Vi kalte Jan Eddie «Tarzan» eller «Buskvekst», ett av to. Skoleelever kan være skikkelig ufine mot hverandre. Nei, det var ikke pent gjort. Men jeg kan forklare:
«Tarzan» passet på en prikk, du aner ikke noe om alt håret på brystet hans allerede i første gym! Ja ja, i første videregående! Overgrodd, han var en grobian! Og «Buskvekst»? Samme grunn, for Jan Eddie var nærmest dekket av hår…på brystet, armene og lårene. Rolf Just Nilsen – du husker ham kanskje – lagde en moroplate på sekstitallet og kalte en politiker for «Buskvekst». Jeg syntes navnet passet perfekt hver gang Jan Eddie hoppet og spratt rundt i gymnastikksalen! Du skulle sett ham i tauene! Ryggen hans var – heldigvis – nokså hårløs, altså ikke «totalt ape». Likevel, rumpa kunne kalles lodden, jeg så den i dusjen! Klassen delte seg; Noen av jentene syntes det var sexy, mens andre ikke kunne tenke seg Jan Eddie for noen pris. «Å ligge med ham blir som å ha sex med en gorilla», sa Beate høyt i skolegården mens mange hørte henne. Ikke Jan Eddie selv, han gikk for det meste alene. Lite sosial, for å skrive det med små bokstaver.
Men var han pen? Ja! Renskåret ansikt, litt firkantet; Sort hår med fall og tendens til krøller, en rett og liten nese og en sensuell munn. Og hva gir du meg? Kløft i haken! Høres ut som en homse når jeg skriver sånt, men Jan Eddie var såpass vakker at alle heterofile skolekamerater la merke til ham. Vi mistet kontakten mot slutten av gymnastiden, og fornyet vennskapet da han begynte å studere sosialøkonomi på Blindern. Møttes av og til, men aldri i helgene. Da gikk jeg på bar eller diskotek, mens Jan Eddie pakket ryggsekken og dyrket sin største hobby; Friluftsliv i Bærumsmarka…og i total ensomhet!
Og FOR en fornuftig-Per! Ikke noe studielån, nei. Bodde i en blokk sammen med en fraskilt mor og kjørte varebil om ettermiddagen og i helgene. Ja, egentlig brukte han sin egen gamle skrabb av en Opel, i tjeneste for en delikatesseforretning ved Majorstua. Glem hvilken, men kundene bodde i Holmenkollen eller på Ullerntoppen; Kresne bortskjemte folk som stappet i seg indrefilet og trøfler. Kjedelig diett, spør du meg, men dem om dèt!
Det siste huset på kjøreruten Holmenkollen – Voksenkollen var en gedigen arkitekttegnet villa med gress på taket og mange garasjer. Formidabel utsikt over Bogstadvannet og den kjære Bærumsmarka, og du kunne se langt ut mot Oslofjorden og Askerlandet. Hver gang Jan Eddie leverte kassen med matvarer ble han møtt av en hushjelp fra Sør-Amerika. Men ikke akkurat i dag. Han trykket på knappen, det sto «Löwer * Middlethon» på messingskiltet. Null respons. Satte kassen på trappen og ville kjøre da en drosje svingte inn i oppkjørselen. Ut kom en nydelig liten dame med sort kort hår, stilig sort og rød kjole og høye hæler. Solbriller, han kunne ikke se alt, men hun hadde en søt nese, høye kinnben og kyssemunn. Såpass fikk han da med seg. Drosjen rygget, hun kom mot ham, en anelse utstøtt, var vel hælene.
«Hvem er du»? Det lød gebrokkent, typisk engelsk eller amerikansk dame som hadde lært seg norsk.
Han måtte smile. «Å hei, jeg er Jan Eddie og leverer alltid varer her, men i dag er ingen hjemme».
«Jo, nå så! Jane Middlethon», sa damen og ga ham hånden. Så tok hun av seg solbrillene, hun hadde knallbrune øyne som smilte tilbake mot ham. Jan Eddie rakte fram kvitteringsblokken og sa «hyggelig, kan du undertegne her»?
«Du er ikke så snill å bære varene inn da»? Nå smilte ikke bare øynene, men hele ansiktet.
«Jo, selvsagt. Bare lås opp du».
