Vinden ulte rundt ørene og det var helt umulig å se lengre enn en halv meter foran meg. Jeg hadde klart det igjen. Gått meg helt vill. Men denne gangen var det verre, denne gangen kunne det bli farlig. Gruppa jeg hadde gått sammen med var helt borte. Jeg hadde ropt i timer, men stemmen min bare forsvant i vinden, det var ingen som kunne hjelpe meg ned fra dette fjellet i live. Her oppe kom jeg til å dø, å overleve dette været var helt umulig. Jeg skulle aldri reist opp hit, skulle hørt på alle vennene mine som så at det beste var å bli hjemme innendørs der jeg viste hva jeg skulle gjøre om noe skjedde. På dette området viste jeg ingenting. Jeg klarte jo nesten ikke stå på ski engang. Hvorfor dro jeg egentlig opp hit?, hva var det jeg prøvde å bevise? At jeg ikke dugde til noe?, at jeg var like håpløs og hjelpesløs uten en mann i livet mitt slik alle påstod? Det eneste som stod i hodet mitt var at denne gangen skulle jeg ikke gi opp. Jeg skulle ikke bare legge meg ned og gi opp. Så jeg fortsatte min langsomme vandring videre i snøen. Til slutt måtte jeg vel komme over noe eller noen. Ikke sant? Jeg kunne umulig ha kommet så langt vekk fra sivilisasjonen.
Er ikke helt sikker hvor lenge jeg hadde gått, vet ikke hvilken vei jeg har gått. Så plutselig kjente jeg en lukt i luften. Bare et kort øyeblikk trodde jeg at jeg luktet røyk. Det varte ikke lenge, men jeg er sikker på at jeg luktet det. Jeg fortsetter i den retningen jeg tror røyken kommer fra. Etter noen minutter lukter jeg det igjen, denne gangen sterkere. Med fornyet styrke og motivasjon tråkker jeg videre. Det var noen der ute, ikke langt unna.
Der var det, der så jeg det! Et ensomt lite lys ikke langt foran meg. Etter hvert som jeg kom nærmere så jeg at det var et lite bål foran en snøhule godt beskyttet rundt av flere trær. Håper ikke leieboeren hadde noe imot uventet besøk og en overnattingsgjest.
Mannen i hulen må ha hørt at jeg kom, fordi han kom ut og speidet rundt seg på jakt etter det som hadde lagd lydene han hadde hørt.
”Gud du må være gjennomfrossen, kom deg inn” Sier han for så å hjelpe meg av med skiene og delvis støtte meg delvis bære meg inn i hulen.
Inne i hulen vekk fra stormen merker jeg hvor sliten og kald jeg egentlig var. Ute av stand til å gjøre annet detter jeg sammen på gulvet han har dekt med et tykt, mykt pledd og blir liggende der å skjelve av kulde. Den mystiske mannen tar av meg det kalde og våte tøyet mitt plagg for plagg, samtidig som han selv kler av seg. Til slutt havner vi oppi soveposen hans hud mot hud, kropp mot kropp. Jeg vet ikke hvor lenge vi ble liggende der som to skjeer inntil hverandre, men en god og lang stund var det nok når jeg tenker på hvor kald jeg var når jeg kom hit.
Til slutt slutter jeg å riste og begynner endelig å kjenne varmen komme sigende inn i kroppen min igjen. Jo varmere jeg blir, jo mer oppmerksom blir jeg også på denne mannen med en helt fantastisk fast og veltrent kropp som ligger tett inntil ryggen min. jeg må virkelig vært frossen siden jeg ikke hadde lagt merke til det før nå. Det eneste jeg klarte å tenke på nå var de brede skuldrene, den flate magen og de mange veltrente musklene overalt på kroppen hans der den lå tett inntil min.
Til min store forferdelse og absolutt mot min vilje merket jeg at øyelokkene begynte å bli veldig tunge. Det ble mer og mer vanskelig å holde dem oppe. Jeg vil ikke sove, jeg vil bli kjent med mannen som lå bak meg med en kropp som en gud og ansiktet til en engel.
Få minutter senere sovner jeg godt beskyttet av hans armer. Nå kunne ingen komme for å ta meg. Her var jeg helt trygg.
