Bindingsverk

En tøff uke på jobben lakker og lir mot slutten.
Det er fredag, og jeg er på vei hjem.
Hjem til et tomt hus, et hus der jeg selv må lage middag, og en haug på benken bestående av siste ukes oppvask står å venter på meg.
Håpet var at den bare skulle forsvinne, men det er desverre bare i de beste ungkars eventyrene den slags skjer.
Det er den vanlige fredagskøen, og der jeg glir ut fra bensinstasjonen på Grorud, etter å ha sneket meg forbi 500 meter med stillestående biler, med en båtis i hånden, lurer jeg på hva jeg skal finne på denne helgen.
Kanskje en bytur på lørdag, lenge siden sist jeg var med gutta ut.
På den annen side.. det evige peset med å finne noen å hoppe til køys med kler meg dårlig. For det første finner jeg ingen jeg vil til køys med og det kommer vel av det andre: jeg foretrekker å kjenne den jeg hopper til køys med.
Trafikken løsner litt når den passerer avkjøringen til Stovner, og humøret mitt blir straks et par hakk bedre.
Kanskje jeg skulle slå på tråden til min gamle venninne Line?
Har ikke snakket med henne på en stund, vel noen dager ihvertfall. Helt nøyaktig dreier det seg om 2 dager.. det føles lengre.
Kanskje hun ikke skal avgårde slik hun hadde regnet med denne helgen?
Men det er vel bare flere ungkars drømmer. Men det er lov å drømme er meg blitt fortalt. Husker ikke hvem som sa det først, men jeg hører det stadig vekk, akkurat som om folk går rundt og tror at jeg til enhver tid er verdens mest seriøse mann, som overhodet ikke har sans for humor, og som ikke er istand til å se ting fra den lyse siden.
Fordi om jeg kan være tankefull, og fundere mye, samt at jeg kanskje har det som enkelt vil kalle en sort, nesten på grensen til det makabre, sans for humor, så betyr ikke det at jeg er helt «lost in space»
Jeg har nesten bestemt meg for å ringe når jeg kjører opp foran huset.
Tanten i 2 etage er hjemme.
Hun er ikke tanten min, bare en leieboer, men jeg tenker allikevel på henne som «tanten»
Det første som slår meg når jeg åpner døra er at oppvasken er borte.
Min første tanke er at min kjære mor har vært på besøk, og fått et angst anfall når hun så oppvasken, og i et desperat forsøk på å kurere det så fjernet hun årsaken til anfallet.
Så kjenner jeg lukten.. svak, men allikevel følbar.
Jeg tar en ekstra kikk i gangen, har jeg oversett et par sko?
Det er den umiskjennelige, svake duften av Line.
Ingen sko som ikke er mine.
Jeg trekker pusten dypt igjen.. men den svake, søte, lukten er ikke lenger å kjenne.
Var nok fantasien som spilte meg et puss.
Får huske å ringe mor, og fortelle at bla-bla-bla.. det var ikke nødvendig å ta oppvasken.. takker .. osv.
Jeg vrenger av meg arbeidsklærne, hiver dem på stolen på kjøkkenet, så jeg vet hvor de er når jeg engang i løpet av helgen får rotet meg til å vaske dem.
Iført bare en truse tusler jeg igjennom stua, inn mot badet.
Jeg overså det nesten, og måtte skritte tilbake for å bli sikker.
To stearinlys brenner i seksjonen.
Og de er ikke brent siden i dag morges, så store stearinlys har ikke jeg.
Jeg blåser dem ut, og fortsetter ferden min inn imot dusjen.
Orker ikke å la tankene mine jobbe med den slags nå.. trenger en varm dusj.. trenger å la den harde strålen massere og løsne opp noen stive nakkemuskler.
Dusjen er akkurat så varm som jeg så for meg i bilkøen på veien hjem.
Strålen er akkurat så hard som jeg drømte om, og den har akkurat den befriende, avslappende følelsen jeg håpet på.
Jeg blir stående lenge.. tar meg tid til å barbere meg, både oppe og nede, koser litt med meg selv, og innser at det er for lenge siden jeg har fått meg et nummer.
Kanskje jeg skal bruke kvelden på å sitte for meg selv.. kose meg .. og ikke minst kose med meg selv.
Rene håndklær ligger klart. Det bringer meg tilbake til den virkelige verden, for de lå ikke der i dag morges. Jeg begynner å fundere svakt på hva jeg har gått glipp av imens jeg var hos den siste kunden. En koselig kunde, bevares, kaffe og kaker.
Men jeg har en mistanke om at det nok kunne vært mere givende og ha vært her, en å sitte å snakke med henne.
Tørker meg kjapt, og surrer håndkleet rundt livet, får sette på ovnen, så jeg får stekt meg en baguett om ikke annet.
Nå er det plutselig mørkt i stua.