Hun fomlet med to nøkler og et låsesystem. Han stusset, var hun litt pussa? Rett innenfor døren stanset hun og slo inn en kode, før de passerte en kjempehall og et par hangarer av noen stuer, på vei inn mot kjøkkenet. Kjente at han fikk hakeslipp av interiøret; Noen levde altså slik! I neste øyeblikk ble han litt irritert, sosialøkonomen slo til! Politisk bodde han til venstre og ønsket at godene på planeten skulle fordeles jevnere. Og likevel, kåken var flott, damen søt og Jan Eddie mildnet og ble hyggelig igjen. Plasserte kassen på en overdimensjonert kjøkkenbenk i marmor og smilte enda mer. «Så flott du har det her».
«Synes du? Hmmmm…vil du se huset»?
Hun gikk foran, litt ustøtt, tilbake mot en av stuene. Jan Eddie kom like bak. Plutselig var det som om hun vred den venstre foten og i neste øyeblikk falt hun mot gulvet! Han kastet seg fram, grep rundt hoftene bakfra og løftet henne opp mens hun ropte «oooohhhhh»!
«Huff da, har du smerter»?
«Au! Ja, jeg må ha vrikket foten, det gjør vondt»!
Uten å tenke bar han henne over på en sofa og plasserte henne halvt liggende, halvt sittende.
«Får jeg kjenne på foten din da, jeg kan førstehjelp og har snille fingre».
«Ja, kjenn etter, men ta det pent»!
«OK, men vi må plassere deg ordentlig først».
Han skilte bena hennes forsiktig og la den venstre foten oppå stuebordet. Tok skoen av, så mykt som mulig. Begynte å stryke nennsomt over ankelen. Hun lente seg tilbake og ynket seg, pustet tungt. Jan Eddie flyttet seg lenger inn på sofaputen, måtte skille bena litt mer. Fortsatte å stryke. For en myk hud! Nå havnet hendene beskyttende over ankelen, han smilte beroligende; «Du kjennes bra ut, jeg tror ikke noe er brukket. Og så fin og bløt hud du har»!
Sekundet etter kunne han ha bitt seg i tungen! Du sier ikke sånt til en luksuskunde som kjøper matvarer på gullvekt av deg! Men Jane bare smilte tilbake og hvisket at «det er godt når du tar på meg». Han eide ikke beherskelse der han satt inntil henne på sofaputen. Strøk oppover leggen med den ene hånden. Og alarm, kåt alarm! Buksene ble trange! Hun pustet tyngre og hvisket «stryk mer, stryk oppover». Bena flyttet seg så langt som mulig ut til hver side, han kunne ikke unngå det; Dér så han en liten sort truse innunder kjolen. Fingrene danset lett på låret og i neste øyeblikk kom en feminin hånd og trakk fingrene i retning av et veldig privat sted!
«Du», kom det på søtt gebrokkent norsk, «jeg blir jo kåt nå! Ta på meg»!
«Jammen……» Jan Eddie hikstet mens han kjente dongeribuksen bli plagsomt trangere, enda trangere…
«Det kommer ingen», hvisket hun, «kan vi kose? Jeg har fått litt mye champagne, men jeg vet hva jeg gjør, jeg vil kjenne mer av deg»!
Jan Eddie hørte bare sånn halvveis; Han var bortreist i egne hormoner og i en vanvittig situasjon med en ukjent dame, sånn cirka ti år eldre. Nå fløy armene av seg selv; Hårete og muskuløse, de skjøv kjolen oppover og trakk Jane lenger ned i sofaen, mot kanten av sitteputen. Han gled ned på knærne foran sofaen. I neste øyeblikk strøk fingre på hvert lår, oppover mot trusen. Dér fikk han en forsiktig finger langs åpningen, utenpå glatt silke. Jane kunne kjenne en hånd som trakk trusestrikken oppover mot navlen, trusen strammet seg og ble trangere, og så denne fingeren som strøk og presset! Hvisket «åh Gud» mens fingrene trykket seg videre innover. Hun skilte seg, åpnet seg under silken; Han kjente alt det varme og våte. «Ta den, ta den av», sa hun lavt, «og jeg har så lyst på deg»!