Hvem var egentlig denne kvinnen? Hva gjorde hun ute i dette elendige været meg så lite utstyr?, og hvordan kunne han være så heldig at en kvinne mer sexy enn synden omtrent detter i fanget hans? Stakkars hun måtte ha vært ute lenge så kald som hun var når hun kom. Etter at hun våknet skulle han sørge for litt mat og varmt å drikke. Da fikk han muligens svar på noen av de spørsmålene han hadde”.
Etter noe som føltes som et helt døgn våknet Charlotte endelig. Hun var stiv og støl i hele kroppen, og sulten som en ulv.
”Har du våknet Tornerose? Lyst på noe å spise?”
Om jeg hadde, jeg var så sulten at jeg nesten glemte alle de vonde musklene.
”Ja gjerne. Jeg er Charlotte, tusen takk for at du reddet meg, tror ikke jeg hadde holdt ut noe lengre der ute.”
-”Steven her, alltid hyggelig å redde jomfruer i nød. Se om du klarer å få på deg noe tøy så skal jeg ordne med noe mat.”
Ikke lenge etter satt vi begge og nøt mat varmet over bålet Steven nå hadde flyttet nærmere inngangen til hulen, i tillegg til varm kaffe han hadde på termos. Vi snakket om alt og ingenting mens vi spiste og vinden ulte rundt ørene på våre.
Jeg fortalte om gruppen jeg hadde meg gått vill fra og om mitt forsøk på å finne fram til sivilisasjon.
Steven fortalte at han hadde dratt opp på fjellet for helgen, men at han ble fanget i stormen og tvunget til å grave seg ned i denne snøhulen for ikke fryse altfor mye. Han hadde vært der noen timer når jeg tumlet inn.
”Hvis vi er heldige kan vi pakke sammen og reise videre en gang utpå dagen i morgen. Sånn været er nå vil det ta en stund før det løyer nok til å se hvor vi går. Heldigvis er jeg ganske kjent her i området så jeg vet sånn omtrent hvor vi er.” Sa han mens han samtidig så veldig rolig og fattet ut. Som det å bli fanget i en snøstorm oppe på et fjell var helt vanlig for han.
Selv begynte jeg å skjelve litt i redsel og skrekk bare ved tanken på å måtte bli her og stole på at Steven viste hva han gjorde og at stormen ikke kom til å ta livet av oss begge.
Det begynte å bli sent og jeg både gruet og gledet seg til natten som lå foran meg. For å kunne holde varmen gjennom natten måtte vi igjen krype ned i soveposen. Atter igjen måtte jeg ligge der inntil Steven`s fantastiske kropp og prøve å forholde meg rolig. Dette var verken tid eller sted til å begynne å flørte.
Å holde seg varm og i live var det som betydde noe.
Det tok lang tid før jeg klarte å sove. Å roe meg ned nok til å sove var vanskelig med Steven liggende bak meg, med armene hans godt rundt meg.
Det virket ikke som om Steven hadde noen problemer, pusten hans hadde vært rolig og rytmisk en stund nå.
Endelig sovnet hun. Hadde ikke trodd det skulle bli så vanskelig å ligge her, tenkte Steven der han lå bak henne og ble mer og mer opphisset og anspent for hvert minutt som gikk.
Hvordan skulle han klare å komme seg helskinnet gjennom denne natten?
Noen timer senere våknet jeg med en stor varm hånd godt plassert på det høyre brystet mitt. Min eneste tanke var at jeg hadde død og gått til himmelen og bestemte meg for at jeg skulle ligge her og nyte dette så lenge jeg kunne.
Plutselig og veldig forsiktig begynte tommelen hans å stryke over brystvorten min. Han var tydeligvis våken, og nå la jeg også merke til at deler av han er mer våken enn jeg først hadde trodd. I denne stillingen så tett inntil han hadde jeg ikke lengre problemer med å kjenne at han var i ferd med å bli temmelig hard.
Jeg prøvde mitt beste på å ligge helt i ro slik at Steven fremdeles trodde at jeg sov og dermed fortsatte den delige strykingen.
