Dagene er for korte, timene er ikke lange nok, sekundene springer jo fra meg.
Hjemkommst er sjelden forbundet med å kunne ta det med ro, men gudene skal vite at jeg var ikke forberedt på så mye styr denne gangen. Jeg er utrolig takknemmelig for at jeg har venner som lurer på om jeg er i livet! Tusen takk folkens dere er bare helt utrolige! Skal skrive mer når tiden bremser litt, men nå er det møte.