Jane kjente sin egen trusestrikk og myk våt silke som flyttet seg pirrende langsomt nedover lårene. Kjolen lå høyt over hoftene og hun sprikte automatisk mot denne søte fyren, på knærne foran henne. Nydelig! For en time siden satt hun halvfull med en venninne på Theatercafeen og klaget over ekteskap, separasjon, en kjip eks og mangel på sex. Nå kom deilige hårete armer inntil huden; Armer og myke fingre som nærmet seg de beste stedene. Hun slo ut i blomst, åpnet seg helt. Dér var en varm pust også; Lente seg bakover og kjente lystbølgene vibrere i kroppen mens hun ropte «skjønt» i en drømmetilstand. Og…hjelp, hva? En tungespiss, på åpningen, den dro henne mot stupet hun ville fly fra. Oj, enda mer hjelp, dobbelthjelp, dér berørte han klitten! Hun ropte ut, ikke mulig å være stille!
Jan Eddie var ikke mer tilregnelig enn Jane. Hun smakte søt og kåt dame, og tappen hennes vokste fram mens han slikket i sirkel; Rundt og rundt, av og til rett oppå. Da trykket han litt ekstra! Hoftene beveget seg, fingre med lange negler holdt hodet krampaktig fast. Følte seg veldig velkommen, og i ren glede sendte han to fingre inn i henne og lot dem vibrere mens tungen lekte videre. Alt ble våtere; Noen skrek hysterisk i en rykkende rytme, han kunne høre «aaahhhh, aaahhh, aaahhh» og føle heftige vibrasjoner! En snill liten bekk over ham og sofaen, og små hender fortsatte å holde hodet fast! Umulig å stanse, hun bølget med hoftene og fulgte slikkingen som om de danset tango. Ropte lykkelig mens tungen vandret hvileløst i sirkel rundt klitten. Endelig beveget han seg mildt unna. Skrikene ebbet ut. Reiste seg halvveis opp, tørket seg rundt munnen, strøk henne over kinnet og bøyde seg fram og kysset. Kysset én gang til, en slags myk jordbærmunn som smakte sex. Hivende pust; Hun så matt og bortreist ut! Søt, nydelig!
«Oj, du er skjønn», sa hun lavt, «du må bli her litt».
«Hvordan er foten, da», hvisket han tilbake. Smilte, la en hånd rundt ankelen.
«Jeg kjenner ingen ting, du mirakelmann. Can I have one more miracle?»?
«Mmmmm…vil du at vi skal være nakne sammen»?
Hun nikket og strøk hånden over brystet hans. «Ja, og du er jo nydelig! Var det Jan Eddie du het»?
«Jepp, men vennene mine kaller meg Tarzan! Hehe….me Tarzan»!
«Me Jane», ropte hun høyt og begynte å le! «Oh, Tarzan, carry me to the bedroom, I’ll show you the way»!
Akkompagnert av mer latter og «høyre», «venstre» og «opp her» bar han henne – hun var lett som en fjær – mot soverommet. Et gedigent rom med en stor dobbeltseng og dyre soveromsmøbler; Liten sittegruppe, eksklusive skap, store grønne planter, malerier, speil av gull. Vinduene vendte mot Bogstadvannet, gardinene var trukket fra. Ingen kunne se inn, totalt privatliv. De var høyt over Bogstad og Østernvann og den elskede Bærumsmarka! Han landet henne mykt oppå sengen og hun klynket, enda kåtere, mens hun pustet tungt igjen. Vred seg ut av kjolen og dro av seg BHen og høyre sko. Jan Eddie hadde bare sko, dongeri, T-skjorte og truse; Enkle plagg som ble borte på fem sekunder. Hun smilte da hun så hvor opphisset og stor han var, denne hårete fyren med det mørke håret og de dypblå, nesten svarte øynene. «Du Tarzan? Ikke gå deg bort i jungelen min», hvisket hun og pekte på en liten stripe med hår over den svulmende åpningen, «kom hit du, kom inn i meg»!
For et syn! Vakkert smilende ansikt, noen små søte rynker, nå lå hun på rygg i en gedigen seng og strakte armene mot ham. Jan Eddie handlet på dyrisk instinkt, senket seg ned over henne. Kjølige små hender grep rundt ham og førte ham på plass; Hun var kjempevåt og glatt, men temmelig trang. Trykket seg forsiktig inn mens han slikket brystvortene og kysset en slank hals. Liten dame, veldig ivrig, buktende, kroppen nærmest ristet mens han gled stadig tettere gjennom åpningen!