Dessverre fungerte ikke denne planen og det varte ikke lenge før jeg begynte å vri meg i nytelse av hans berøring. Til min store glede så ikke dette ut til å stanse Steven. Isteden fortsatte han med større intensitet enn før.
Han knadde på det ene brystet mitt mens han gjorde seg mer kjent med kroppen min med den andre hånden.
Sakte dro han ned glidelåsen i soveposen litt, la meg forsiktig over på ryggen og la seg oppå meg ansikt til ansikt.
”Er du sikker på at du vil dette?” Spør han hest mens han ser meg dypt inn i øynene.
“Ja” Svarer jeg uten antydning til nøling. Det var ingenting jeg heller ville enn å gi han kroppen min og la han gjøre det han ville med den og meg.
Så kysset han meg endelig, utforsket munnen min og forførte meg med tungen sin. Det var bra jeg allerede lå, fordi beina mine ble forvandlet til gele på et øyeblikk og jeg hadde ikke klart å stå oppreist om det så stod om livet.
Etter å ha kysset meg lenge mens armene hans utforsket kroppen min, tok munnen hans over der armene hans nettopp hadde vært. En oppdagelsesferd over hele kroppen min, mens jeg endelig fikk anledning til å kjenne på musklene hans. Overalt hvor hendene mine rakk til møtte de faste stramme muskler. Det fantes ikke et gram overflødig fett på den fantastiske kroppen hans.
Ikke en eneste centimeter på kroppen min ble oversett av leppene, tungen og tennene hans. Etter en lang stund beveget han seg endelig nedover kroppen min. Den samme oppmerksomheten han gav resten av kroppen min gav han nå til hele åpningen min og klitoris. Ved å bruke en herlig blanding av leppene, tungen og tennene brakte han meg stadig høyere i en kamp etter orgasmer før han ble fornøyd. Dette var en mann som virkelig kunne kunsten av å tilfredsstille en kvinne.
Jeg trodde at det var helt umulig å overgå denne opplevelsen, men der tokk jeg feil. Steven var nemlig ikke ferdig med meg ennå. Mens jeg fremdeles var på vei ned fra noe jeg tror var min fjerde eller femte fantastiske orgasme, begraver han seg til bunns i meg. Bare det å endelig føle lemmet hans inni meg fikk det nesten til å gå for meg atter en gang. Sakte begynner han å bevege seg. Veksler mellom grunne og dype støt. Med en selvkontroll jeg aldri har sett maken til trekker han seg ut til bare tuppen av penis er inni meg, for så å støte helt til bunns. Flere ganger rett før jeg når toppen roer han ned tempoet sitt igjen.
Plutselig stanser han opp, fremdeles inni meg, bøyer seg litt bakover og presser oppover inni kjeden min. En følelse bedre enn noe jeg kan beskrive spredde seg overalt i kroppen min. Ikke lenge før jeg er i ferd med å eksplodere fortsetter Steven å jage videre på sin egen orgasme. Med stadig dypere støt og i et økende tempo presser han meg høyere og videre.
I et fantastisk og klart øyeblikk omringet av fyrverki og stjerner når jeg himmelen atter en gang. Denne gangen klarer ikke Steven å stå imot presset fra mine indre muskler og følger etter meg over stupet. Med noen siste harde støt og stønning tømmer han seg helt inni meg.
Han kollapset over meg og fremdeles inni meg uten krefter til å flytte seg noen vei. Jeg bretter fornøyd armer og bein godt rundt han og holder han godt fast mens vi begge faller til ro og ned mot jorden igjen..
Sakte blir pulsen normal igjen og hjernen min begynner å fungere igjen. Steven hadde gjort dette kun med tanke på min nytelse og dette måtte jeg gi han tilbake for. Det var ikke bare for å gjengjelde denne fantastiske opplevelsen, men jeg hadde mer enn noe annet lyst til å gjøre noe for han også. Ikke fordi jeg måtte, men kun fordi jeg hadde lyst.
Til min store overraskelse og glede kjente jeg Steven vokse inni meg. Ikke mange minuttene etter sist gang begynte han allerede å bli klar for en runde til. Fantes det ingen ende på hvor fantastisk denne mannen kunne bli? Steven begynner igjen å bevege seg, men denne gangen skal dette foregå etter mine regler.
