Som nevnt tidligere så var behandlingen slitsom og tok lang tid. 1 time pr. pasient var ikke uvanlig og siden mange leger hadde en stor mengde pasienter som krevde behandling, dukket behovet for effektivisering opp.
Menneskers kreativitet kjenner som kjent knapt noen grenser, ei heller i dette tilfellet….
Den enkleste og naturlig nok første måten å forenkle hele prosessen på var å få hjelp av «helsesøster» Ofte ble det slik at legen brukte kun en finger i kvinnens vagina, helsesøster tok seg så av den slitsomme og vanskelige massasjen.
Å la «helsesøster» ta seg av hele behandlingen var naturligvis utelukket, hun var ikke utdannet for slike krevende oppgaver!
Bruk av vann var en periode svært utbredt, vanligvis brukte man en eller annen form for dusjstråle, men dette medførte en del problemer.
Det største problemet var naturlig nok størrelsen på ett slikt apparat.
Man må ta i betraktning at på den tiden hadde man ikke røropplegg slik vi har i dag, så som oftest måtte man ta med pasienten til ett badested, dette kostet mye penger, både reise, mat og enkelte ganger overnatting, for ikke å snakke om all tiden som gikk med.
Tidsbesparende var det i hvert fall ikke!
Alle disse tingene tatt i betraktning, begrenset kundemassen betraktelig.
Det andre problemet var at man måtte ha en tank man fylte med vann, vannet rant så ut i en slange ( eller ble presset ut med håndkraft), men problemet oppsto når tanken var tom før kvinnen nådde sitt klimaks.
Da måtte tanken fylles opp på nytt, noe som tok litt tid, og som alle nå vet, dersom man tar en pause i stimuleringen av kvinnen, så tar det tid å bringe kvinnen opp til de tidligere høyder igjen.
Ikke alle vann apparatene på markedet jobbet med orgasmen som mål, noen brukte faktisk iskaldt vann for at kvinnen skulle miste lysten, istedenfor å få utløp for den!
Rundt 1840 ble allikevel en rekke forskjellige patenter utprøvd med varierende suksess.
Ingen av disse ble stående i lenger tid og denne behandlingsmåten forsvant helt i glemmeboken rundt 1870 når de første dampdrevne vibratorene kom på markedet.
I mellomtiden hadde det vært utprøvd enda en type maskin, nemlig en fotdreven variant av en vibrator, samt en opptrekkbar variant!
Innegn av disse ble noen store suksesser, selv om den fotdrevne fikk en ivrig tilhengerskare som laget en hel rekke forskjellige varianter. Blant annet ett helt bord, hvor kvinnen la seg ned, naken, hvor hun ble penetrert av en dildo som ble drevet opp og ned ved hjelp av ett avansert rem system og pedaler.
Menneskers kreativitet kjenner som sagt ingen grenser når det er noe nyttig man skal skape….
Du har kanskje sett at man kan få kjøpe dildoer, buttplugger og brystklemmer som gir små støt til den som bruker dem? Det er ingen ny patent, slike «elektrosjokk» ble brukt som en del av behandlingen allerede i 1890.
De første dampdrevne massasje apparatene som dukket opp, kom på markedet i 1869 og 1872. Den Amerikanske psykologen George Tyler pattenterte to maskiner, hans selv hadde designet og utviklet.
Disse maskinene var forståelig nok alt for store og kostbare til at ble vanlige på legekontorene rundt om kring, men de som fant plass i budsjettet for disse maskinene kunne melde om stor suksess.
Kort tid senere, dukket de første elektriske vibratoren opp på forskjellige legekontorer, og en lang historie nærmet seg slutten.
Lite ante de nok da om hvor populær vibratoren skulle bli blant oldebarna deres…..
Vibratoren ble første gang brukt i behandling på en pasient i 1878
Først rundt 1920 fant man en virkelig effektiv kur, selv om ikke alle aksepterte den: Onani.
Man kunne faktisk risikere å få beskjed om å gå hjem og onanere dersom man meldte seg for sin lokale lege med de før omtalte symptomene.
Vi kaller det, det endelige bevis på at onani er sunt.