Jane kjente at Jan Eddie dyttet nye lystbølger gjennom kroppen hennes på vei inn! Så sinnssykt godt…over alt! Håret reiste seg og huden fikk nupper mens han kom mot bunnen og skjøv henne mot kanten. Nå gled han inn og ut, helt ubeskrivelig, hun hadde aldri kjent det sånn før! «Hjelp, det kommer til å gå, det kommer til å gå for meg», gjentok hun og fortsatte å smårope i bevegelsene hans. Følte at hun reiste fra madrassen og verden. Dér slo enda større bølger til, mens hun skrek og buktet seg mot denne herlige hårete fyren! I en bølgedal hørte hun en fjern stemme; «Bare slipp deg, jeg er Tarzan og jeg passer på», samtidig som hun fikk varm pust mot halsen. Og «oooohhhhhhh….hjelp»! Nye kjempebølger dro henne langt avsted!
Borte!
Jan Eddie skjønte at søte Jane reiste bort under ham mens han fortsatte med rolige og trykkende elskebevegelser! Hun var jo superopphisset! Skrek og buktet seg mens tynne armer tviholdt rundt ryggen hans. Nå skalv hun så voldsomt at han bremset. Små skjelv, litt pause, men så fortsatte bevegelsen igjen, kunne jo kjenne at hun ble med til neste fjelltopp! En rislende følelse startet i underlivet; Ikke mulig å stanse nå! Hun ropte «oooohhh….I love you» og da slapp han absolutt alt. Lyder, i munnen på hverandre, og sånn som hun fortsatte å tviholde rundt ryggen! En kjempeflytur…mens han sprutet flere ganger inn i henne! Endelig ble livet langsommere; Han lå nesten i ro og kysset mens han strøk på kinnet. Fortsatt kjente han hard kåthet; «Jeg går ikke ut av deg ennå», pustet han, «vi skal snakke mens vi har nærkontakt av første grad…og…så deilig du er»!
«Nei, det er DU som er deilig»!
De ble liggende og krangle kjærlig om hvem som var deiligst mens han holdt seg på plass; Hun kjente små skjelv og ilinger gå gjennom kroppen, ja, særlig når leppene hans var på skuldrene og halsen! Kysset ham tilbake, totalt slått ut av nye og sterke opplevelser. Dér var Tarzanøynene! Snille, men vent, kanskje litt skremte? «Du», hvisket hun, «du trenger ikke ha dårlig samvittighet. Navnet «Löwer» på postkassen er mannen min, men vi er snart separert, han holder på flytte ut. Og huset er mitt.».
«Å, du blir single? Flott, ja, jeg roter aldri med gifte damer, men…skal du bo her alene»?
Stort smil! «Nei, jeg skal bo her sammen med deg»!
Jan Eddie stivnet, men holdt maska. Her gikk det fort i svingene! Jo, gjerne en kjæreste, gjerne en av hennes type, gjerne noen år eldre også. Men et snobbemenneske, halvfull av sjampis midt på blanke dagen?
«Ikke tro noe galt, jeg ER vanskelig tilgjengelig, skal jeg si deg». Nå hvisket hun igjen. «Men du er bare så altfor deilig. Vi kan jo prøve å være sammen»?
«Ja, men du gjør meg nervøs! En Jane som har kjole og er halvfull…midt på formiddagen? Vi jungelmennesker er ikke vant til sånt»!
«Men er DU single, da»? Hun pustet og ventet. Og, ja, det var jo sant. Han måtte bare nikke.
*
I løpet av en ettermiddag og kveld elsket Jan Eddie og Jane mer enn de hadde gjort i løpet av de siste tre årene. Hun kunne ikke huske å ha hatt det så godt. Og faktisk ikke han heller; Så nydelig hun var, så responsiv! Som om hun ikke fikk nok. Og hun svarte så ærlig da de snakket mer sammen; Ja, hun savnet en kjæreste. Ja, nå ville hun ha ham; Hjertet ville, kroppen ville! Jo, hun drakk altfor mye akkurat nå; Nærmest hver dag, huff! Men…hun skulle skjerpe seg hvis de kunne være sammen. «Du må forandre på mer», sa Jan Eddie mildt, «jeg er friluftsmann og du trenger noen hvite dager; Bli med på en skogstur til uken»!
