Sliten, vannvittig sliten og allerede møkka lei franskmennene. Turen ned hadde gått greit fram til Charles DeGaulle, men der starta helvete. Ignorante franskmenn, lange køer og en utrolig varme gjorde at forsinkelsene fyrte opp utålmodigheten som gnister i tørt krutt. Etter endelig å ha kommet gjennom passkontrollen, ut av det verste menneskemylderet startet det som virkelig skulle fortone seg som et helvete. Metroen stod. Ikke bare stod den, men den kom til å bli stående hele denne uka jeg skulle tilbringe i Paris. Streik, de jævla franskmennene streika igjen. Nesten 30 graders varme og ingen metro. Hundretusenvis av franskmenn ute i trafikken. Som små eksplosiver raste de rundt i trafikken og lett antennelige over å ha blitt rammet av sin egen streik.Da jeg flere timer forsinket, kom inn på hotellrommet, ramlet jeg om på senga og ble liggende, som en fille noen hadde slengt fra seg i vanvareDet tok en stund før jeg fikk samlet meg såpass at jeg kom meg i dusjen. Det hjalp. Fikk barbert meg, og jeg tok også høvelen et par tak over pungen. Det er så godt. En nybarbert, glatt pung. Smurte meg inn med deilig lotion, og slang meg ned på senga igjen. Jeg hadde et flott rom med ett vindu og en balkongdør ut mot bakgården. Det var en sånn balkongdør uten balkong, men med et gjerde som man ofte ser folk henge teppene sine på når de skal luftes. Jeg trives med bakgårder. Det er ofte mer sjel i en bakgård enn på fasaden. Man kommer liksom mer under huden på stedet der man bor. Derfor hadde jeg også bedt om å få et rom med «utsikt». Denne bakgården likte jeg. Her kunne jeg sitte i vindusposten i timevis, røyke, la tankene flyte og se. Å se på folks gjøren og laden trives jeg med. En observatør uten deltakelse eller innflytelse. Naken lå jeg på rygg på senga og kjente trekken fra den åpne døra stryke over meg. Kremen gjorde at det ble litt kjølig, men ikke kaldt. Jeg døste av, og forsvant inn i en fargesprakende drømmetilværelse. En mykt duvende kvinnestemme nådde meg, og i en døs registrerte jeg at den gjorde noe med meg. Jeg ble varm, og bildene tok andre formasjoner. Ansikter dukket opp for mitt indre. Ansikter av kvinner jeg hadde elsket. Pikken min ble varm, den fyltes, satte seg i bevegelse. Den strakk seg litt lenger, så videt den seg ut, og forhuden gled sakte tilbake. Rolig løftet den seg fra pungen for så å vippe rundt og ligge opp over magen min. Det var godt. Jeg kjente at det var godt, selv om jeg nesten sov. Med dovne hender tok jeg tak rundt pungen og kjente hvordan den skrukket seg i hånden. Kremen gjorde det nybarberte lemmet glatt og deilig å kjenne på. Pikken struttet, og det randt blankt fra den. Jeg dro en finger over hodet, smurte den inn med det blanke. Hele hodet, nedover den tilbaketrukne forhuden som lå på glansens underside, nedover skaftet, helt til den skrukkete pungen. Hele pikken innsmurt. Jeg lå med hodet til siden og kom langsomt tilbake. Varm, kåt, og god. Jeg åpnet øynene og myste ut mot bakgården. Det sterke sollyset, reflektert i vindu og den lyse fasaden, blendet meg. Mens jeg lot blikket gli over villvin i blomst, rustne taknedløp og åpne vinduer ronket jeg meg selv rolig men med et godt tak rundt pikken. Det var en ubeskrivelig følelse….En kvinne står i balkongdøren sin midt imot, kanskje to etasjer opp. Hun røyker en sigarett, som sitter i et langt munnstykke, mens hun ser på meg. Direkte og uten blygsel ser hun på meg. Røyker og ser. Jeg skvetter til, en liten sjokkbølge rammer meg, og blodet forsvinner fra pikken. I en brøkdel av ett sekund bestemmer jeg meg for å fortsette, ta utfordringen hennes. For det er det hun gjør. Utfordrer meg til å gjøre meg ferdig. Ikke lenger alene for meg selv, men nå sammen med henne. Jeg blir kåtere enn noen gang. Varmen er mer intens enn noen gang før. Jeg brenner. Blodet fosser vilt og det brenner i meg. Jeg er nær ved å revne. Jeg ser på henne røyke. Hun suger i kraftig drag på munnstykket ekstremt vakker, med kraftig mørkt hår, skjørt, høye hæler på støvlettene og jeg legger merke til at hun puster tungt nå. Hun er kåt. Hun er så vakker som kun franske kvinner kan være. Akkurat nå tror jeg at jeg elsker henne.Hun holder blikket mitt, viker ikke en millimeter, men jeg vet at hun også ser på pikken min. Jeg ronker hurtigere nå, hardere, og jeg kjenner jeg nærmer meg, vil ikke, men jeg greier ikke å stoppe, redd hun skal forsvinne, gå, at jeg har misforstått. Men hun blir. Ser på meg, stille oppmuntrer hun meg. I et fyrverkeri av en eksplosjon revner jeg, går opp i bue og all min kraft skytes ut av meg, oppover, og på meg. Jeg ser på henne. Sigaretten slukket. Hun ser på meg, smiler svakt og jeg vet at det blir en fantastisk uke i Paris.
