Tove og Ove har vært kolleger i 8 år, lærere på en høyskole i en av Norges større byer. Begge er gift, men åpenbart begeistret for hver andre. De har gode samtaler gjerne flere ganger til dagen, hvis forholdene tillater det.
Nærheten dem i mellom er en kjærkommen spenning i hverdagen, samtidig som de er bevisst på å holde avstand nok slik at relasjonen ikke utvikler seg til et kjæresteforhold. Å utforske grensen mellom vennskap og kjæresteri har blitt en hverdagslek – som gir en følelse av liv og ungdom.
Ove og hans familie bor i et eldre hus med stor tomt. Nå på forsommeren arbeider han av og til hjemme – med oppgaveretting. Arbeidet går fortere unna når han kan drive på alene, avskjermet fra kontorets daglige rutiner. En tilleggsbonus er at han kan sitte ute i den godt avskjermete hagen og jobbe aldeles naken.
– Var du hjemme i går? – spør Tove under deres første luftepause – tirsdag morgen.
– Ja i går rettet jeg oppgave i hagen hele dagen, svarer Ove, og legger til … naken.
– Det hørtes herlig ut, dere er heldige som har så stor tomt.
Finværet varer, og noen dager seinere sier Tove på fleip,
– kanskje vi skulle rette oppgaver sammen en dag?
– Glimrende ide, svarer Ove, og så glipper det ut av han,
– du kan jo ta turen innom oss, så kan vi jobbe i hagen.
Han tror ikke sine egne ører, for Tove sier med et smil i øyekroken,
– send meg en SMS neste gang du har hjemmekontor så ser jeg om det passer.
Det er fredag, upåklagelig sommervær, og Ove jobber hjemme.
Han vil unne seg en lite flørt med Tove også i dag, og sender henne en SMS med beskjeden – Hjemmekontor i dag. Elsker deg, med ikke si det til noen.
– Han rigger seg til på sin yndlingsplass med en bunke oppgaver, penn, kaffe og vann, solkrem, et håndkle, strandstol og ellers ingen ting. Bortsett fra en shorts, i tilfelle det kommer uventet besøk.
– Arbeidet går unna, og han kjenner sola fyller ham med en god varme, som bare overgås av brisen som av og til legger turen innom og stryker ham over hele kroppen, og minner ham om at han er naken fra topp til tå.
Midt inni en litt traurig sekvens i en besvarelse, vekkes han av en stemme som sier, – Hei, hei!
Før han får summet seg står Tove der – smilende og lys levende.
Lukten av henne har allerede nådd fram til ham, og minner ham om kontoret, og alle gangene han kan kjenne at her har Tove nettopp vært. Det er for seint å kle på seg, og mens tankene flyr igjennom hodet hans, kommer Tove ham til unnsetning med å peke på strandstolen og spør: – Har dere flere slike?
To lave strandstoler med rette rygger og på plass, og mens Ove forsøker å summe seg og vil spørre henne om det er noe annet hun trenger, starter det han ikke tør tenke på, men nok har drømt om: Tove begynner å kle av seg: Den side tverrstripte bomullskolen er av, og henges over en hagebenk like ved. Sandalene følger etter, så de kritthvite buksene. Pulsen til Ove stiger mange hakk, og han ser en annen vei. Men synet av Tove i bare truse og BH står fast på netthinna og får pulsen til å stige ennå noen hakk.
Han hører at det jobbes videre med plagg, og like etter konstaterer Tove – Sånn ja.
Ove kaster et blikk til sider, og der sitter hun i strandstolen på sitt gule badehåndkle, i sin fulle nakne prakt.
Ove forsøker å ikke stirre, men er en skarp iakttaker når det gjelder kvinnekropper, og har lagret det vesentligste i løpet av noen sekunder. Innholdet i oppgaven han leste er nå visket ut av bevisstheten og erstattet av noe annet og langt mer hyggelig: Skikkelsen til ei lita kvinne med smale hofter og store, litt hengende bryster. Huden er rødbrun, med små føflekker her og der. Brystene og underliv er hvite, så Tove er tydelig vis ikke naturist til vanlig. I skrittet er hun velfrisert. Bare midt over prekken er det en stripe med korte, svarte hår.
Tove ser på ham med sitt spøkefulle smil, og sier:
– Til arbeid.
Og arbeidet blir det, en time eller så.
De tar en pause, og begynner sin sedvanlig hverdagsprat om detaljer bare de to forstår: arbeidet, familiesammenkomster under oppseiling, ungenes gjøren og laden osv .
– Så hyggelig at du kom, sier Ove.
– Kjekt du inviterte meg, svarer Tove. Her har dere det fint.
– Ja, her har vi det fint, … og du er fin.
Tove pleier respondere positivt på hans komplimenter, også denne gangen. Og han på sin side synes det er deilig å få satt ord på det han føler.
– Det er i orden at du ser på meg, hvis du synes jeg er fin, sier Tove, men bare du forteller hva du ser.
