Ørretfiske og telttur. Varm høst og helgafri med kano og full oppakning. Jeg og kjerringa er friluftsmennesker, og vi pakker ofte ned bikkja og soveposene for å dra på en helgatur med kano og telt.
Denne gangen hadde vi padlet oss ut på et vann med en øy midt på, hvor vi kunne slippe bikkja og la ham løpe vilt omkring. Ingen fugleunger i andereir, ingen sauer å plage. I vannkanten sto en sixpack med øl for å holdes kalde, sammen med en flaske hvitvin i tilfelle ørreten skulle finne på å bite på. Moskoselkåta’n vår (stort spisstelt fra Sverige) var oppslått og soveposene dandert der inne. I gresset nede ved sjøkanten lå kanoen, en vakker trekano, Brungmarken, med kjerringas malte dyremotiver fra norsk fauna hele veien rundt. Et kunstverk som vi alltid behandlet med forsiktighet når vi brukte den. Og ved siden av kanoen lå fiskestengene – et optimistisk og oppløftende syn.
Et annet syn som var like optimistisk og oppløftende, var kjerringa der hun lå på liggeunderlaget i lyngen. Kun i trusa og behå’en. Sola kastet fra seg de siste varme strålene før høstens kulde tok over. Slik virket det i alle fall, for solstrålene stakk innimellom slalåmen rundt skyene på den knallblå himmelen.
– Kjære deg, sa jeg oppgitt. – Vi er milevis fra folk. Få av deg behå’en, for faen.
– Okay! Kjerringa satte seg opp, smatt den av og blottet to hvite trekanter rundt deilige bryst. Hun er ikke tungbedt, kjerringa mi. Men hun tente motild. – Og så kan du kle av deg.
– Du er ikke helt naken, parerte jeg. Kjerringa smatt trusa av seg også, og kastet den på meg med et frekt smil.
– Jo da, sa hun og la seg ned med den deilige, nakne kroppen sin. Tre hvite trekanter lyste mot meg. – Oj, der er det en sky som ser ut som en pikk med baller!
– Hvor? sa jeg og snuste på trusa hennes, tok muselukta på lungene og kjente pikken reagere med det samme. Og jeg dreit vel i skyene, jeg.
– Der, sa kjerringa og pekte mens jeg krabbet bort til henne, fremdeles med boxer’n min på, men med en hard raper under. – Skynd deg å se, den forandrer seg så den ser ut som den blir slapp, lo hun før hun gispet da jeg la munnen rundt den ene storetåa. Så lo hun. Jeg fortsatte med de små tærne mens jeg strøk henne oppover leggen.
– Legg deg ned og glan på skyene, du, mumlet jeg og dro tunga oppover skarpleggen. Kjerringa la seg tilbake og skygget med hånda for sola med et bredt flir.
Jeg la meg på magen mellom kjerringas knær da hun viste musa for septembersola. Hodet mitt var skyen som gled foran sola og skygget for musa, like før jeg dyppet tunga nedi og rotet rundt.
– Åååh, stønnet kjerringa. – Der er en sky som ser ut som to pupper. Stilig! Hun strakte armene over hodet og strakte kroppen så lang hun var – fra hoftene og opp. Knærne forble bøyd og jeg forble liggende mellom.
Mus smaker deilig i friluft. Særlig med en varm sol som kjærtegner ryggen. Du bedåre, så kåt man kan bli. Kjerringa var allerede på vei opp mot skyene som hun betraktet med stadig mindre iver, etter hvert som tunga mi arbeidet henne oppover. Fingrene klødde etter å få være med på leken, for ikke å snakke om hvor mye pikken maste. Men han fikk vente. To fingre gled inn og kjerringa jamret.
– Der er en sky som ser ut som et digert pikkhode, hvinte hun. – Et enormt, digert pikkhode med en sky som ser ut som en sprut. Hun begynte å le, et sikkert tegn på at det var like før. Jeg la inn sluttspillet og fant g-punktet, masserte henne opp til pikkskyen så det ljomet over sjøen og selv bikkja kom pesende for å se hva som sto på. Fra kjerringa nådde skyene var ikke veien lang til min egen himmelfart. Jeg dro boxer’n av, opp i knestående, raste inn med det samme fingrene fòr ut og så banket jeg i vei på ei jamrende kjerring til ryggen krummet seg i ekstase.
Kanskje man skulle investere i himmelseng og male skyer i taket?
