Cathy åpnet skapet og begynte å rydde ut matvarene som sto der. Det var lørdag morgen, og i motsetning til mannen sin Roman, likte hun bedre å gjøre husarbeid på lørdagene enn å glane på TV-en. Hun leste på en boks kikerter, som hadde gått ut på dato for over ett år siden, og slengte den i søpla.
Kaffen var ferdig, og Roman, som var kaffedrikkeren i huset, skjenket den i det romslige FBI-kruset som Cathy hatet. Men han ombestemte seg visst og omfavnet kvinnen sin bakfra. Hånden hans fanget hennes, og det glitret i ringene deres. Roman hvisket noe til henne.
Hun smilte for å undertrykke en løssluppen latter. «Det er bare halve sannheten,» svarte hun. Roman kjærtegnet den slanke, bare lille foten hennes med sin tennissokk – kledde. Han var alltid så pertentlig. Vel, ikke egentlig, bare mer pertentlig enn henne. Og det irriterte henne grenseløst at hun ikke kunne «straffe» ham for det. Så hun holdt et godt grep i det bølgende, svarte håret hans og lot ham ta henne med seg.
De var begge i slutten av tyveårene og hadde kjøpt sitt første hus. Sengen deres sto i stua, siden de hadde malt ferdig soverommet torsdagen før. Den var uoppredd, og fremdeles varm. Cathy gnaget på stoffet i den enkle, svarte genseren hans, og slikket på det til hun kjente smaken av huden hans gjennom det. Den var helt spesiell, og nå fikk den lystene til å murre langt der nede, bare helt forsiktig. Romans sterke, men hensynsfulle hender dro av henne den blå tunikaen og gjennomboret henne med blikket. Hun så på ham, hvor vakker og sterk han var, og hun fikk dårlig samvittighet da hun tenkte på hvor altfor sjeldent hun sa det til ham. Hun klemte seg inntil ham og kysset kjevelinjen hans. Lysten brant og tvang ham til å puste ut. Han dro av henne skjørtet hennes og kjente duften av kjønnet hennes, frekk og truseløs. Armen hans smøg seg rundt den bløte, runde magen hennes, og da hårene hans strøk over huden hennes, ble hun endelig våt. Roman la seg ned på den uryddige haugen av putene deres, og dro Cathy med seg. Hun palperte brystet hans med de pene neglene sine og kysset ham, slikkende små bevegelser. Han hadde nesten glemt hvor pirrende hun var, og han var nå så tent at han ikke var langt unna å træ henne over det tunge lemmet, rått og hensynsløst. Men hun var dronningen hans. Han måtte aldri feile henne. Hun eide ham.
Så forlot leppene hennes munnen hans, og hun dro dem nedover overkroppen og la dem på låret hans. Kjønnet hans lengtet etter hånden hennes, og hun tok det, og han kjente rislinger nedover ryggen. Det sto av seg selv, og det gyllenblonde håret hennes, uten svarte røtter, kilte ham bløtt. Leppene hennes og tungen lukket seg om det, og foten hans rykket. «Du er utrolig!» sukket han uten å tenke seg om.
«Halv sannhet, vennen min,» sa hun. Så stilte hun seg på knærne med ryggen mot ham, lente seg over og grep i sengekanten. Roman kjente duften av våt vulva igjen, salt, søt og deilig, og enda hun hatet det, dro han tungen hardt over den, og hun hikstet uten å klage. Han dro henne opp. Det steinharde lemmet møtte så vidt det glødende, kirsebærrøde kjønnet hennes. Roman, som nå forlot all fornuft, brennende kåt, slikket henne ømt i nakken. Cathy var sprengkåt, og pustet lettere og lettere. Huden på overarmene hennes brant, og som om han kunne lese tankene hennes, strøk han dem varsomt. Hjertet hennes banket hardt, og det mintes den gangen kjærligheten deres hadde vært forbudt. Brystvortene hennes trakk seg iltert sammen, og hun trykket baken sin mot lemmet hans. Den rå naturen i henne tok over for språkevnen og reduserte henne til et dyr.
Roman strøk fingrene med økende styrke over klitoris og gled så inn i den hete, plaskvåte åpningen. Cathy hikstet av begjær og hennes mann knurret nedi halsen som et eiesykt rovdyr. Det plutselige trykket fikk henne til å sprute heftig. Vannet hennes blandet seg med svetten, fuktet Romans hud og han begynte kaldsvetten av rå lyst selv. Han støtet både hardt og målrettet, og han holdt på å bli gal av å kjenne hvordan kroppen hennes svarte hans så feilfritt. Hun hvisket ting til ham også, vakre ord.
Så skjøv hun ham ned, la seg over ham og kysset ham. Det var en gammel vane fra den gangen de var følsomme tenåringer og egentlig litt redd for denne delen av livet deres sammen. Roman støtet med økende intensitet og fart og hun gispet av vill glede. Han kysset øret hennes og hvisket noe inn i det, men hun bare gjentok, «Halv sannhet.» Hun trakk seg sammen om lemmet og da svartnet det for øynene hennes. Det rislet først i innsidene av lårene hennes, sildret kaldt og elektrisk i føttene, og de varme, rennende bølgene gikk fra magen hennes og ut til brystvortene. Synet og lyden av den deilige kona fikk Roman til å følge hennes eksempel, og han skjøv seg lenger inn for å få nytelsen hennes til å vare lengst, lengst mulig. Han stønnet, og den dype stemmen hans fikk henne til å gispe, og så fylte han henne fra bunnen, opp og ut med glohet sæd.
Litt senere lå de tett sammen. Før pleide de aldri å gjøre det, for lystene og behovene deres var mye sterkere enn de sårbare unge sjelene deres. Cathy hadde pleid å snu seg vekk fra mannen sin hvis møtet med naturen ble for sterkt. Nå kysset han henne ømt, og kjente smaken av både henne og seg selv, for hun hadde «vasket» ham der han hadde sølt. Hun gned nesen sin mot hans. «Nå er alt helt sant,» sa hun glad. Roman våget ikke å sette spørsmål ved dommen hennes.
