En bil høres i oppkjørselen. Remy drar meg opp fra fanget sitt og plasserer meg med en rødmende rumpe å sengekanten. Han tar tak i håret mitt og drar hodet forsiktig men bestemt bakover. «Nå kommer Marius og Andreas, så nå oppfører du deg! Jeg er lei av dette tullet ditt, og jeg forlanger respekt fra deg! Så fra nå av så skal du snakke høflig til meg! Hvis ikke så får jeg bare gjenta det jeg nettopp gjorde, til du lærer deg! Så, få på deg buksa og kom inn i stuen snart. Forstått?» Jeg nikker. «Ja Mester.» Det ringer på døra, og du går og åpner. Jeg lukker døra til soverommet og ser på rumpa mi i speilet. Den er rød over alt, og litt øverst på lårene. Det svir, og jeg legger de kalde hendene mine på hver sin side. Kjenner på den gode varmen en liten stund før jeg får på meg bukse og truse, tørker øynene og går ut.
«Ida, hent noen øl til oss. De står nederst i kjøleskapet.» Du ser på meg. Jeg kjenner med en gang trangen til å si nei. Slenge en frekk kommentar. Gjøre noe, som får frem det sexy sinte lynet i øynene dine. Skulle tro jeg kunne lære, jeg satt jo i benken og kjente rumpa mi svi ennå, men likevel… Kameratene dine var jo her, du ville aldri gjøre meg noe da… Jeg smilte så søtt jeg bare kunne og sa «kan du ikke bare hente dem selv vennen?» Du så kaldt på meg. «bare gjør det, nå! Okey?» «Neei.. jeg sitter så godt, bare vent litt, jeg går snart.» Jeg tør så vidt å møte blikket ditt etter setningen har falt. Når jeg til slutt ser opp, har jeg klart det. Øynene dine lyner mot meg. «Ida!» Sier du bare. Jeg reiser meg motvillig og går mot kjøkkenet, men passer på at du får med deg at jeg himler med øynene av deg til Andreas.
Kvelden går i lignende modus. Dere drikker noen øl, jeg har cider, uten å kjenne noe videre av det. Praten går løst, og jeg er kanskje litt for løsmunnet. Den ene frekke kommentaren etter den andre faller ut av munnen min og jeg ser du er irritert. Likevel klarer jeg ikke oppføre meg. Etter en stund ber du meg om å slenge en pizza i ovnen. Når jeg protesterer på dette også, er begeret fullt. Du reiser deg opp og går mot meg, tar tak i armen min og drar meg opp, som en liten unge, du tar tak i kinnene mine tommel og pekefinger, og klemmer til. «Nå er jeg lei Ida! Du har oppført deg totalt uakseptabelt i hele kveld, og jeg har fått nok! Gå på rommet med en gang, og bli der! Jeg kommer etterpå, og du kan være glad jeg ikke drar ned buksene dine her og nå! Ut med deg!» Jeg rødmer i hele fjeset, og skammer meg som bare det. Andreas og Marius kjenner oss så godt at de vet hvordan du behandler meg, så de ler bare.