Ove føler lykken stige opp i seg, men blir betenkt og sier:
– Nå er det nok best vi passer oss så vi ikke går over streken.
Det blir stille ei stund, før Tove sier:
– Vi har aldri gått over streken før – har vi? Jeg lover å ikke ta deg fra kona di, hvis du lover å ikke ta meg fra mannen min.
– Ok, sier Ove, men da må jeg kunne se deg skikkelig.
Han legger seg på magen med ansiktet vendt mot Tove som nå har blitt en smule rødere og glinsende i huden.
Så begynner han:
– Den nesen er liten og søt, og passer perfekt i ditt ansikt.
Den understreker din evne til å være rett fram og tydelig.
Jeg har stor glede av å se på den når vi snakker sammen.
Tove fniser og tar seg på nesen.
-Den munnen er … ikke kjip. Når den smiler, føler jeg omtrent det samme som ved soloppgang. Jeg misunner mannen din som kan kysse den.
-Ja, hadde han nå gjort det! fleiper Tove.
– Det gjør han nok, sier Ove, hvis han er skikkelig mann.
– Ta av deg solbrillene. Sier Ove.
-De øynene er klare og intelligente, men også forsonene og snille.
Blikkene deres møtes et intenst øyeblikk. Ove føler han blir sugd inn i de brune øynene hennes, og senker blikket.
Ove ser på henne korte, glatte, svarte hår og sier,
– Det håret ligger nesten alltid som det skal, både når det er nyklippet og uklippet. Noen ganger er det i vase, og det er også bra. For da skjønner vi andre at du er en normalt menneske sånn som oss.
Tove ler høyt,
– hys!j sier Ove, her er naboer med lange ører. Skal vi bli enige om at du heretter skal du sitte muse stille – og kun får bevege deg når jeg gir deg lov til det?
– La oss prøve det, humrer Tove lavt. Men skal du ikke si noe om resten av meg også?
– Jo, men da må du la meg få se deg skikkelig, fleiper Ove. Det ville være en god begynnelse om du sluttet å holde hendene i kors, og sluttet å sitte som en strengt oppdratt frøken fra 1940 tallet.
Tove hadde holdt brystene sine opp ved å holde armene i kors, men åpner nå opp grepet og legger i stedet håndflatene sine oppå knærne. Samtidig beveget hun knærne litt fra hver andre slik at Ove får litt innsyn mellom lårene. Brystene henger nå fritt ned, og er på størrelse med appelsiner. Vortene i enden er vide, mørke og litt knudrete.
– Den halsen er ekspert på å sette fantasien min i sving. Mange ganger når vi snakker sammen, glemmer jeg meg nesten av og får lyst til å legge leppene inntil den. Men visste du – den tar seg nesten enda bedre ut når du har klær på? Da reflekterer den lyset fra brusene dine. Og dette har jeg kanskje ikke sagt før, men halsen din er den perfekte bakgrunn for det røde steinsmykket du kjøpte i Italia i fjor.
– Og de brystene ville jeg lengtet tilbake til – hvis jeg var sønnen din. Det gjør han kanskje også – hvis han husker smaken av morsmelk. Og den magen minner meg mest av alt om ei lita pute i ei seng i himmelen: Stram, brun og med fløyelsoverflate. Navlen kunne ikke blitt penere om du hadde festet en diamant i den. Men kanskje den hadde blitt interessant på en annen måte – med diamant i? Visste du – Tove – du kler godt å være naken!
Tove smiler en smule sjenert. Samtidig ser Ove at knærne hennes har kommet en god del lengre fra hver andre, slik at han kan se helt inn. Mellom de korte svarte hårene stritter klitoris optimistisk fram, og kjønnsleppene er en smule hovne og glinser i lag med resten av huden om minner ham om en tenksom munn.
– Det jeg ser på nå, kan kjenne stor lyst. Og når godfølelser er der, har det form som en orikde, og dufter som en rose, og smaker om mulig enda bedre på tunga.
Ove ser at Tove er i ferd med å bli opphisset. Pulsen pikker på spreng inni brystkassen et forplanter seg utover like til tærne og fingertuppene. Det virker som hun må anstrenge seg for å la være å bevege underlivet.
– Hva jeg ser nå må være det skjønneste et manneblikk kan se – i levende live. Så grei du er som gir meg dette øyeblikket, sier Ove som også har blitt opphisset og fått reisning.
Tove peker mot veska si og sier,
– Hent mobiltelefonen. Hvis det du ser er så vakkert, må det foreviges!
Ove er raskt på beina og tenker ikke på at lemmet hans står rett ut og penishodet titter optimistisk fram fra forhuden. Han knipser et par bilder med mobilkameraet, fra kort avstand, og kan ikke unngå å kjenner duften fra kjønnet hennes.
– Jeg tror vi stanser nå, sier Ove. Jeg har sett «mer enn hva øyet kan begjære», og må passe meg så ikke villdyret i meg tar overhånd.
– Du har antakelig rett, sier Tove.
