Buskene i hagen bugner av smårips. Vi bor midt i tjukkeste bykjerna, derfor er det deilig å ha dette fristedet i kolonihagen med massevis av blomster i små bed, frukttrær og bærbusker og gulrotsenger og jordbær i små renner.
Det er på slutten av bærsesongen og de store buskene våre bugner av disse artige, sure små bærene. Jeg elsker rips med vaniljesaus. Men jeg elsker også å plukke dem. Buskene står så tette at vi kan finne på masse tøys da. Selv om jeg som oftest må overtale kona til å tøyse. Og vil hun ikke tøyse, så gjør jeg det likevel.
Med hvert vårt spann (bøtte) og solkrem på ryggen står vi i bare solklærne og plukker småripsen vår. Den bitte lille hytta er stor nok til en dobbeltseng og et bitte lite kjøkken, og er ikke ment for annet enn det. Ikke mange er i kolonihagen når det regner, for de fleste liker å ha dette stedet for å sysle i hagen, noe de ikke kan gjøre i tjukkeste bykjerna. Slik som oss. Bunnen av bøtta blir dekket, sola varmer og jeg blir kåt. Kona står med ryggen til meg og plukker. Vi har fire busker som står i ring, og befinner oss ofte midt i ringen, slik som nå. Jeg strekker meg etter henne, kiler med en finger over trusesprekken mellom lett skrevende lår og oppnår reaksjon som forventet.
Hun hopper til så bærene danser i bøtta, snur seg og ser bestyrtet på meg.
– Hallo, sier hun. – Nabohytta er ikke tom altså, de kan se oss.
– Ikke mellom buskene, gliser jeg og går ned på knær. Jeg setter bøtta fort fra meg og grafser tak i trusestrikken til bikinibuksa før hun rekker å stikke av. Går hun unna nå, så blir strikken tøyd og det kan hun ikke fordra. Derfor; en – null til meg.
– Slipp, hveser kona og ser seg rundt mens hun forsøker å se uanfektet ut. Hun forsøker også å bende opp fingrene mine, et dødfødt forsøk.
– Nei, sier jeg. – Kom nærmere, ellers drar jeg i trusa di. Jeg har ei høne å plukke – med deg.
– Det er rips vi skal plukke. Slipp, din forbannede… hveser kona og blir rød i ansiktet, men klarer ikke å hindre munnen i å smile. Hun har ikke annet valg enn å komme nærmere til min ventende tunge, som er snill nok til å krabbe nærmere. Så drar jeg trusa hennes ned til anklene og stuper mellom lårene hennes, hvor sola har fått henne til å svette så det smaker litt salt og deilig. Hun beholder overdelen på, og det ser forbannet hissende ut når jeg gløtter opp og kjenner smaken av saftene hennes mellom leppene.
– Jasså, det er flere som høster inn markens grøde?
Kona skvetter og når hun snur seg rundt og ser på naboen, krabber jeg etter på knærne uten å slippe taket i musa hennes med tunga.
– Ja, hehe, jo da, mumler kona og jeg vet at hun rødmer dypt. Men det er ikke nubbesjans at nabohytta kan se meg slik vi står dekket av tette ripsbusker. – Man må jo benytte sjansen når sola er fremme.
– Jeg benytter i alle fall sjansen, tenker jeg og smiler mens jeg tvinger henne til å skreve litt mer. Får føling med klitten mot tungespissen og stønner lavt ved opplevelsen. Junior er knallhard, men jeg kan ikke gjøre stort med det når naboen står der. Eller? Jeg tar’n fram og runker med en hånd mens tunga jobber overtid og jeg smyger en finger opp i kona, som fortvilet står og småprater med naboen mens hun plukker smårips og håper at naboen skal forsvinne. Jeg merker det på rykningene rundt fingeren, og det blir våtere, hører pusten går fortere og tyngre. Langt borte hører jeg naboens stemme:
– Vi snakkes. Og deretter konas lettede sukk.
– …jah, vi gjør da det.
Kona venter i et par sekunder, så synker hun sammen i knærne så jeg mister kontakten med tunga. Men hun sikter bra. Rett ned på pikken glir hun og klemmer seg fast mens hun presser meg ned i gresset.
– Din kaldhjertede jævel, knurrer hun og ruller med hoftene så det synger i kroppen.
– Kaldhjertet? gisper jeg og holder rundt hoftene hennes mens underlivet begynner å leve sitt eget liv. – Jeg som er så varmblodig og heit akkurat nå.
– Takk, jeg merker det, mumler kona, bøyer seg ned og suger seg fast på halsen min, noe jeg ikke klarer å holde ut særlig lenge. Jeg klemmer rumpeballene til kona mens hun rir og stemmer imot mine bevegelser, knar pikken med melkende muskler like før hun kommer, og så må hun holde pusten for ikke å rope så naboen kommer tilbake.
Når det går for henne mellom småripsen, da spruter jeg. Klarer ikke holde igjen lenger, det er for deilig, for spennende. Tenk så mange mennesker som er i kolonihagen i dag, og her ligger vi midt mellom buskene våre og elsker for åpen himmel!
Når vi kommer til hektene igjen, stiger kona av og legger skvetten fra seg i gresset før hun smetter trusa på og skynder seg inn for å vaske vekk de siste rester av sæd. Jeg smiler fornøyd og fortsetter med småripsen på de store buskene. Jeg har jo allerede plukket ripsen i konas vesle busk.