Jeg skynder meg ut på soverommet, men lar dørene være åpne. Hører dere snakker sammen. Andreas spør deg hvorfor du ikke har fått skikk på meg ennå. Du svarer at du vet ikke, men du har vell ikke vert hardhendt nok. Men nå er det slutt! I kveld skal jeg få slik at jeg lærer meg å oppføre meg i lang fremtid! Jeg stykker når jeg hører ordene dine. Du har truet med å ta i bruk hårbørsten min i tre, om jeg ikke er snill, men det har aldri blitt noe med det. Så hører jeg Marius. «Du kan bare straffe henne nå Remy, å bli ferdig med det. La henne komme inn hit etterpå, da skjems hun nok, skal du se.» De flirer, jeg krymper meg. Så hører jeg svaret.. «Ja, det var ikke så dumt det, jeg gjør det. Så kommer jeg tilbake med henne etterpå. Jeg lar døra stå åpen, så får dere soundtracket! Hehe..» så hører jeg skrittene dine, ut av stuen, gjennom gangen, og til slutt inn i soverommet. Jeg sitter på sengekanten. Bena lett spredte, ansiktet senket respektfullt, og hendene på ryggen. Du stiller deg foran meg, og begynner å prate. «Du har vert utrolig slem i dag Ida, så nå får du ta konsekvensene! Jeg har sagt lenge nå at jeg kommer til å bruke hår børsten på deg om du ikke skjerper deg, og det gjør du jo ikke, så gå å hent den! Nå!» Jeg reiser meg og går inn på badet. Kommer snart inn igjen med børsten. Den er stor og ganske tung, i mørkt tre. Jeg gir den til deg, og du nikker fornøyd. Så trekker du frem pinnestolen fra hjørnet, og setter deg ned. «Trekk ned buksene og legg deg over knærne mine Ida. » Jeg drar litt på det. «Nå!» jeg knepper sakte opp knappene i de stramme jeansene. Trekker dem ned til anklene. Så plasserer jeg meg. Håndflatene i gulvet, bena litt spredt, tærne mine rekker akkurat nedi på den andre siden. Trusene mine er fremdeles på, mens du begynner å varme opp rumpa mi. Med harde, bestemte slag smekker du rumpa mi, høyre halvdel, venstre halvdel, høyre, venstre, høyre, til jeg kjenner varmen sprer seg. Så trekker du ned trusene mine til knærne, før du fortsetter videre med hånden. Systematisk, på samme sted, samme styrke og samme hastighet. Jeg begynner å ynke meg, det gjør vondt nå, det svir over hele rumpa, og jeg vrir meg. Prøver å blokke slagene med hendene mine, men lykkes ikke. Du gir meg bare noen ekstra slag øverst på innsiden av lårene mine, som svir enda verre.. etter et par minutter slutter du. Stryker meg over den tidligere solbrune, nå røde rumpa.. koser med meg, opp og ned på rumpa, på lårene, innsiden av lårene.. nesten helt opp, men ikke lenger.. «sånn, da er det klart for hårbørsten! 20 slag, tell høyt!» sier du strengt men mykt. Jeg protesterer ikke, kjenner på klumpen i halsen, og tårene som presser på, skammer meg for at du må bruke så mye tid på å straffe meg.. Det første slaget faller. Jeg teller høyt.. «En! Takk Mester!» «To! Takk Mester!» på ti tar du en pause. Nå renner tårene fra øynene mine. Du merker det, og jeg vet at du ikke liker å straffe meg. Derfor blir det så mye verre.. Du begynner igjen, og ved 15 slag gråter jeg stille. Likevel klarer jeg å telle og takke. Når du er ferdig slipper du børsten, og lar meg ligge en stund, mens du stryker meg over håret. Jeg får sette meg på fanget ditt, og roe meg ned litt, før jeg kneler foran deg, og kysser hånden din. «Takk for at du straffer meg Mester. Jeg lover å bli lydigere!» Du klapper meg på hodet, og knepper ned buksen din. Så får jeg suge den harde, gode pikken din, som har sprengt mot boxeren hele akten. Jeg suger godt og dypt, lar tungen hvirvle langs skaftet. Tar den helt ned i halsen, uten å bruke hender. Rett før du kommer, drar du håret mitt bakover, og spruter lenge på puppene mine. «flink jente! Gå å vask av sæden og kle deg, så kommer du inn her igjen.» Jeg gjør lydig som han sier. Når jeg kommer inn på soverommet, sier du at jeg skal være med inn i stuen, og beklage oppførselen min til Marius og Andreas. Jeg vil ikke i det hele tatt, men tør ikke protestere. I stuen sitter Marius og Andreas. Jeg kneler foran dem, og sier. «Beklager at jeg var frekk og ubehagelig tidligere. Min Mester har straffet meg, og det skal ikke gjenta seg. Unnskyld. » så ser jeg opp på deg, du nikker og smiler. Jeg får reise meg og stiller meg tett opptill Remy. Andreas spør hvordan rumpa til slemme jenter ser ut, etter de har fått ris. Jeg ser på Remy, som nikker. «vis dem da Ida.?» Skamfull snur jeg meg, knepper opp jeansen for andre gang, og drar ned den og trusen. «Nice jobb!» Skryter de, mens jeg står der rødmende, både i ansiktet og på rumpa. «Hehe, takk.» du smiler. «det holder ida, flink jente!» Så fikk jeg gå å sette meg igjen. Jeg sov på magen den natta, og på skolen mandag sved det enda når jeg satt, og gymtimen ble av en eller annen grunn skulket… Takk for meg