Ihvertfall nesten mørkt.
De sterinlysene jeg blåste ut, har blusset opp igjen, og noen nye er tent.
Det freser fra komfyren, og en behagelig duft av nystekt kylling fyller rommet.
Jeg kikker ut mot kjøkkenet, og ser en bar rygg.. som går ned til en velformet rumpe som jeg kunne kjent igjen hvor som helst.
Fra den går det videre ned et par veldreide brune ben, som avsluttes i et par bare føtter som ber om å kysses.
Hele kroppen dreier rundt når hun hører meg komme tuslende på nakne føtter.
«Hei, lager litt mat til oss jeg»
Line
Naken, bortsett fra et forkle. Kan tenke meg mange overraskelser jeg ville satt mindre pris på en tidlig fredags kveld.
Trengte visst ikke å ringe deg i dag jeg.
Jeg smiler å går frem til deg, legger leppene mine imot dine, i et kort, varmt kyss.
Presser underlivet mitt imot deg, og du presser villig tilbake.
Jeg har mest lyst til å rive av deg forkle, legge deg på gulvet og begynne å kjærtegne kroppen din her og nå. Hoppe over hele maten, hoppe over alt snakket.. bare ta deg.. her.. og nå..
Med et raskt rykk flerrer du håndkleet av meg.
En myk varm hånd legger seg rundt ballene mine, og du kikker ned på hva jeg har imellom bena.
«Så glatt og fin den var da»
Jeg bare smiler og nikker.
«rør litt i sausen, så den ikke svir seg» sier du.
Jeg mistet sammenhengen et øyeblikk, men forstår det fort, når du glir ned på kne foran meg, og lar munnen din omslutte hele manndommen min.
Et lite sjokkert stønn slipper frem over leppene mine, før jeg husker at jeg må røre i sausen.
Ivrig konsentrerer jeg meg om den. Aldri har vel en saus blitt rørt så godt her i huset før.
Det varer, heldigvis må jeg vel nesten få si, ikke så lenge før du reiser deg opp å proklamere at det bare var en for smak på desserten, og i tilfelle jeg har glemt det, desserten er etter maten.
Du tar over kjeler, og panne igjen, og jeg blir stående bak deg litt, masserer nakken din og presser den nakne ryggen din mot brysten mitt. Lemmet mitt pulserer heftig mot hoften din, men du er for opptatt av matlagingen, eller later som om du er det, til å la deg merke av det.
Resignert tusler jeg inn på soverommet igjen, og finner et litt mere anstendig antrekk.
Nå tyder dagens meny på at det kanskje er litt bortkastet, men allikevel…
I siste liten husker jeg å ta på meg litt ekstra godlukt, tankene mine flakser som ei skadeskutt kråke, men den slags må man jo huske, når man har med en Kvinne med stor K å gjøre.. stor D også for den saks skyld.. D for Drømme.
Vel tilbake i stua, er maten på vei fra kjøkkenet til bordet.
Det dufter herlig.
Om duften er en nytelse er smaken ekstatisk.
Det er nesten så jeg glemmer normal høflighet, at jeg som vert, i den forstand at jeg tross alt bor her, og dermed har et visst ansvar for å holde en konversasjon gående.
På den annen side.. det er ikke høflig å snakke med mat i munnen.
En god, nesten søt hvit vin setter en ekstra spiss på maten, og jeg må innse at fordi om jeg trodde jeg var relativt dyktig på kjøkkenet, så har jeg møtt min overmann.
I en Kvinne.
Hvordan det enn har seg, vi spiser i nesten total taushet.
Men hver gang jeg møter blikket ditt så smiler du bredt, og jeg kjenner jeg blir varm innvendig, om det er deg, eller fantasien som ubevisst slipper seg løs skal være usagt.
Fullstendig klar over at det kan virke uhøflig å legge i seg, som om man aldri har sett mat før, gafler jeg i meg.. det er bare farlig godt, og jeg er farlig sulten.. på mat.. og på.. dessert
Jeg skyver siste rest fra meg, er ikke istand til å presse ned en bit til. Lener meg godt tilbake, og slapper av. Ser på deg spise opp din del.
Du skyver de siste restene ifra deg, og jeg spretter opp, og rydder det vekk.
På vei inn i stua igjen tar du tak rundt meg, legger armene rundt livet mitt, og biter meg forsiktig i øret.
«stå stille»
Et lett skjerf blir bundet for øynene mine, stramt nok til at jeg ikke kan se noe som helst, men hva gjør vel det, jeg har jo verdens beste førerhund.
En hånd glir under skjorta mi, stryker over brystet, før smidige fingre begynner å åpne knappene, en etter en.
Skjorten glir av meg, og jeg kjenner du beveger deg rundt meg.. stiller deg på kne foran meg.. jeg legger en hånd på hodet ditt, men du skyver den vekk..
