Denne novellen er dedikert til Nattseiler.
Hun gikk foran ham ned flytrappen. Like før de landet hadde hun gått på toalettet for å skifte. Nå hadde hun bare en lett bomullsskjorte, shorts og sandaler. Over skulderen hadde hun en nettingbag med det aller nødvendigste. Han så på henne der hun trippet over den varme asfalten. Det lange, lyse håret ble slått ut i vifte av den tropiske brisen. Gjennom den blafrende bomullsblusen kunne han se konturene av kroppen hennes. Gud, som han elsket henne! Kroppen som hadde gitt ham tre barn og masse hemningsløse gleder gjennom 26 år. Nå var de kommet til den eksotiske øya for å finne igjen noe av det som de hadde tapt i maset de siste årene.
Å vente på koffertene og sette seg på bussen var alltid til irritasjon for ham. Ferien startet ikke før han var vel innstallert på hotellrommet, men hun tok det som en del av ferieturen. Ikke mange timene etter satt de med hvert sitt glass rødvin i en sval kveldsbris på en uterestaurant. Rundt dem svermet kelnerne effektivt og bjeffet ordre på et fremmed språk, noe som hjalp ham å finne den rette feriestemningen.
Hun var nydelig der hun satt med et skjelmsk smil og et lovende blikk over rødvinsglasset når hun tok seg en slurk, noe som fikk det til å krible av usagte løfter i magen hans. «Husker du?» sa blikket, og kroppen hans husket!
Maten godgjorde seg i magen, slik rødvinen gjorde i kroppen. Kvelden ble til tidlig natt og stranden lokket på barbente føtter. Hånd i hånd med sandalene i den andre hånden vandret de i den fremdeles solvarme sanden. Suset fra havet var den mest fremtredende lyden så langt fra nattklubbene, og hviskingen fra bølgene når de slikket stranden. Forventningen lå fremdeles i kroppen som en deilig murring. Månesigden var oppe, men liten som den var kastet den likevel lys nok til å tegne skyggene deres i sanden. Hun så på ham og smilte.
– Skal vi?
Det kriblet i magen igjen. I lysken. Hjertet slo litt fortere mens det snørte seg mentalt i brystkassen. Hans vakre kvinne! Frekk og forførerisk. Det glitrer i øynene hennes, som om månen hadde kysset hvert øyeeple og lagt igjen et glimt av mystikk. Og der var det skjelmske smilet igjen. Hun klemte hånden hans litt hardere og ventet ikke på svar. Bomullsskjorten lå med ett i sanden, sammen med sandalene og nettingbagen. Shortsen også. Mens han ble stående igjen og nyte synet av sin nanke kvinne på vei ut i vannet, løp hun med lette skritt fra ham for å gjenoppleve en liten bit av fortiden. Føttene rakk knapt å bli våte før hun snudde seg og lo mot ham. Hvem kan vel motstå slikt? Hennes klær fikk selskap i sanden av hans, og så var han selv på vei ut i de lette bølgene, i et hav som ikke var fullt så oppvarmet lenger.
Han gispet da han tro uti, men hun bare lo og grep rundt lemmet hans.
– Jeg skal varme deg jeg, så du ikke krymper av det kalde vannet, hvisket hun i øret hans, gåsehuden som rant over ryggen var av helt andre årsaker enn det kalde vannet som stadig ble dypere etterhvert som hun lokket ham lenger ut. Til slutt var det såvidt de tro vannet.
Til nå hadde han kun hatt øyne for henne, men da han oppdaget vannet rundt dem, klarte han ikke å holde tilbake et gisp. De var omgitt av flammende morild, små alger, dinoflagellater, som lever i vannet og bare vises om natten når de blir forstyrret av berøring med vannet. Nesten som ildfluer i havet. Da glinser og gnistrer de som om månen har vært der nede en tur og lagt fra seg et spor av sølvblå ild. Han så fortryllet på henne og holdt den deilige, velkjente kroppen tett inntil seg. Om vannet virket kaldt da de tro uti, kjentes det behagelig ut nå. Han presset lemmet mot venusberget hennes, når hun vektløs slo ben og armer rundt ham og gned underlivet imot hardheten. Han trengte bare holde rundt livet hennes med en hånd. Den andre gled fra det ene brystet til det andre.
Hun smakte rødvin. Rødvin og våt tunge. Da han gled inn i henne, la hun hodet bakover og stønnet dypt nede i halsen mens havets ild gnistret rundt dem. Det virket tørt i åpningen, det gjør alltid det i vann, men inni henne var det intet å si på glidemiddelet. Han jamret selv og skalv dypt i sjelen mens magemusklene trakk seg sammen. Konsentrasjon! Måtte ikke komme så snart, måtte holde litt til, litt lenger. Men hva kan en stakkars mann gjøre når hans kvinne bruker skitne knep? Melkende skjedemuskler, for eksempel, var et triks han aldri hadde kunnet stå imot. Og det visste hun! Han visste også at hun aldri følte seg mer som en elskende kvinne for ham, enn når hun klarte å få ham til å miste kontrollen. Hun klemte musklene sammen når han var dypest inni henne, slappet av når han var halvveis ute og klemte rundt ham igjen når han var helt inni. Morilden spredte seg rundt dem, tiltok i styrke etterhvert som bevegelsene deres ble mer voldsomme av lidenskap, spredte seg innover i ham, i henne også etterhvert som kroppen begynte å gnistre og sprake av begjærets ild.
Han sank sammen i knærne da han kom. Krøket seg sammen og holdt henne hardt, hardt inntil seg. Skalv. Og husket heldigvis å holde pusten mens orgasmen skyllet over ham. Åpnet han øynene, så han hennes nakne bryst og ansiktet som var lukket i samme nytelse som hans, omgitt av havets ild.
Orgasmen varte så lenge som han hadde luft. Inntil han ikke klarte mer og måtte opp og gispe etter pusten. Da lo hun og strøk ham over det våte håret. Så slapp hun ham og svømte lekent rundt ham, lagde stier av månelys, veier av begjær. Han svømte sammen med henne en stund før mens spenningen i kroppen steg igjen. Men han gjorde ikke noe med det. De hadde resten av ferien foran seg og han ønsket å beholde dette øyeblikket så lenge som mulig.
Når ferien var over, visste han at hverdagen ville ligge og vente. Etter noen dager ville denne ferien føles milevis unna. Men han visste også at han kom til å leve lenge på dønningene av havets ild.