De setter seg ned med arbeidet igjen, men det er vanskelig å samle seg. Ove kjenner også at magen brumler, og konstaterer at klokka er langt over lunchtid.
– Jeg begynner å bli sulten, sier han og ser mot verandadøra.
Tove nøler litt, før hun sier lavt: Jeg begynner å bli kåt…
– Ja tenk, det kunne jeg faktisk se – da øynene mine fikk drive elskov med deg.
Tove ser på ham og peker på kjønnet sitt og sier,
– Hvis du er sulten, så er det bare å forsyne seg, … vær så snill …
– Nei det ville iallfall være å gå over streken, utbryter Ove.
Men før han vet ordet av det, er han ute av strandstolen og godt plassert der han var: Hånda hans finner skjelvende fram til hennes orkide, og ansiktet hans er mindre enn 10 cm fra smørøyet. Velduften holder på å slå ham i svime, men han bevarer fatningen og begynner forsiktig, men bestemt å kjærtegne kjønnet hennes med høyre hånd. Klitoris er stor og stiv og ligger glad på plass mellom pekefingeren og tommelen. Den andre pekefingeren hans trenger seg forsiktig inn i skjeden. Her er det varmt, fuktig og helt glatt. Men pekefingeren møter litt motstand før kjønnet hennes tines helt. Der er g-punktet, vidunderlig ruglete og tilfreds med å bli tatt på. Han trekker pekefingeren ut og stryker henne over skjedeåpningen og over det myke partiet rundt, nedover til anus og opp igjen. Samtidig arbeider den andre hånda taktfast og bestemt med klitoris. Tove gir fra seg et kort ynk og, og ber forsiktig:
– Kan du ikke bruke tunga?
– Kan jeg ikke få smake munnen din først –svarer Ove, og strekker seg mot ansiktet henne. Hun slipper ham til, og de mater hver andre ei god stund. Hun er like ivrig som ham. Vil suger leppene hans inn, og tar villig mot tunga hans. Han søker blikket hennes, men øynene er lukket – som i søvn.
Tove vrir hodet til sides og griper hodet hans med begge hendene og fører det forsiktig, men bestemt ned mot skjødet.
– Vær så snill, slikk meg her og!
Ove lar seg ikke be to ganger. Tungespissen hilser på klitoris, og starter en intens runddans. Ove gjør sitt beste for å holde spyttet tilbake. Erfarer at friksjonen blir større da og at trykket mot mykheten hennes og metter hungeren hennes mer effektivt. Han stikker tunga inn i skjeden som nå har gitt all motstand opp, og kjenne en annen og enda mer vidunderlig smak! Samtidig søker blikket hans seg oppover mot navlen, mellom brystene, halsen og til ansiktet hennes. Han kjærtegner hoftene, magen, brystene og munnen hennes med hendene. Kroppen hennes spiller villig med den felles rytmen de har funnet fram til. Hun er gjennomvåt over det hele, og fra brystvortene og utover sprer et teppe av nupper seg ut over. Ove arbeider som en gal med tunga og hele munnen, og må besinne seg for ikke å glefse til med tennene. Slik holder de på i et uendelig øyeblikk – inntil Tove plutselig trekker seg skjelvende tilbake, og griper fatt i hodet hans igjen og løfter det opp mot sitt eget. Blikkene deres møtes, og ansiktene brister ut i en salig smil. Han vil kysse henne på munnen igjen, men hun vrir seg unna. Ove oppdager at han har hatt utløsning. Lemmet er vått og i ferd med å slapne av.
De summer seg og setter seg tilbake i strandstolene, uten at det blir sagt noe på ei stund.
Tove er den som bryter stillheten med å si
– Beklager at jeg ble så selvsentrert…,.
– Kjære deg, svarer Ove, hvis det er selvsentrert du var, er du det på en fin måte. Det er dessuten på tide du krever noe for deg sjøl, og jeg hadde uendelig stor tilfredshet som fikk gi. Jeg håper bare ikke at prisen for denne hendelsen er at vi ikke greier drive vennskapet vårt videre som før. Jeg er ikke alltid sikker på hva jeg vil i forhold til deg, ut over at jeg unner deg alt vel. Men hva jeg ikke vil er å miste vårt vennskap, eller at vi skal havne opp ii ekteskapelige problemer…
– Nei ikke la oss gjøre denne opplevelsen til et problem. Jeg tror heller ikke den vil bli det.
Mandag morgen møtes Tove og Ove på jobb. Hun stod der i kontordøra og inviterte ham ut på en røyk. Det var litt vanskelig å møte blikket hennes, men isen ble fort brutt og samtalen kom i gang som så mange ganger før.
– Takk for sist, sier han.
– I like måte, svarer Tove.
– Jeg tror vi skal vente ei stund med å lese oppgaver sammen igjen.
– Det tror jeg også, humrer han litt brydd.
I mellomtiden kan du kose deg med mobiltelefonen din, sier Tove.
På mobilen finne Ove en MMS med påskriften:
– Like før lunch! Vel bekomme, og god sommer.
