Valentinesdagen 14 februar har blitt feiret i mange 100 år, selv om dagen ikke har gjort seg spesielt bemerket i Norge før i de siste årene.
Det kan vi muligens takke landets blomsterbutikker for, de sier naturligvis aldri nei takk til en gyllen mulighet til å selge blomster.
Hva som egentlig er grunnen til denne dagen har for lengst gått i glemmeboken, det finnes mengder av legender og myter om dagens opphav, her skal vi se på noen av de.
En av de mest kjente historiene og han som de fleste regner som opphav, i hvert fall til navnet, dreier seg om en romersk prest med navn Valentine ble halshogget 14 Februar i år 273.
Keiser Claudis II hadde forbudt ekteskap siden han mente at det svekket menns kampvilje.
Valentine trosset keiserens vilje og fortsatt å vigsle forelskede menn og kvinner.
Han ble tatt, fengslet og halshugget 14 Februar for senere å få helgenstatus.
Det eksisterer en rekke historier om menn med navn Valentine i denne tidsepoken, en Valentine satt fengslet og underskrev det siste brevet han skrev, før han ble henrettet, ble martyr og senere helgen, til sin datter med “din valentine”
Noen historikere hevder at det ikke var til sin egen datter dette brevet ble sendt, men muligens datteren til en fangevokter som hadde besøkt ham i fengslet og som St. Valentine hadde forelsket seg i.
En tredje historie dreier seg om en mann ved navn Valentine som hjalp kristne å unnslippe Romerne frem til han ble fanget og henrettet.
Den katolske kirke opererer med tre forskjellige St Valentine i denne tidsepoken.
Når det gjelder årsaken til at festivalen feier 14 februar, henger nok det sammen med at Romerne regnet Februar som årets først vårmåned, en tid for fornying, også på kjærlighetsfronten.
Romerne hadde en festival i midten av februar Lupercalia til ære for Faunus, det romerske motstykket til Grekernes Pan, samt Romas grunnleggere Romulus og Remus.
Festivalen innholdt blant annet en seanse hvor unge menn trakk lapper med navnene til de single unge kvinnene, for så å ha denne kvinnen som partner hele det neste året.
Mange av disse endte i giftemål.
Denne festivalen ble holdt 15 februar.
England var under Romersk styre i nærmere 100 år.
Romerne rakk i løpet av denne tiden å innføre en fruktbarhetsfest som stammet fra den tidligere nevnte Lupercalia festivalen, her ble den etter sigende flyttet til 14 februar.
Når Romerne trakk seg ut valgte pave Gelsius å beholde dagen som en dag man feiret kjærlighet, fremfor å fjerne en populær festdag.
Franskmannen Charles duc d’Orleans regnes som den første som utrykte sin kjærlighet skriftlig 14 februar.
Han satt fengslet i Tower of London i 1415, men 14 februar fikk han av gårde et brev til sin elskede kone.
Det var først rundt 1700 tallet Valentines feiringen begynte å få ordentlig fotfeste i Europa.
100 år senere var det en vanlig tradisjon blant alle sosiale lag å utveksle kort og små gaver som tegn på hengivenhet.
Ferdig trykkete kort tok gradvis over for de håndskrevne brevene, samtidig som post ble tilgjengelig for folk flest.
Det første trukket Valentine kortet er det Esther A Howland som krediteres for.
Hun regnes som mor for hele Valentines feiringen, i hvert fall for den kommersielle delen.
Nå er salg av kort, blomster, sjokolade og for noen frisinnede, sexy undertøy og sexleketøy det de fleste forbinder med Valentines.
Hvorfor, er for de fleste, ikke lenger så viktig.
