At menn og kvinner noen ganger oppfatter ting helt forskjellig er en kjensgjerning de fleste av oss kjenner til.
Her bringer vi videre noe som ramlet inn på e-post til oss:
Hennes versjon av kvelden :
Han var veldig rar i går kveld. Vi hadde avtalt å treffes på en cafe og ta et glass vin eller noe. Jeg trodde det kanskje var min skyld fordi jeg hadde vært ute å handlet med jentene og glemte tiden og ble litt forsinket. Men han sa ikke noe om det.
Vi fant ikke tonen, han var fjern og taus, så jeg tenkte at det kanskje var bedre hvis vi dro et sted der vi kunne være litt for oss selv, så vi dro på en veldig romantisk restaurant.
Men fortsatt var han rar. Jeg prøvde å være blid, men var begynt å lure på om det var noe alvorlig som holdt på å skje.
Jeg spurte ham, men han påstod at det ikke var noe galt.
Men jeg var ikke sikker. På veien hjem fortalte jeg han at jeg elsket ham over alt på jord (i tilfelle han kanskje ikke var sikker).
Han tok armen rundt meg, men svarte ikke. Jeg ble ganske frustrert fordi jeg hadde jo håpet at han ville si det samme tilbake!
Endelig var vi hjemme og jeg var begynt å lure på om han vurderte å gjøre det slutt!
Jeg prøvde å få ham til å snakke, men han bare skrudde på tv’n. Da ga jeg opp og gikk og la meg.
Utrolig nok kom han etter, etter ca. 20 minutter.
Vi hadde sex, men han virket fortsatt fjern! Jeg hadde lyst til å bli rasende, men i stedet gråt jeg meg stille i søvn. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.
Jeg har mine sterke mistanker om at han har funnet seg en annen!
Hans versjon av kvelden :
Enga tapte …men jeg fikk jo meg et nummer da!