Jeg dytter Steven over på ryggen, beveger meg av han og setter meg over underlivet hans med et bein godt plassert på hver side av han.
“Nå er det min tur til å bestemme og din tur til å nyte. Ligg der helt stille, ikke rør en muskel. Bare nyt.” Sier jeg før jeg begynner min oppdagelsesferd øverst på halsen hans.
Nå fikk jeg endelig muligheten til å nyte følelsen av kroppen hans under fingrene mine og smaken av han på leppene mine. Ikke et eneste område skulle glemmes eller overses. Alt var like viktig og like interessant. Jeg beveget meg sakte nedover kroppen hans, gjorde meg kjent med alt jeg møtte. Mens Steven kom med små forsiktige lyder, smakte jeg ivrig på brystvorten hans. Lot tungen min gli langsomt over den, rundt og rundt. Rispet litt med tennene og bet forsiktig. Det var tydelig at dette var noe han likte fordi stønnene ble litt høyere og han vred hodet fra side til side. Jeg dvelte lenge på hver enkelt brystvort, sørget for at vi begge var godt fornøyde før jeg beveget meg videre nedover magen hans. Når jeg kom til lemmet hans hadde jeg ingen problemer med å se eller kjenne hvor klar Steven var til å fortsette der jeg avbrøt han for et øyeblikk siden. Forsiktig, ikke for å komme for mye borti den svulmende ereksjonen hans lot jeg tungen slikke sin vei ned på den ene siden og opp på den andre siden før jeg fortsatte nedover kroppen hans. Dette ble møtt med stønning og iherdige protester fra Steven, men etter å ha dyttet han bakover igjen med et intenst og dypt kyss falt han igjen sånn omtrent til ro.
Nå konsentrerte jeg meg om beina hans. Kysset meg nedover det ene mens jeg knadde, masserte og følte meg fram med hendene og fingrene. Deretter fulgte jeg den samme prosedyren på veien opp det andre beinet. Innen jeg plasserte munnen min på lemmet hadde Steven store problemer med å ligge der uten å gjøre noe samtidig som jeg gjorde akkurat som jeg ønsket.
Til slutt fikk jeg endelig gjort noe jeg hadde drømt om lenge. Jeg omsluttet han med munnen min. Brukte leppene, tungen og tennene på samme måte han hadde gjort med meg, mens jeg sakte drev han høyere og nærmere orgasmens veldige bølger. Etter en stund forstod jeg at det ikke var lenge før han ikke klarte å holde igjen mer. Jeg beveget meg oppover, satte meg oppå han og tredde meg nedpå den nå enorme staven hans.
Med armene han i et gjerngrep rundt hoftene mine, red jeg han intenst og hardt til han til slutt skrek ut, spente seg og tømte seg igjen i meg for så å falle bakover i ren utmattelse.
Med de siste kreftene mine la jeg meg ned ved siden av Steven, det siste jeg registrete var at han dro opp glidelåsen, la armen sin rundt meg og visket stille i øret mitt.
“Det var helt utrolig, du er helt fantastisk.”
Det første jeg merket når jeg våknet utvilt neste morgen var ensomheten og stillheten. Plassen ved siden av meg i soveposen var tom og lydene som hadde ult rundt snøhulen i går kveld var nå borte.
Hvor var det blitt av Steven? Angret han på i går kveld? Hadde han rett å slett pakket sammen og reist? Det eneste utstyret hans jeg kunne se var soveposen jeg lå i og teppet jeg lå oppå.
Raskt kledde jeg på meg og krabbet ut av hulen, hvor jeg ble møtt av stikkende sol i øynene og en smilende Steven som stod noen meter unna meg og smurte skiene våre.
“God morgen, sovet godt? Skal bare smøre ferdig så kan jeg lage litt frokost. Etter at vi har spist kan vi så smått begynne å bevege oss av gårde.”
“Greit det, er det noe jeg kan hjelpe til med?” Spør jeg forsiktig, glad for at det ikke ser ut som han angrer på i går kveld.
“Nei da, bare sett deg ned og nyt solen, så ordner jeg med dette og sier ifra når frokosten er klar.”
En time senere var vi på vei ned bakken og tilbake til vårt normale liv.
