Iblant kan det kanskje føles slik??
Det var en solfylt morgen i skogen, og bjørnefamilien sto opp.
Veslebjørn rusler inn på kjøkkenet, setter seg ved bordet, titter ned i den lille skålen sin – og ser at den er tom!
* Hvem har spist opp grøten min? sutrer han.
Så kommer Pappabjørn inn på kjøkkenet, setter seg ved bordet, titter ned i den digre skålen sin – og ser at den er tom!
* Hvem har spist opp grøten min? drønner han.
Mammabjørn titter opp fra kjøkkenbenken og sier: – Herre min hatt, hvor ofte må vi gå gjennom dette?
Det var Mammabjørn som sto opp først.
Det var Mammabjørn som vekket alle dere andre.
Det var Mammabjørn som laget kaffe.
Det var Mammabjørn som tømte oppvaskmaskinen og ryddet alt på plass.
Det var Mammabjørn som gikk ut i morgenkulden for å hente avisen.
Det var Mammabjørn som dekket på bordet.
Det var Mammabjørn som slapp ut katten, tømte kattetoalettet og ga katten mat og vann.
Og nå, når dere omsider har kreket dere ut av dynene og parkert de sure trynene deres ved kjøkkenbordet… hør godt etter, for dette sier jeg
bare en gang til…
JEG HAR IKKE LAGET DEN HELVETES GRAUTEN ENNÅ!
