Det første man bør gjøre om man vurderer å få seg en ny hobby, er å sette seg litt inn i hva den nyervervede interessen omfatter. Det samme gjelder swinging. Før man kaster seg ut på dypt vann, bør man sette av litt tid slik at man i hvert fall har en viss formening om hva man er i ferd med å gi seg ut på. Fantasier er en ting, virkelighet noe helt annet….
Utrykket swinging stammer fra USA og ble første gang brukt sent 1950. Den første foreningen ble dannet i 1960 (the sexual freedom league i California). I løpet av de neste årene dukket det opp lignende foreninger over hele USA, godt hjulpet av hippietiden og slagordet «make love not war». Resten av verden fulgte etter, og i dag er det foreninger eller klubber for swingers i de fleste land. Det er ikke dermed sagt at denne typen aktiviteter er av nyere dato, romerne var f.eks. viden kjent for sin hang til enorme orgier og man kan jo bare gjette seg til at det var mangt et gift par som deltok der.
Swinging er en form for sosiale sammenkomster hvor sex på en eller annen måte spiller en rolle. Normalt så er det par som «swinger», men de fleste klubber gir også adgang til kvinner. For menn er det vanligvis atskillig vanskeligere å få adgang, dette har mye å gjøre med at kvinners bi-seksualitet er akseptert i miljøet i en helt annen grad enn mannlig biseksualitet. Derfor antar man at en kvinne kan være et tilskudd for begge parter i et par, imens en enslig mann på sin side, utelukkende vil konsentrere sin oppmerksomhet om en (eller flere) kvinne(r) og på den måte gi andre menn, som er der som par, en følelse av å være overflødige. Swinging kan foregå på mange steder, det kan være klubber hvor også selve aktiviteten foregår, eller det kan være en klubb hvor man treffer andre likesinnede, men hvor man ikke kan ha sex åpenlyst. I størrelse finnes det klubber spredd over hele verden som varierer i størrelse fra bitte små, til klubber på langt over 1000 kvm.
I Norge er det et begrenset utvalg av swingersklubber som er «åpne». Det finnes en i Oslo og en i Trondheim, men det er også det eneste. Det finnes også noen få private klubber som har jevnlige treff. De bytter på å være vertskap og det synes å fungere utmerket. Dette er mer vennskapsringer enn swingersklubber, og det kan være nesten umulig å komme med i en slik ring, om man da ikke skulle gå til det skritt å starte en selv. Men de fleste som swinger i Norge opererer helt på egen hånd, de har treff i eget hjem, kanskje med ett eller i høyden to vennepar, det er de samme menneskene som treffes hver gang og sex er ikke nødvendigvis «målet» med kvelden. Det kan like gjerne være hyggelig sosialt lag og god mat, samtidig som man hele tiden er klar over den seksuelle tenningen som hele tiden ligger i luften. Ofte har disse menneskene truffet hverandre via en kontaktannonse, Internett eller på en eller annen klubb.