Knappene i buksa spretter opp med knapt hørbare knepp. den glir ned, og du hjelper meg å skritte ut av bylten som blir liggende i en haug på gulvet.
Følsomme fingre kjærtegner bulen på trusa, klapper og koser.
En finger følger den pulserende blodåren på undersiden, før du begynner å runke den forsiktig igjennom stoffet.
Du reiser deg opp, og presser leppene dine imot mine.
Holder rundt meg.
Igjen prøver jeg å holde deg fast, og igjen skyver du hendene mine unna.
Den ene hånden din hviler bak nakken min, stryker de korte hårene oppover, og sender små kriblinger igjennom kroppen min, den andre slipper den stive pikken min ut i friluft, der den blir stående å vippe.
Med et godt tak rundt den leder du meg inn mot soverommet, du støtter meg slik at jeg ikke skal stange inn i et eller annet, eller falle og brekke noe.
Du leder meg ned på senga..
Jeg blir liggende på rygg, midt i senga..
Og du binder meg fast med flere skjerf.. først armene i hver sin stolpe, så bena.
Vi vet begge at jeg kan komme løs.. men vi vet også begge at jeg ikke vil komme løs..
Noen dråper med varm olje drypper sakte ned på brystet mitt.
Hver dråpe sender ilinger igjennom kroppen.
Fingre så legge som fjær begynner å smøre den utover.. sakte fordeles oljen utover brystet.. maven.. innsiden av lårene, og jeg kjenner noen fingre som så vidt stryker borti pikken min, før du fortsetter nedover gnir inn lårene…
Jeg stønner svakt, knapt hørbart, men den lille lyden rommer enorme mengder med nytelse.
Du setter den overskrevs over maven min, med ansiktet nedover mot tærne mine, presser kjønnet ditt mot meg og jeg kan kjenne varmen…
Og lar hendene gli oppover på innsiden av lårene.
Lar dem møtes rundt ballene mine, og koser forsiktig med dem.
Du glir litt lengre opp, blir sittende overskrevs på brystet mitt, og jeg gjør et desperat forsøk på å reise opp hodet, å rekke ned.. men fåfengt.
Så lang tunge har jeg ikke… du bøyer deg frem, og lar tunga gli over pikken.
Jeg trekker pusten, fort og hard, både av overraskelse og nytelse.
Du blir sittende helt stille før du gjør det igjen.
Igjen må jeg hive etter pusten.
Du reiser deg opp.. og går ut av rommet…
Etterlater meg funderende.. men ikke lenge.. en kald isbit på brystet forteller med all mulig tydelighet hvor du stakk..
Isbiten blir ledet av noen smekre fingre, og en utspekulert hjerne, som har satt som dagens mål : Pin å plag Terje.
Og jeg lar meg pine, ren nytelse, ren egoisme.
Isbiten glir ned, sirkler rundt pikken.. glir langs den.. under og helt ned til baksiden av ballene… før den blir borte.
En hånd retter opp pikken.. og et par varme lepper omslutter den.. og en varm tunge, og et par kalde isbiter stryker langs den. Isbitene smelter hurtig, og noen dråper isvann renner ned langs skaftet.. ned langs ballene og helt ned til rompa.. det kjennes som små nåler, og jeg presser underlivet mitt opp mot munnen din.
Du trekker deg ikke unna, men bare møter presset, tar hele kuken inn i munnen, stikker ut tungespissen, og lar den slikke roten av skaftet.
Igjen trekker du deg unna.. for så å sette et kne på hver side av hodet mitt.. presser lett imot de fastbundne armene mine.. før du senker deg litt ned.. duften er ikke å ta feil av.. bare et par cm over nesa mi venter et friskt, velsmakende kvinnekjønn.
Jeg bøyer opp nakken, og strekker frem tunga.. Og saftene dine fyller nesten munnen min.
Jeg slikker som besatt… nyter smaken.. og følelsen når du presser deg litt lengre ned, nesten som om du prøver å tre deg ned på tunga mi.. men ingenting varer evig, ei heller dette, etter noe som virker som alt for kort tid, glir du nedover.. finner pikken min med en hånd, og leder den inn i deg selv.
Trer den helt inn før du begynner å klemme på den med musklene i underlivet.. presser.. og begynner å ri meg.
Hardt og fort.. helt opp, nesten så den skvetter ut av deg, hver gang du er på toppen, for så å forsvinne dypt inn i deg igjen.
Ballene kjennes allerede ut som om de er klare for å eksplodere.. og lydene som du begynner å lage, lar seg nesten, men ikke helt, overdøve av de jeg lager.
Det er uansett nok til at stjernene begynner å samles foran øynene mine.. det blir fryktelig lyst under bindet..
For så å eksplodere, før et befriende, avslappende mørke senker seg over meg…