«Skogstur»? Mildt, søtt og litt gebrokkent. «Hvor»?
«Dit», sa Jan Eddie og pekte ut av vinduet; Ja, dér lå Brunkollen og Østernvann og ventet, langt under dem!
Syntes han kunne høre et ekko fra de kjente og kjære leirstedene. Som om skogen ropte «kom»! Jaja, både skogen…og hormonene!
*
I mer enn en uke teltet Jan Eddie «Tarzan» og nykjæresten Jane i en leir ved hans egen gapahuk, pokker i vold inne i Bærumsmarka. De slet seg vei inn til skjulestedene. Hun klarte seg greit i dongeri, støvler og T-skjorte; Ingen sminke, ingen sjampis, ingen stiletthæler. Og Jan Eddie bar tunge forsyninger mens han tenkte på Isak Sellanraa i «Markens grøde».
De to første nettene lå hun inntil ham og skalv på en mild avtenning fra dårlige alkoholvaner. Våknet utpå morgenkvisten, tørr i munnen og med bankende hjerte; Småfortvilet. Men dér! Dér kom «Tarzan» med friskt vann og varme kyss. «Skal hjelpe deg» hvisket han og kysset på halsen mens han kjælte over alt på henne. Han VAR jo skjønn! Vips! I neste øyeblikk lå hun oppå, oppå den hårete brystkassen, mens han strøk henne over håret og gled forsiktig inn. Hun kjente ham vokse, holde henne på baken og trykke seg inntil, og snart var bølgene i anmarsj! Han ga seg ikke; Gned og beveget seg ut og inn mens hun følte alle vibrasjoner som flammer fra underlivet og…ut til tærne! Ropte «å, jeg elsker deg» på rart norsk, ivrig og morgenlykkelig! «Vet du», hvisket han etterpå mens nesen hennes landet i gorillahårene på brystet, «i barndommen kalte noen meg for «Buskvekst», he he».
Forløsende latter. Gled ned i hvileposisjon. Og etterpå sovnet hun trygt på armen. Etter et par dager mistet Jane suget etter alkohol. Men skogslivet VAR uvant, hun ble vel kanskje litt forsiktig av alle dosene med frisk luft.
«Du er flink», sa Jan Eddie den tredje kvelden, «Men slipp deg mer løs, slapp av! Ikke glem det; «Me Tarzan, you Jane», vi er begge naturbarn i jungelen»!
Vakre brune øyne stirret på ham; De smilte og var med!
En kveld, det var vel gått nesten en uke, kom han tilbake til leirplassen med et lite knippe ørret. Plassen så BRA ut, Jane var blitt flink! Ja, hun hadde hugd mer ved! Ja, hun hadde gjort alt i stand, fått startet et voksent bål! Men hadde hun gjemt seg?
Og plutselig, bak noen busker, en lystig stemme; «Tarzan, ooaooaoooooaaahhh»!
Da han skjøv buskene til side sto hun med ansiktet inn mot et tre; Nydelig, tent, med bena fra hverandre, helt naken. Et naturbarn! Føttene hadde hun plassert på to kubber; Huden var brun og kroppen fristende. Hun snudde seg, smilte, skjøt baken ut og ropte en gang til; «You Tarzan, me Jane»!
Han var ute av shortsen og T-skjorten på tre komma null! Kom inntil bakfra, holdt rundt puppene hennes. Presset og roterte, ga henne viltre kyss på halsen. «Inn i meg, inn i meg», hvisket hun ivrig. Og dér gled han på plass og begynte å elske bakfra mens en Tarzanhånd dro over hoftene og maven for å leke forsiktig med klitten.
«Oj, nå ER du et nydelig naturbarn», han var halvt i svime, «og det er deilig å være Tarzan»!
Bevegelsene økte for alvor, villere og villere! De skrek i skogen begge to; Tarzan og Jane! Dypt inne i Bærumsmarka; Tosomme kjærester som fant sin jungel! Og enda en gang skalv de sammen, forløste seg sammen, og hun strakte armene i været og kroppen ut…som en kjælen katt!
Og søtt og gebrokkent kom yndlingsropet i reprise, og i naturlig lykkerus;
«You Tarzan, me Jane»!
