selvsagt. Så satte han bilen i gir og trillet videre.
Oversatt til norsk av Lillie Brent, med tillatelse fra Danne
